Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av transformatorens utviklingshistorie.
1930, No. 12
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Den røkmengde som i disse tilfelle utvikles er langt større
enn den der kreves for at apparatet skal funksjonere.
ingen av de utførte forsøk blev mere enn den ene spole
beskadiget, hvori feilen opstod. Dette viser altså at
skaden ikke har fått tid til å gripe så meget om sig
at en større reparasjon blev nødvendig. Ved hjelp av
utveksling av en eneste spole, kunde i alle tilfelle skaden
repareres.
Med henblikk på å konstatere hvorvidt utløsning
finner sted i retie tid kan resultatet av forsøkene sam
menfattes derhen at apparatet ikke i alle tilfelle løser
ut pä den samme korte tid som en elektrisk beskyt
telse vilde gjøre det. Buchholzbeskyttelsens utløsnings
tid tilpasser sig imidlertid automatisk skadens omfang
og dens natur, på den måte at ved store feil utløsning
inntrer på meget kort tid, mens ved ringere feil ut
kobling først inntrer efter lengere tids forløp, Utløs
ningstiden varierer mellem det minimum av tid som
utkreves for røkpartiklene for å tilbakelegge veien fra
feilstedet til apparatet ved alvorlige feil og til flere
minutter ved små beskadigelser, hvorved der kun op
trer ubetydelig varmeutvikling på feilstedet.
Forsøkene har vist at i alle tilfelle hvor det opstår
feil i generatoren, hvorved viklingen utsettes for fare,
spesielt ved vindings- og spolekortslutninger samt ved
feil som fremkaller lysbuer i generatorens indre, optrer
der røkdannelse som bevirker at Buchholzapparatet trer
i funksjon. Det trer også i funksjon på så kort tid,
at det vil forhindre at det aprettes større skader. For
søkene har videre vist, at det vil være heldig å ha
Buchholzbeskyttelsen tilknyttet til en brannsluknings
mnretning, foruten til oljebryteren og avraagnetiserings
anordning. Derved vil nemlig forhindres at der opstår
brann i det av lysbuen antendte isolasjonsmateriell.
Ved bedømmelsen av beskyttelsesverdien av appa
ratet må der i første rekke legges vekt på, at ved
I General Electric Review forteller den kjente ame
rikanske ingeniør E. W. Rice jr., under titelen »Mission
aries of Science* om nogen av de ledende opfinnere
i den engelske verden på det elektrotekniske område.
Interessant i disse erindringer er det avsnitt der handier
om utviklingen av vekselstrømstransforraeringen. For
fatteren begynner med å konstatere at utviklingen
av dette transformeringssystem er en meget komplisert
historie som aldri er blitt helt utredet, idet den om
fatter mange forskjellige lokaliteter og mange forskjellige
menn. Derpå forlsettes som følger:
besøkte jeg Lord Kelvin. Han spurte da øieblikkelig
hvilket fremskritt der var blitt gjort i størrelse, spenning
og ydelse for transformatorer i Amerika. Da jeg be
gynte ä svare sa han: »Kunde De vente et øieblikk«,
og til min forbauselse gikk han til sitt skrivebord og
trakk frem en notisbok hvorfra han leste de oplysninger
jeg hadde gitt ham ved hans besøk. Han spurte mig
derpå »Hvad er skjedd senere «, og. trakk frem sin
blyant. Jeg har glemt svaret, men jeg gav ham den
ønskede informasjon og han syntes meget interessert
og gjorde notiser.
Jeg vil først gjøre en avstikker for å fortelie en
episode fra en senere periode i forbindelse med utvik
lingen av Niagara-anleggene i hvilken anledning 2 av
verdens første fysikere kom fra Europa for å konsulere
vår Elihu Thomson i Lynn. De besøkende var Lord
Kelvin og professor Henry Rowland. De var medlemmer
av en komité som blev valgt for å avgjøre utviklingen
av kraftanleggene ved Niagara, og jeg tror at beslut
ningen å bruke trefase 25 perioders strøm allerede var
fattet. De besøkende ønsket nu å fastslå de praktiske
grenser for transformatorer og motorer.
Jeg nevner dette som et karakteristisk eksempel på
den store videnskapsraanns arbeidsmetode.
Jeg vender nu tilbake til min fortelling om prof.
Thomson og utviklingen av omformersystemet. Som
det vil erindres var det i en forelesning i Franklin
institutet i Filadelfia vinteren 1879 at prof. Thomson
viste en tofasig selvmagnetiserende generator som han
hadde konstruert. Et av hans eksperimenter bestod i
ä forbinde denne maskin til 2 induksjonsspoler hvis
primære vindinger var koblet parallelt og fra hvis se
kundære vindinger strøm blev levert for hans vibrerende
buelampe. Såvidt jeg er istand til å fastslå, var dette
en av de første anledninger hvorved induksjonsspoler
blev brukt i forbindelse med vekselstrøm for å trans
formere ned spenningen og forøke strømmen. Det var
også vistnok første gang at sådanne induksjonsspoler
blev brukt med primærspolene parallellkoblet og med
en vekselstrømmaskin som strørakilde. Disse induksjons
spoler utmerket sig også ved å ha en lukket magnetisk
krets istedenfor den åpne som blev almindelig benyttet.
Jeg erindrer at de spurte hvad den største trans
formatorstørrelse var som vi kunde greie å fremstille
i den nærmeste fremtid. Den største transformator der
var i bruk på den tid var på 150 lys, d. v. s. om
kring 7Y2 kW.
Efter betraktelig diskusjon svarte vi at vi var istand
til å gjøre transformatorer på 100 kW hvilket forekorn
oss ä være et voldsomt skritt fremover. Lord Kelvin
og Rowland følte sig øiensynlig tilfreds hermed.
Nogen år senere besøkte Lord Kelvin Schenectady
og vi var da istand til å vise ham transformatorer på
iooo kW, Et år eller to senere da jeg var i London
Professor Thomsons tid og arbeidskraft i de
følgende är blev lagt beslag på av hans arbeid
med å utvikle buelampesystemet. Imidlertid gikk hans
148
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
