Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 8. 15. mars 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kvantum som vilde medgått ved de elektriserte bane
strekninger om de var drevet med damp.
Energiforbruk , ,
’ i,wh lilsvarende
„ , . , 1 , . kulkvantum
Banestrekning enfaset veksel
b , 1 tonn
strøm
ca. ca.
*
Notodden—Tinnoset . . 850 000 1 800
Narvik—Riksgrensen . . 6 400 000 13 400
48 000
*
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 8
berg belästes med en strømutgift som er omtrent det
dobbelte av hvad den burde være og vil bli når der
kan avses midler til fortsatt elektrisering i Drammen
distrikt.
bindelse med Statsbanenes stående rangerbanegårder i
Narvik, som Bolaget har besluttet å elektrisere (ca. 30
km, spor skal utstyres med kontaktledning). For ran
geringen regner Bolaget med et enfaset energiforbruk
av op til 3 mill. kWh pr. år.
3) Strømtilførselen til strekningen Oslo-Lillestrøm
skjer delvis fra Hakavik kraftanlegg og delvis fra Rå
nåsfoss. Herved opnås bl. a. at Statsbanene hjelper til
å utnytte vannføringsforholdene i Glomma og Hakavik
på den for disse anlegg mest rasjonelle måte. I de
vannfattige vintermåneder tas minst mulig strøm fra
Rånåsfoss — da trekkes der på magasinene i Hakavik.
I flomtiden i Glomma og hele sommeren for øvrig er
der anledning til å spare på magasinene i Hakavik,
og i steden trekke så meget mere fra Rånåsfoss.
Statsbanenes samlede energiforbruk for de elektriserte
banestrekninger i driftsåret 1928—1929 fremgår av
nedenstående tabell. I denne er der kun angitt den
energimengde som medgikk til togenes fremdrift, samt
for Drammensbanens vedkommende til elektrisk tog
opvarmning. Derimot er de biforbruk — belysning, op
opvarmning, motordrift etc. — som Statsbanene leverer
energi til fra sine kontaktledningsanlegg holdt utenfor.
Videre er der i tabellen angitt det omtrentlige kull-
For å opnå samarbeide mellem enfaseanlegget Ha
kavik og trefaseanlegget Rånåsfoss har Statsbanene ved
Alnabru stasjon en omformerstasjon med en asynkron
trefase-enfase-omforraer med en kontinuerlig ydelse av
3000 kW. Trefasestrømmen fra Rånåsfoss tilføres gjen
nem anleggets 50 000 Volt ledning og nedtransformeres
til 6000 Volt. På enfasesiden er der etablert forbin
delse mellem kontaktledningsanleggene, idet disse ved
15000 Volts jordkabler er forbundet med hverandre
på Oslo 0. og Oslo V. Gjennem denne forbindelse av
kontaktledningsanleggene er der skapt den reserve, at
Drammensbanen i tilfelle kan tilføres kraft fra Alnabru
(Rånåsfoss) og strekningen Oslo—Lillestrøm sådan fra
Asker transformatorstasjon. Plassen tillåter ikke her en
nærmere omtale av dette interessante anlegg.
Elektrisering av den sterkt trafikerte strekning Oslo—
Ski, som ikke minst av hensyn til lokaltrafikken til de
tett bebyggede strøk langs strekningen formenes å by
store fordeler, vil kunne iverksettes ved tilknytning til
omformeranlegget på Alnabru og enfaseforbindelsen til
Drammensbanen. Der vil således for elektrisk drift
mellem Oslo og Ski ikke tiltrenges noe nyanlegg av
hensyn til strømforsyningen; de forhåndenværende an
legg rekker til. Herved vil elektriseringen av denne
strekning innskrenkes til i det vesentlige kontaktled
ningsanlegg og lokomotiver (eventuelt delvis motor
vogner).
Til denne tabell er å bemerke, at der på strek
ningen Drammen—Kongsberg i terminen 1928/29 kun
var etablert delvis elektrisk drift, at elektrisk tog
opvarmning ennu ikke var innført på lokaltogene
mellem Oslo—Lillestrøm og at der var 2 måneders
streik i grubene i Kiiruna. Tar man hensyn hertil
og til den økede malmtransport som er bebudet på
Ofotbanen vil det samlede årlige enfase kWh-forbruk
øke til ca. 30,5 mill., hvad der motsvarer et kullforbruk
av ca. 60 000 tonn.
4) For Ofotbanen (Narvik—Riksgrensen) leveres
foreløbig kraft fra det svenske kraftverk Porjus, som
også forsyner den tilstøtende svenske malmbane. Kraf
ten overføres med 80 000 Volt og 15 per. og nedtrans
formeres i to Statsbanene tilhørende transformatorsta
sjoner i henholdsvis Hundalen og Narvik til kontakt
ledningsspenning. I Hundalen er der installert 2 stykker
transformatorer hver med en kontinuerlig ydelse av
1500 kW og i Narvik transformatorstasjon 3 sådanne.
Fra Narvik transformatorstasjon uttas også enfasestrøm
til en omformerstasjon i Narvik med 2 omformere på
tilsammen ca. 2700 kVA kontinuerlig ydelse. Fra denne
stasjon leveres trefase-industristrøm til jernbanens yerk
steder og frem for alt til Malmbolagets knuseverk m. m.
I 1929 blev der levert ca. 5,7 mill. kWh trefasestrøm
fra omformeranlegget.
Som sammenligning kan anføres at Statsbanenes
samlede kullforbruk til fremdrift av tog og togopvarmning
i terminen 1928/29 var ca. 180000 tonn. Det vil
således sees, at de hitinntil foretatte elektriseringer ved
Statsbanene representerer en ikke ubetydelig minskning
i Statsbanenes samlede kullforbruk.
Av elektriske lokomotiver har Statsbanene foruten
2 akkumulator-lokomotiver følgende som i nedenstående
tabell er opført for de respektive banestrekninger de
er tildelt.
Videre vil der også senere bli levert enfasestrøm
fra Narvik transformatorstasjon til malmbolagets i for-
Sum 24 000 000
96
Oslo—Bragerøen 9 400 000 17 500
Drammen—Kongsberg .
Oslo—Lillestrøm
390 000
6 960 000
800
14 500
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0132.html
