Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utgiver:
Organ for
E.T.T
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Ni 26. OSLO 15. SEPTEMBER 1929 42. AARG.
In nhold:
Varmekraft anlegg.
N.E.V. F.’s årsmøte 19. juni 1929.
Foredrag av professor Watzinger på
Norske Elektricitetsverkers Förening
Kronprinsensgate 19, Oslo
Norsk Elektroteknisk Förening
Norske Elektricitetsverkers Förening
Utkommer 3 gange månedlig til en pris av kr. 10.00 halvärlig, iberegnet postporto. Til utlandet under korsbånd kr. 13. 00 halvårlig
Betalingen erlegges forskudsvis Abonnementet er bindende, inntil opsigelse skjer. — Annonsepris; Pr. enhetsrute 42 mm. bred, 31 mm.
høi: Iste side av omslaget kr. 10.00, øvrige sider av omslaget og innvendig kr. 6.00—2.25 efter annonsens størrelse, plass og antall ganger
Varmekraftanlegg. Av professor Watzinger. — Nore kraftverks elektriske del. Av ingeniør Hjort. — Det Nordiske Ingeniørmøte
i Kjøbenhavn. — Den elektriske glødelampes 50-års jubileum. Av dipl.ing. Lars Berg. — Linje for teknisk fysikk ved Norges
tekniske høiskole. — N.E.F. — Personalia. — Kobber- og oljeuolering.
til kraftproduksjonen innenlands åpner utviklin
gen en mulighet for at fremstille energi i industri
elle anlegg sorn har värmebehov ved at utnytte
de dampmengder som trenges i fabrikatoriske øie
med (kokning, opvarmning, tørkning) i trykkom
rådet mellem kjeltrykket og det i fabrikasjonen
nødvendige damptrykk til energifremstilling.
Den moderne tekniske utvikling har innenfor
den industrielle produksjon, trafikken og bjemme
nes forsyning medført en betydelig økning av
energibehovet, og dermed fremtvunget en meget
vidtgående forbedring av kraftverkanleggenes øko
nomi. Denne viser sig i en forbedring av maskine
nes virkningsgrad, men fremfor alt i anleggenes
totale disposisjon under utnyttelse av de gunstigst
mulige betingelser m. h. til beliggenhet, råstoffor
syning, spillkraft- og spillvarmeutnyttelse og kom
binasjon mellem kraft- og varmeforsyning. Rasjo
naliseringsbestrebelsene viser sig ved alle kraft
verker — likegyldig om det dreier sig om vann
kraft eller om varmekraft, (basert på forbren
ning av kull av forskjellige kvalitet og oprindelse,
eller av olje), eller på utnyttelse av industriell
spillvarme.
Kraftproduksjon på denne basis er avhengig av et
tilstedeværende värmebehov, som begrenser de kraft
mengder som kan fremstilles. Da der hittil ikke er
offentliggjort tall som kan gi en orientering over
den kraftmengde som kan tenkes fremstillet som
mottryksenergi ved den förtiden innenfor den nor
ske industri i fabrikatoriske øiemed benyttede
dampmengde har jeg anmodet Norsk Dampkjelfor
ening om at utarbeide en sammenstilling over damp
forbruket ved de föreningen tilsluttede industrielle
anlegg. Av denne kan overslagsmessig beregnes at
den maksimale produksjonsmulighet av mottrykks
kraft er ca. 40 000 kW, av hvilken ca. 30 000 k\V
faller på papir- og celluloseindustrien, resten på
andre industrielle anlegg og meierier. Denne
maksimale kraftmengde som for tiden kan frem
stilles i Norge som mottrykksenergi er, sammen
lignet med den norske vannkraft, meget beskjeden,
men til gjengjeld föreligger .så gunstige økonomiske
betingelser for dens fremstilling, at vannkraftanlegg
kun undtagelsesvis er konkurransedyktig.
De opnådde økonomiske forbedringer er størst
på dampteknikkens område, og er her også mest
betydningsfull, da dampkraftverkene — interna
sjonalt betraktet — er det viktigste grunnlag for
energifremstillingen. Efter amerikanske kilder
dekkes 94 % av verdensbehovet med dampkraft og
6 % med vannkraft. Seiv om tallene ikke er helt
korrekte, viser de i hvert fall størrelsesorden.
Jeg bar på årsmøtet i Bergen ifjor forsøkt å gi
en oversikt over de teoretiske og praktiske grunnlag
for dampkraftenergiens produksjon, og omtalt de
vesentligste årsaker til den senkning i kraftfrem
stillingsutgiftene som vi har vært vidne til i de sist
forløpne år. På en i februar måned av varmeko
miteens medlemmer utført studiereise blev der
anledning til i detalj at studere utviklingen av
kraftproduksjonen ved karakteristiske anlegg og
verksteder i Tyskland og Schweiz, og ved deltagelse
i det store Hochdrucktagung i Mannheim, således
at vi nu kan supplere opgavene fra ifjor med tall
messig korrekte eksempler.
Jeg er i flere foredrag vedr. papirindustrien
kommet nærmere inn på de teoretiske og praktiske
grunnlag for energiproduksjonen ved mottrykks
damp og har vist at man ved større anlegg kan
komme ned i en produksjonspris av 0,6 til 0,7
øre/kW time, d. v. s. mindre enn 50 kr./k\V år,
bvis det dreier sig om industrielle anlegg som står
i døgndrift. Disse tall forutsetter en kullpris av
kr. 20 pr. tonn og 15 % av anleggsutgiftene til for
rentning, amortisasjon og vedlikehold. Som an
leggsutgifter regner man i dette tilfelle kun kraft
maskinen med generator, og kjeleånleggets mer
utgifter ved trykkøkning ovenfor et lavtrykks
Utviklingen av varmekraftanleggene har i dob
belt henseende interesse for Norge. Med hensyn
359
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
