- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
360

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1929 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1929, No. 26
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
energien som fordyrer dens anvendelse innenfor
enkelte industrigrener.
kjelcanlegg for fabrikasjonsdampen. Fig. 1 viser
hvordan anleggsutgiftene er avhengig av belastnin
gen og hvilke kjeltrykk viser sig økonomisk for
delaktig. De anførte tall for anleggsprisen inklude
rer bygninger og reserve, men ikke sjaltanlegget.
Bortfaller reserven, og kan der anvendes forhån
denværende bygninger til opstilling av anlegget,
blir anleggsutgiftene tilsvarende lavere. Varraefor
bruket utgjør ca. 1200 til 1400 kcal/kW time.
Prisen for mottrykkskraften blir mindre gun
stig, på grunn av den stigende kapitalkvote, hvis
det det industrielle anlegg kun står i dagdrift.
Ennvidere kan reservespørsraålet betinge en
fordyrelse. Baserer man nemlig energiforsynin
gen for en industribedrift utelukkende på damp
kraft, så er en reserve nødvendig. Denne kan ved
ombygning av bestående anlegg som regel med lett
het skaffes for kjelenes vedkommende, idet man
bibeholder det bestående lavtrykks-kjelanlegg.
På maskinsiden er erfaringsmessig 25 til 30 %
reserve nødvendig, som lettest kan skaffes ved op
stilling av 3 maskiner, 2 for den normale drift og
1 for reserve. Dette er dog økonomisk kun gjen
nemførlig, hvis fabrikkens samlede darapbebov er
forholdsvis stort. Ved mindre dampmengder må
man nøie sig med 1 driftsmaskin, og reservemaski
nen kan neppe utføres mindre enn denne.
Disse forhold er særlig ugunstige for bedrifter
som ikke kan sikre sig reservekraft fra et almin
delig kraftnett, men de kan bli vesentlig forbedret
hyis 2 eller flere nabobedrifter sammenfattes i en
felles kraft- og varmeforsyning. Ved den dermed
inntredende økning av dampmengden blir det sam
tidig mulig å anvende større damptrykk og dermed
forbedre anleggets økonomi ved økning av den
samlede produserbare energimengde. Det er megel
sannsynlig at utviklingen nettop vil bevege sig i den
retning, idet en varraeøkonomisk sammenfatning av
flere bedrifter samtidig kan utnyttes til en utligning
av kraft- og värmebehovet, som i enkelte bedrifter
ikke alltid står i det for varmeutnyttelsen gunstig
ste gjensidige forhold.
Dampturbinanlegg for mindre dampmengder, i
den størrelsesorden som föreligger i de fleste nor-
Den gjennemsnittlige produksjonspris av 50 kr,/
kW år for den ved fabrikken disponible energi ved
7000 driftstimer, er så lav og samtidig er kapital
utlegget for sådanne mottrykksanlegg så be
skjeden, at man må regne med at industrien — for
så vidt den ikke disponerer over eget kraftanlegg,
men må kjøpe energien — efterhvert vil gå over til
bygning av mottrykks-kraftanlegg når der allikevel
må foretas en modernisering eller utvidelse av de
nu bestående kjelinstallasjoner. Seiv ved fabrikker
som har egen vannkraft, kan det lønne sig å utnytte
dampkraften og å seige endel av vannkraftenergien.
Ved sammenligning av varmekraftprisen og
vannkraftprisen må man være opmerksom på, at
man ved mottrykksanlegg alltid vil forsøke å regulere
varme- og kraftbehovet således, at den produser
bare energimengde blir fullt utnyttet, mens man
ved innkjøp av vannkraftenergi efter en kW års
pris er nødt til å betale den max. energimengde,
likegyldig om den blir fullt utnyttet eller ikke. Det
er jo som tidligere fremhevet nettop den ringe
elastisitet med hensyn til beregning av vannkraft-
Fig. 1. Anleggsutgifter og økonomisk gunstigste kjeltrykk for
mottrykks dampanlegg avhengig av anleggets størrelse.
Fig. 2 og 3. Klemmeydelse i kWh pr. 1000 kg damp ved
forskjellig kjeltrykk og dampmengde.
Fig. 2
avhengig av inniredelsestrykket avhengig av dampmengden.
Fig- 3
360
:]BOO 1 I | I..-:-,:
M>0 \
* ;izi Jj m£•;i|-C:!
} :- h V/- kW- -n;- * •*~Trrr
|
’* ’fyS... 0 ,
I Z>loo Aw.; _ ,
: ! _.. .
250 . | 250rj—<
™%n t y*’ *%\
I J I
—W- 200 A,
J’ f |
> d* - -S
j ///>’ § f ato
-
/OO — S00 2o iTö — —::
$0 50 f -1
Q J /n ifrce/i bcifrj, /r/f / J>/o q JO ’nqde\ t fert /frmc
0 20 VO 60 80 /OO 0 20 W 60 So JOO

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0376.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free