Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eNv = — ENmmJu [sin (2 Q- v) cot - sin(2 Q-f v) co/] (8)
-;J2 Ö+ 1 7C(
sm — sm ——-
u _ _ 2 Q 2 Q _u
2(? +0 (20+i)n~ . 7T ~ *WJ
[sin (* Q I ) Ojt -f
2
-f- sin (i — 2Q) co/]
eNt = — Etfmaks ’ cos 2 Q cjt • sin co/
n 4
CjV " COS 2 (J, COt •
4 Tt
co/ —|——— sin 3 co/ -f- -y- sin 5 co/ -J~ • <
Efter endel raellemregning fåes:
722 , >
n 4Q2 —n2 km (2 Q v) — kivv (9)
Det som kan kalles sporovertonenes »hovedbølge»
blir da
hvor v gjennemløper rekken av de ulike tall..
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 32, 1929
For sporsvingninger med ordenstall 2 <2-f-f blir
viklingsfaktoren
Ved stjernekobling av trefasemaskiner försvinner
de harmoniske for v = 3, 9, 15 o, s. v. Forøvrig blir
for v 1 araplitudene av de e. m. k. for hver vinding
temmelig små, og de tilhørende viklingsfaktorer blir
i regelen også små. Disse bølger blir derfor uten
større betydning.
Siste faktor i dette uttrykk betegner i sin almin
delighet den n-te harmoniskes avhengighet av sitt or
denstall og periodetallet for sporinduksjonskurven. Det
sees at leddene med ordenstall og 2 Q —1
får særlig store amplituder.
Imidlertid fåes der bedre oversikt ved å innsette
rekkeutviklingen for c (co/) i lign. (4), hvilket gir:
Ved ovenstående utvikling er det förutsatt at spor
svingningenes induksjonskurve er en enkel cosinus
kurve med frekvens 2 Qf. Denne kurve kan imidlertid
inneholde forskjellige høiere harmoniske, også sådanne
av like ordenstall. Disse harmoniske gir tilsvarende
serier med overtoner av høiere orden i den e. m. k.-
kurve. »HovedbøIgene« for disse overtoner fremkommer
som interferens raellem svingningsparrene [4Q ~ i)f,
(6 <2 4p 1)f o. s. v. Viklingsfaktorene for disse er igjen
lik k~rz
Går vi nu over til det tilfelle at induksjonskurven
for glatt ankeroverflate er sinusformet, så får kurven
for feltets sporsvingninger en form som vist på fig. 3
(for enkelthets skyld er her valgt Q = 3 mot tidligere
0 = 6).
Denne »hovedbølge* består således av to harmo
niske svingninger med frekvens henh. (2 Q— 1)/ og
(2 <2 -f- i)f, uår maskinens grunnfrekvens er f. Disse
enkeltsvingninger og den resulterende *hovedbølge« er
fremslillet i fig. 2 kurve b og c.
Viklingsfaktoren for disse svingninger blir, når
sportallet pr. pol og fase er q\
Ved rotasjonen vil et flateelement av denne kurve
med konstant bredde dx forandre sin høide BNx og
dermed også sitt flateinnhold efter den samme sinus
lov som gjelder for den midlere induksjonskurve. Sum
men av alle de flateeleraenter som omfattes av en
vinding vil forandres på samme måte. Ankersporene
kan altså i dette tilfelle kun frembringe en e. m. k.
av grunnfrekvens. En lignende tankegang kan anstilles
for en vilkårlig harmonisk i feltkurven. Man får føl
gelig som almindelig regel, at ankersporene alene ikke
kan frembringe overtoner i den e. m. k.-kurve. Den
betreffende frekvens må allerede finnes som oversving
ning i feltkurven for glatt ankeroverflate.
De induserte e. m. k. av disse ordenstall adderer sig
altså for de forskjellige spor på samme måte som
grunnspenningene.
Videre får man bølger av høiere orden med den
almindelige form:
Når feltkurven inneholder alle mulig frekvenser,
således som det er tilfelle ved den rektangulære kurve
vi først betraktet, så vil ankersporene fremheve en
kelte av disse særlig sterkt i kurven for den e. m. k.
Fig. 3.
445
— ENmaks [sin (2 Q — 1 ) ojt —
2
— sin [2Q -j- 1) cot] •• (6)
BfU sin x
p r r p
Wiinn^iLTLfur^
1 Ån/ter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
