Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 11. 15. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
400 /t \i F/0,18 • 106 f.i f.i F = 2,22 • 10—3
så blir V — 55 mV
TVERT RLE FORSTV RRE.LSE
Fig. 8.
0 2.00 4oo 600 800 looo 1100 i4oo Hx
Fig. 10. Ørets relative følsomhet.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 11
tive kobling mellem den induserende og den induserte
ledning, I — den ukompenserte, induserende strøm
og og yl de elektriske konstanter for svakstrøms
ledningen, regnet for kretsen leder/jord.
Hvis nu den induserte spenning V blir så stor at
de overspenningssikringer som av hensyn til atmos
færiske forstyrrelser alltid finnes i et større svakstrøms
nett, bringes til å virke, vil som før nevnt kraftige
akustiske sjokk være resultatet; undertiden også beska
digelse av ledninger og apparater, hvis den induserte
energi har været så stor at »lynavlederne« sveises
sammen. Den slags voldsomme spenninger kan for
årsakes av dobbeltsidige kortslutninger i store 3-fase
nett og ved elektriske baner. Fig. 8 som viser en
Hvis f. eks. V er = 50 Volt av periodetall som den
induserende grunnfrekvens f. eks. 50 pps, og den kapa
sitive ubalans
Denne spenning er av samme størrelsesorden som
talespenningen ved raottagende apparat når telefon
linjen er elektrisk lang. Men dermed er ikke sagt
at den virker forstyrrende. Det avhenger nemlig i høi
grad av hvilke oversvingninger der finnes i spennings
kurven.
Aarsaken til dette er at vårt øre har en merkelig
variasjon i følsomheten, alt efter frekvensen av de
svingninger som treffer det.
vakuum-lynavleder fra Ofotbanen taler sitt tydelige
sprog om at de »kunstige atmosfæriske forstyrrelser*
menneskene undertiden får istand kan være ganske
respektable.
Disse forstyrrelser må imidlertid betegnes som und
tagelsestilfelle. Av større betydning for den daglige
drift av et svakstrømsanlegg er de forstyrrelser som
det normale sterkstrømsnett gir årsak til. Her er det
da først og fremst oversvingningene i strømkurven som
har sin betydning. Den før nevnte formel for den in
duserte spenning gjelder for hver gren av en telefon
linje, og er disse greners elektriske egenskaper ikke
helt ens så blir spenningen mot jord ikke den samme
for begge linjegrener, hvorav følger at der opstår en
spenningsforskjell mellem dem, altså også en spenning
over telefonapparater som tilknyttes en slik linje. Man vil av fig, 10 se at følsomheten vokser til et
maksimum ved 1100 pps, og så atter avtar, og denne
variasjon er så stor at følsomheten f. eks ved 1100
pps er 100 X følsomheten ved 50 pps, hvilket vil si
at f. eks. 1 millivolt spenning på en telefon gjør ved
1100 pps samme inntrykk på øret som 100 mV av
50 pps. Ved den vanlige banefrekvens på i62/a pps
er forholdstallet nesten 200.
Ved en luftlinje er det først og fremst linjemotstand
og isolasjonsmotstand som kan variere og derfor gi årsak
til differenser i karakteristikk Z0 og gangkonstanten y,
mens variasjoner i induktivitet og kapasitet er mindre
merkbare. Ved kabler er derimot variasjoner i kapasi
teten overveiende og derfor bestemraende for støi
spenningens størrelse.
I fig. 9 er vist et kabelpar med ulik jordkapasitet,
og derfor en ’ forstyrrende spenning gitt ved
Fig. 7.
Fig. 9. Virkning av kap. usymmetri.
138
3
jw \\v ws \w sss \nv /-v \nV
, ?*
V* tK 3 1 1
2
(L
1\ /* Tv—®—A
x<* \£
-Qu-Xj AW = lwA -vM
aj I j \
I/ j \
-S i \
K
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
