- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 43. Årg. 1930 /
137

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

yl
V= KIZa tgh ?-
hvor K = en faktor som bl. a. inneholder den indtflt-

*


No. 11, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ninger — f. eks.. telegrafledninger — må naturligvis
tas i betraktning. Enfasebanenes strøm skaffer imidlertid
større vanskeligheter enn deres spenning fordi induk
sjonsvirkningens avhengighet av avstanden mellem de
to ledningsslag følger en logaritmisk lov. Og en kraftig
induksjonsvirkning har man naturligvis ved en kraft
ledning hvis ene pol er jordet i hele sin lengde.
Denne induksjonsvirkning resulterer i at en telefon
ledning i nærheten får en viss spenning mot jord, som
fig. 6 antyder og denne spenning kan da ved kort-’
slutninger bli så stor at ledningen blir farlig å berøre
hvis den ikke er utstyrt med overspenningsavledere.
Trer disse i virksomhet er riktignok den farlige
spenning bortledet, men til gjengjeld får man et bra
smell i telefonen fordi overspenningssikringene i almin
delighet ikke trer i funksjon samtidig i begge linje
grener.
En følge av at også det elektriske enfaselokomotiv
har kommutatormotorer er at kontaktledningsstrømmen
er rik på oversvingninger, hvis induksjonsvirkning i en
telefonlinje under visse betingelser blir hørbare og
generende for tale-overføringen. Man vil senere berøre
dette nærmere.
Her må bare innskytes at de induksjonsverdier som
fig. 5 viste er helt lokale, og resultatene kan i andre
tilfelle være både bedre og værre alt efter som grunn
forholdene virker på returstrømmene i jorden. Et in
duksjonsforsøk vil derfor ikke kunne reproduseres med
samme resultat på to forskjellige steder hvor de geo
grafiske og geologiske forhold ikke er absolut like. .
Efter disse orienterende bemerkninger om svakstrøms
forstyrrelsenes årsak vil man i neste avsnitt betrakte
deres virkning. Denne er forsåvidt allerede berørt,
idet man har nevnt at der finner sted en viss influens
eller induksjon, og tallverdier for de spenninger som
derved overføres på svakstrømsledningene er også an
gitt. Influensvirkningen fra en normal 3-faseledning er
vel i de fleste tilfelle minimal og behøver neppe be
handles som et ålment forekomraende fenomen. Hvad
angår enfasebanenes betydning i så henseende må
bemerkes at den influerte spenning jo synker raskt
ved voksende avstand til svakstrømsledningene, og i
almindelighet vil disse neppe ligge så nær banen at
de antar farlige spenninger, jernbanens egne ledninger
undtatt. Man vil derfor kun nevne at hvor der måtte
være influensvirkning i et svakstrømsanlegg vil deii
ytre sig på samme måte som induksjonsvirkningen,
nemlig ved å fremkalle en viss linjestøi.
Induksjonsfenomet er derimot det som yolder mest
besvær, så vi skal her ofre oss mere for studiet av
dets virkninger. Som antydet i fig. 6 vil en isolert
ledning som utsettes for induksjon fra en parallelt
løpende kraftledning av et eller annet slag, anta en
spenning mol jord. Denne spenning er i motsetning
til den influerte ikke konstant over hele lengden av
ledningen, men antar en maksimalverdi ved ledningens
endepunkter, og verdi o ved dens elektriske midtpunkt-,
da der må være en potential forskjell mellem svak
strømsledningens endepunkter — den utgjør jo faktisk
sekundærviklingen i en transformator — må spenningen
mot jord ved endepunktene være av motsatt fase.
Størrelse av denne er gitt ved fig. 7.
Ved lengere paralellføring meUem kontaktledning
og telefonlinje enn 10 km. vokser naturligvis den indu
serte spenning, i almindelighet raskere enn lengden
tiltar.
Fjg- 5-
t
Fig. 5 som også er hentet fra utenlandske forsøk
viser tydelig at strømmens virkning utad er langsömt
synkende ut fra banen. Verdiene er omregnet til Volt
pr. 100 Arap. over 10 km. banelengde.
Fig. 6.
137
° -+-110V.
100- \
. \ INDUSERT 5PENNIN6
\ VED ’lO0# - OVER ’IQ Km.
- -V-7ov. = Mtcn Sportrf.o<j Skinne^.
\ = Med —m — —M —
50 - \
- r -1?( 5V.
.\
4.0,iv.
1 ; t 1 i 1 r—==-i 1 , | 1 r-
5oo 1ooo meter
. I £ ’[/s’
’i * /
\ l /sy
\j3 v

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free