Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 28
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
At man på dette beregningsgebet befinner sig på
høist usikker grunn sees best av den stadige revi
sjon og forandring som de forskjellige lands led
ningsnormer er underkastet, og at det først er i det
aller siste år, at to land som Sverige og Norge,
som allerede har en så vidt utstrakt kraftlednings
bygning bak sig, har fått noe i retning av uttøm
mende ledningsnormer.
redusert med rundt /s, og jeg regner at vi sparte
ca. kr. 1000 pr. km. i grunnerstatning på denne
måte, og det er verd å ta med.
Mange steder er skogen så meget verd, eller blir
i allfall under skjønn taksert så høit, at det kan
komme på tale å gjøre mastene så høie at man går
helt over tretoppene. Jeg har forsøkt det også, som
fig. 3 viser. Her blev strukket to masterekker med
en gang, så vi behøvet bare en smal gate på 5 m.
felles for alle 14 tråder, mens man ellers måtte hatt
et belte på 30—40 m., så i dette spesielle tilfelle
blev det økonomisk vinning, men vakkert er det
ikke.
Jeg kjenner jo arbeidet med de norske lednings
normer fra aller nærmeste hold, og kan meddele at
vi allerede tre ganger i løpet av de siste ti år har
hatt et utkast til sådanne fullt ferdig trykt, men er
så blitt opmerksom på enkelte detaljer som trengte
revisjon, og så har det ene trukket det annet med
sig til et nytt sett helt reviderte normer har vært
resultatet.
Apropos vakkert, så er det sørgelig å se hvor
disse brede kraftledningsgater skjemmer landskapet
og en ellers vakker utsikt. Men også her gjør den
ujevne gatebredde underverker. Det blir ikke de
skarpe rettskårne linjer som virker så brutale, og
de smalere deler skjenner av for de bredere og gjør
dem mindre synlig.
Jeg er kommet inn på normene såvidt omstende
lig fordi våre ledninger fra Nore er de første hvor
de nye retningslinjer delvis er ført ut i praksis.
Det viktigste ved våre nye norske normer er
for det første at vi omsider erkjenner de store sne
og islasters tilstedeværelse. Yi har på dette punkt
vært meget hemmet av våre offentlige forskrifter,
som jo er en høiere lov enn de mere privat avfattede
normer. Yi har derfor kviet oss i det lengste for å
avfatte normer som skulde stå i strid med for
skriftene, inntil vi nu fant at dette dog var bedrc
enn å komme op i de stadige inkonsekvenser vi nu
gjorde ved å søke å avpasse normene efter et uhold
bart. grunnlag. Jeg kan her i fig 4 vise hvorledes
nu helt lovlig opstrukne ledninger årvisst kan op
føre sig. Ledningen man her ser er i full drift
med 60 000 Volt. Snetykkelsen er 25—30 cm. og
veier antagelig ca. 8 kg. pr. m. Angående hvilke
maksimale sne- og istyngder der bør regnes med
kan der skrives mange bøker om uten å komme
saken nærmere. Det blir nærraest et økonomisk
spørsmål hvor høit man vil ta i, men at vi i hvert
fall må op i en størrelsesorden hvor företeelser som
det i fig. 4 viste ikke blir altfor dagligdagse före
teelser er dog klart.
Kraftledningsnormene.
Det synes å være en nokså almindelig opfatning,
ikke minst blandt seiv erfarne statistikere, at det å
beregne en kraftledning og dens forskjellige kon
struktive deler er en nokså enkel opgave. Man har
j.o sine faste forskrifter med fastlagde påkjenninger
og bestemte sikkerhetsgrader å gå efter, og da er
resten ren matematikk. Jo lenger man imidlertid
beskjeftiger sig med opgaven dess mere lærer man
dog å innse, at noe mere innviklet og statisk ube
stemmelig byggverk enn en kraftledning finnes der
ikke, og man kommer til slutt til innledningen til
den sande viden, nemlig erkjennelsen av at man
intet vet. De forhold som for en ledningskonstruk
sjon i almindelighet kan forutsettes å bli kritiske
lar sig nemlig i det hele ikke underkaste eksakte
beregninger, Mine erfaringer går i hvert fall ut på
at det ikke er de beregnbare, hvilende ekstralaster
som knekker master og traverser og bevirker led
ningsbrudd, men at det er de store sjokk med til
hørende frigjorte levende krefter og usymmetriske
belastninger som opstår når et enkelt spenn eller
en enkelt tråd kaster av sig sin snelast, som bevirker
de virkelige store sammenbrudd. De forhold som
da opstår lar sig selvsagt ikke tallmessig undersøke
og kan bare komme med i beregningen i form av
opkonstruerte belastninger, som litet har med de
reelt forekommende påkjenninger å bestille. Op
stillingen av sådanne fingerte belastninger er da for
målet med de forskjellige ledningsnormer, som da
også må leses og forståes på denne bakgrunn. De i
disse opstillede belastningsforutsetninger skal derfor
ikke ha til hensikt å være en naturtro gjengivelse
av hvad en kraftledning kan møte i sitt liv, men
kun gi et beregningsgrunnlag som erfaringsmessig
fører til rasjonelle konstruksjonen Jeg nevner
dette fordi jeg har støtt på mange vrangforestil
linger nettop på dette punkt, idet folk er tilbøielige
til å lese normene bokstavelig.
Det annet hovedpunkt er opstrekningen og led
ningenes nominelle sikkerhetsgrad mot brudd. Når
man som almindelig i de fleste land föreskriver at
påkjenningen i ledningen ved en «normal» (lav)
tilleggslast ikke må overskride en viss brøkdel av
bruddpåkjenningen, for eks. %, så regner de fleste
i farten at da har man 2,5 dobbelt sikkerhet mot
brudd. Nu er| i og for sig «sikkerhet» et høist
tvetydig begrep, da så mange tilfeldige og übe
stemmelige faktorer griper inn. Kaller vi imfdlertid
sikkerhetsgraden forholdet raeliem denne normale
tilleggslast og den ekstralast som skal til for å frem
bringe brudd, så antar denne alltid en langt større
verdi enn 2,5, idet ledningen gjennem sin strekk
forlengelse delvis avlaster sig seiv. Størrelsen blir
derfor høist variabel og avhengig av spennvidde,
ledningsmateriale og ledningstverrsnitt. Det er så
ledes meget almindelig at en ledning strukket med
denne nominelle sikkerhet av 2,5 kan tåle optil det
390
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
