Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 24. 25. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 24
forholdsregler for å beskytte stavisolasjonen mot
feltkoncentrasjonen ved kanten av statorjernet. 1
den anledning blev mikanitisolasjonen, som i sporet
er 4,5 ram., øket til 10,5 mm. ved utgangen av sporet.
tilsvarende, dersom det skulde hende noe med dem,
for det annet ønsket man i enhver retning rikelige
maskiner, som til en viss grad kunde tilpasses andre
driftsforhold enn de man hadde oversikt over den
gang generatorene blev bestilt. Derved opstod en mikanitvulst på hver ende av
staven og for å undgå den sterke feltkonsentrasjon
ved kanten av statorjernet blev jernets potential
ført et stykke ut på disse vulster ved hjelp av
staniolbelegg rundt vulstene forbundet med stator
jernet.
Hvad spenningens størrelse angår vil man vel
for generatorer mellem 20 000 og 30 000 kVA. i
almindelighet velge denne av størrelsesorden 12 kV.
Generatorer for 12 kV. er riktignok kostbarere
enn 6 kV. maskiner, men transformatorer av denne
størrelse blir noe billigere og likeså apparat
anlegget. Hensynet til kortslutningsstrømmenes ter
miske og dynamiske virkning tilsier også valget av
den høiere spenning.
En omvikling av stavene med messingspiraler
inne i sporet for å opnå en jevnere feltfordeling
ved luftslissene inne i statoren viste sig ikke nød
vendig.
En spenning av 12 kV. er heller ikke for høi
til at man kan opnå en tilstrekkelig sikkerhet. Be
trakter man prøvespenningen efter våre egne nor
mer, de svenske og REM av 23 som föreskriver
2E + 5000 V. har riktignok en 12 kV. vikling noe
mindre sikkerhet enn en 6 kV. vikling —- 2,4 mot
2,8 — men efter de amerikanske, italienske og
engelske normer som föreskriver 2E + 1000 V. blir
forskjellen minimal.
Ved fastleggelsen av hårdheisgraden var der to
hensyn å ta i betraktning, for det første hensynet til
et stabilt parallellarbeide med de øvrige anlegg, for
det annet hensynet til kortslutningsstrøramenes
virkning særlig i eldre anlegg, hvor plassforholdcne
i apparatanleggene ikke tillot innbygning av nye
oljebrytere med tilstrekkelig brytningskapasitet.
For parallellarbeidets vedkomende fant man å
burde holde sig til den foreliggende situasjon og
ikke dimensjonere generatorene fortrinsvis med
tanke på en utvidet samkjøring, f .eks. med vest
landets eller svenske anlegg.
Man kunde opnå samme sikkerhet ved 12 kV.
som ved 6 kV. regnet efter våre egne normer ved
å forøke spolehodeavstandene, man behøvde ikke
derfor å øke isolasjonen på spolehodene, ti bereg
ningen utføres som om spolehodene var utført av
blankt kobber uten isolasjon. En økning av prøve
spenningen mot jern fører derfor til lengere spole
hoder, men da disse ved kortslutninger er en kilde
til mekaniske beskadigelser bør dette frarådes.
Hårdhetsgraden for generatorer og transforma
torer i Nore blev derfor valgt slik at linjen Nore—
Oslo under samkjøring med Solbergfoss ikke kom
mer til å arbeide så nær sin grenselast for plutselige
belastningsvariasjoner at eventuelle belastningsfor
andringer eller koblingsprosesser kan bringe anleg
gene til å falle fra hinannen. Man har da förutsatt
tilstrekkelig store og stive fasekompensatorer i Sme
stad.
Størrelsen av de plutselige belastningsvariasjoner
som kan ventes er vesentlig bestemt ved hvilke
primærkraftkilder man antar kan bli momentant
utkoblet. Av de forskjellige tilfelle, som i den anled
ning er undersøkt, viste det sig at det største belast
ningssving på en av Oslo-linjene vil inntre, dersom
fire generatorer i Nore arbeider over to parallelle
linjer på Oslo og én av disse linjer faller ut, mens
de fire generatorer forblir innkoblet. Belastnings
svinget på den annen linje vil med de valgte reak
tanser i generatorer og transformatorer fremdeles
ligge tilstrekkelig under Oslo-linjens grenselast for
plutselige belastningsvariasjoner.
Forholdet mellem de magnetiserende Ampére
vindinger i tomgang og i kortslutning med maksimal
strømmen er ca. 0,9 og spenningsstigningen 30 %
ved totalt avslag av 29 000 kVA. ved 12 kV. og cos
= 0,9, under forutsetning av konstant magnetisering
og oradreiningstall.
Av hensyn til den høie prøvespenning 2E +
6000 V., som var forlangt for Noregeneratorene, blev
der i fabrikken utført spenningsprøver med sam
menbyggede statorspoler anbragt i et rammeverk av
tre, foret med jernblikk, som forestilte en del av
statoren. Forsøkene viste nødvendigheten av visse
Der blev såvel i fabrikken som på anlegget fore
tatt en serie kortslutningsforsøk i forbindelse med
oscillografiske målinger — dels for å bestemme den
momentane kortslutningsstrøms størrelse — dels for
å kontrollere generatorens kortslutningssikkerhet.
Fig. 4.
338
I /ZinnfoHe
. /Band, % ubert.
/ /Mikamanschette
L ,
I11 I 1 II
lill il
i I I I I I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
