Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 5. 15. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 5, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
inntrær overslag mellem ledningene. Beregninger av
denne art er mig bekjent først utført av den komite
som forberedte de nye svenske luftlcdningsnormer,
innen hvilken igjen disse spesielle undersøkelser blev
utført av hr professor Veländer. Der utarbeidedes saa
kalte grensekurver, som mine ærede tilhørere sikkert
kjenner og som jeg derfor ikke gaar nærmere inn paa.
De gav som resultat at i all fall ved litt lengere spenn
vidder var anbringelse av ledningene i et horisontal
plan det gunstigste. Gikk man til en viss vertikalav
stand, saa kunde man ikke derved minske horisontal
avstanden men maatte tvertimot øke denne for aa ha
samme sikkerhet mot sammenslagning.
De betraktninger som har ført til vaar nyeste maste
type bygger videre paa disse beregninger. Jeg skal
ganske kort gjennemgaa det resonnement som ligger
til grunn for vaar bestemmelse av faseavstanden.
Naar en ledningskabel utsettes for vinn fra siden, vil
den naturligvis svinge ut i vinnretningen. Belegges
den med ekstralast av sne eller is, saa vil til aa be
gynne med vinnflaten vokse sterkere enn vekten,
hvorfor samme vinnstyrke bevirker en større utsving
ningsvinkel. Ved en viss belastning er utsvinget et
maksimum. Ved ytterligere økning av snelasten gaar
utsvingningen tilbake, fordi vekten, som jo øker med
kvadratet paa diameteren, da tiltar hurtigere enn vinn
flaten.
Er det saaledes paa det rene at staalaluminiumkabc
len byr paa betydelig fordel fremfor kobberet hvad
pilhøiden angaar, saa vil det neste spørsmaal med
hensyn til utformningen av mastene, anvcndbar
spennvidde osv. være hvilke faseavstande som kreves.
Ogsaa her gjelder det at for aa kunne foreta en sam
menligning maa man ha et rimelig grunnlag for be
dømmelsen. Paa intet punkt har kraftledningsbereg
ningene vært saa vilkaarlige og mangelfulle som naar
det gjelder faseavstanden. I litteraturen finnes angitt
en rekke empiriske formler for faseavstanden, de
fleste uten angivelse av om denne avstand skal velges
horisontal, vertikal eller skraa. Det skulde synes aa
være noksaa nærliggende at man her, som ved en
hver annen teknisk beregning, tok sitt utgangspunkt i
at de og de belastninger skal kunne taales uten at der
skjer noget galt, det vil i dette tilfele si uten at der
Tenk Dem nu i et spenn den ene kabel snefri, den
annen belagt med nettop den ekstralast som medfører
maksimalt utsving. Da viser det sig for litt lengere
spenn at innen praktiske grenser av mulig vertikal
avstand mellom ledningene, vil snebelegg i de tilstø
tende spenn alltid kunne faa disse to kabler til midt
i spennet aa henge i samme horisontalplan, eller rette
henge saadan at de ved utsvingning i vinnen kommer
i den ugunstigste gjensidige stilling. Men under den
forutsetning faar man følgende billede av sammen
slagningsrisikoen: Tenkes i fig. 10 den ene ledning an
bragt i origo, saa vil den annen ledning anbragt i en
horisontal avstand av f. eks. 1,96 m ved 350 m spenn
kunne utsettes for et vinntrykk paa 20 kg/m samtidig
med den ugunstigst mulige snelast uten at der skjer
sammenslag. Der er regnet med en sikkerhetsavstand
paa 60 cm som under disse forhold er ansett tilstrek
kelig ved en driftsspenning paa 132 kV. Innfører
man nu en viss vertikalavstand, saa maa samtidig
Fig. 8. Pilhøide ved + 40° samt ekstranedhengning ved
belastning i ett spenn. Kobberkabel 70 mm2 og ekvivalent
staalaluminiurakabel.
kabel.
Fig. 9. Pilhoide ved + 40° samt ekstraned
hengning ved belastning i ett spenn. Kobber
kabel 35 mm2 og ekvivalent staalahuninium-
Spenni//da/e / m
holdes samtidig med den ugunstigste kombinasjon av ekstralast.
Fig. 10. Faseavstande for staalaluminiurakabel nr 120 strukket som paa ledningen Nore
—Oslo. Den ene kabel tenkes anbragt i origo; diagrammet angir da for forskjellige
plaseringer av den annen kabel hvilke vindtrykk som uten sammenslagning kan ut-
65
| w —
° ~=’ /01Pj J01P ~4O0P
I=jF^5fe3ZZZZZ=
W 1 Zl —
? i i z x_A
< ~–-=A–-^f-A~z~
, __Z__Aj [i-AA-
*Z0 1— 1——— i-\ V-
* -——A - j -Ar^
-l -!- Fe-M. nr. 7D. j. I .’i : _| HZ
i- Cu\ 70 m/m2 . i _ 1_L ’ \
jTnliii I M I I i I I l±m
0 200 200 300 400
’ xS/oerinrie/a/e /m.
Iw \ i i n—n
> —
0 2v* ~Tcip
\ i
> KN,
- :=r : A ==
*"—r A—
— K—
q \ \
$ — 1 X—>,—
\r -’– Fe-/:i nr. 35 V~—
C.j 3S\ m/,v M _Z Z
\ \
20 —— -V—:
I ~
30 — Z[
0 /OO 200 300
/0 *J/m* 20 *J/m3 30 lJ/m*
111 1 rn jai \Å~\/\V\7/77mzi~ai
Azz 7_ .L t /Z_7 Z 7Z_
ZZZ ZZ/x/A
z.–/Af^-Z-A-
2. —zzz-xA-AAz–-7iA—
iiii / / / c // %/ t/
T
h’t.1*,}~! / , // / /
—z 7
x/f~ /&/ -7 f 7~
. -JiL 1 w-/ / z
L-L1—2—7—i—-L’—J-a yL /.
77ii, t 7 7 7 7
- :7.’A/7-:;/- -i
i i i/ 7 .7 v / /
i~r-i rf—f—7) —) / / —
g,ll \i\i \i \i/\ / 171 /I .k..L i I.1 . . I
0m ioo 2.00 3-00 4os sOO é.04-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
