Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 12, 1930
tanker stadig tilbake til eksperimentene ved Franklin
institutet og han fortalte ofte at disse eksperimenter
burde tas op igjen og føres videre.
blev utviklet en motelektromotorisk kraft i spolen
Våren 1885 arbeidet han i Pittsburg og forteller at
han da fikk den idé å dimensjonere transformatoren
således at han fikk en variasjon av den motelektro
motoriske kraft i primærspolen proporsjonal strømmen
der blev tatt ut fra sekundærsiden. Ham konstruerte
flere såkalte induksjonsomformere for drift av gløde
lamper, og i 1885 satte han op flere av disse induk
sjonsomformere i parallell og drev dem forsøksvis flere
uker. I mars 1886 innrettet han en forsøksstasjon i
Great Barrington hvor han hadde 7 omformere i parallell
gjennem hvilke over 100 lamper blev forsynt med
strøm. George Westinghouse, hos hvera Stanley på den
tid var beskjeftiget og hvis firma blev eier av hans
opfinnelser, hadde meget høie tanker om verdien av
hans arbeide og begynte øieblikkelig å forberede sig
på fremstilling og salg av hans system. I november
1886 blev der utført og satt i drift en installasjon
i Buffalo. Av en eller annen ukjendt grunn undlot
Stanley å andra om pantent for sitt system før 15. august
1888 og patentet blev først utstedt i mars 1892.
Dette Stanleys patentkrav var ikke så bredt utformet
som Thomsons 3 år tidligere.
Da Gaulard og Gibbs i 1883 fremla sitt induk
sjonsspolesystem hersket der almindelig mistro med
hensyn til induksjonsspolens anvendbarhet.
Professor Thomson var dog fast i sin tro på at
induksjonsspolen var brukbar og nyttig for omformning
av spenning og strøm og uttalte dette til mig ved flere
anledninger ved denne tid.
Jeg erindrer at professor Thomson i 1885 gjorde
forskjellige praktiske laboratorieforsøk med transforma
torer hvis primærside var parallellkoblet og til hvis
sekundærside glødelamper var tilknyttet. Tidlig i året
1886 bygget prof. Thomson en ny vekselstrømgenera
tor og høsten samme år blev der installert omkring
20 stk. 50 Watts lamper i en ny fabrikk. Den 2. sept.
1885 sendte Thomson inn en ansøkning på et patent
som i detaljer beskrev hans system og i korthet lyder
som følger:
»Min opfinnelse består i et nytt elektrisitetsforsy
ningssystem der omfatter en kombinasjon av elektrisk
forsyning gjennem vekselstrømme av forholdsvis høi
spenning med 1 sett induksjonsspoler der er anbragt
med sin primærside forbundet til elektrisitetskilden i
parallell med hinannen og sekundærspoler eller strøm
kretser forbundet til de lokale strømkretser og således
dimensjonert at man får den ønskede induserte elek
triske energi for drift av elektrisk lys, motorer og
andre apparater. «
Den komersielle utnyttelse av vekselstrømssystemet
med konstantspenning og transformering fulgte umid
delbart efter Stanleys demonstrasjon i Great Barrington
i 1886. Herfrå dateres altså begynnelsen av den prak
tiske anvendelse av systemet i Amerika. Det forholder
sig således at Thomson og hans medarbeidere intet
visste om Stanleys transformatorkonstruksjoner inntil
hans patent kom ut adskillige år senere (i mars 1883).
I mellemtidon var der blitt laget mange tusen trans
formatorer.
Uheldigvis blev denne patentansøkning, uten skyld
fra professor Thomsons side, forsinket i patentkontoret
17 år og blev ikke sendt ut før 22. april 1902.
Forsinkelsen blev hovedsaklig fremkalt ved tallrike
protester til patentkontoret bl. a. av Brush, Haleck,
Hunter og Freeman. Det endelige utfall var dog i
Thomsons favør og patentet utkom i 1902. Patentet
blev dog forgjeves søkt oprettholdt ved en prosess
anlagt av General Electric Co. i året 1903 mot over
tredere. Denne prosess blev trukket ut gjennem mange
år, men i april 1913 fait der en avgjørelse, hvorefter
patentet blev erklært for ugyldig.
Det er min overbevisning at Stanley var den første
der utførte en transformator med lukket magnetisk
strømkrets i hvilken det magnetiske materiell bestod
av tynne lamellerte jernplater. Jeg tror at man vil
være enig med mig i, at den av Stanley konstruerte
omformer var prototypen for den moderne transformator,
og inneholdt alle de viktigste elementer av dette for
bausende og mest fullkomne av alle elektriske apparater.
Stanley må også gis æren av å ha konstruert den
første komersielle konstantspennings - vekselstrømsdy
namo, en maskin som blev fabrikert i årrekker.
En annen av de elektriske pionerer som også har
beskjeftiget sig med utviklingen av transformatoren er
William Stanley. Gjennem samtaler med Stanley samt
ved hjelp av hans brever, arlikler og patenter kan
utviklingen følges i sine hovedtrekk. Det var i som
meren 1883 at Stanley begynte å eksperimentere med
induksjonsspolen og iakttok at verdien av strømmen
som gikk gjennem spolene ikke var i overensstemmelse
med Ohm’s lov, og han kom til det resultat at der
Historien om utviklingen av vekselstrømstransfor
matoren er et utmerket eksempel på det faktum, at
store opdagelser eller opfinnelser ofte synes å opstå
samtidig på forskjellige steder og hos forskjellige menn.
Dette fenomen er faktisk så almindelig at så godt som
den eneste bemerkelsesverdige opfinnelse som jeg aldrig
har hørt omdisputert er Edisons fonograf.
Gen. EI. Review.
149
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
