Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 15. 25. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
B. Hamburg.
I.
V
II.
No 15, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
hårde vinter 1928—29 overbodet ingen driftsforstyr
relser eller forsinkelser av betydning.
Ved den elektriske drift er kjøretiden for de enkelte
strekninger blitt forkortet med maksimalt 30%, i middel
25 %. Dette sammen med den elektriske drifts andre
fordeler har bevirket en gledelig stigning i passasjer
antallet. Således var inntektene av forstadstrafikken
inkl. dampstrekningene for første kvartal 1929 ca 20,4
mill. RM. mot ca. 68,2 mill. RM. for hele 1928.
Fra den fullstendige elektriske drift blev gjennemført,
15. mai 1929, til årets slutt steg passasjerantallet med
r r,4 % mot 7 % for det samme tidsrum i föregående
år. Denne stigning i passasjertallet og den relativt store
topptrafikk har bevirket at man allerede nu har måttet
bestille 66 nye motorvogner og 96 nye tilhengere.
Hvordan drifstutgiftene ved den elektriske drift
stiller sig vet man ennu ikke. Det kan man først si
med noenlunde sikkerhet ved inneværende års slutt.
Forstadsbanene ved Hamburg hører til de eldste
elektriske jernbaner, idet de blev åpnet for drift allerede
i 1907. Det anvendte strømsystem er som bekjent
6300 V, 25 p/s, altså ikke det beste og det i Europa
mest anvendte. Driften har dog alltid vært teknisk
tilfredsstillende.
I tiden efter krigen steg trafikken voldsomt, og
man kunde med det forhånden værende rullende mate
riell ikke tilfredsstille trafikkbehovet, hvorfor man måtte
supplere de elektriske tog med damptog. Dette var
i lengden uholdbart, og man måtte derfor gå til an
skaffelse av nytt rullende materiell. Samtidig vilde man
modernisere de vogner man hadde, ti det er jo klart
at vognens elektriske utstyr efter 16 års drift og efter
1 6 års stadig utviklig i den elektriske jernbaneteknikk,
ikke var særlig tidsmessig. Man tenkte da på å gå
over til det i Berlin anvendte strømsystem med 800 V
likestrøm og 3. skinne, men besluttet allikevel ikke å
foreta en forandring, da en eventuell omlegning vilde
koste svært mange penger og også av andre grunner
være uheldig.
De elektriske baner i Hamburg, som har en drifts
lengde av ca. 32 km, betjener kun by- og forstads
trafikken, overalt på spesielle spor, Foruten disse person
baner har man en ganske kort havnebane med ren
godstrafikk. Her er spenningen mindre, 3000 V, da
banen går gjennem en fuktig tunnell, hvor det også
kjører mange daraplokomotiver foruten banens 3 elek
triske lokomotiver. Denne bane er for tiden ute av
drift på grunn av skinneskifte.
er akkordarbeide. Før en vogn sendes inn til reparasjon
og revisjon, blir det arbeide som skal utføres, kalkulert,
og akkorden innrettes efter denne forhåndskalkyle.
Erfaringene med den elektriske forstadsbanedrift er
meget gode. Selvfølgelig har man hatt visse barne
sykdommer å bekjempe; men disse har vært uvesentlige.
Driftssikkerheten ved de elektriske tog har således
vært meget tilfredsstillende. Mens damptogene ved
streng kulde kun med den allerstørste vanskelighet
kunde komme frem, og da alltid med store og varige
forsinkelser, hadde man ved de elektriske tog i den
Banene ved Hamburg er som nevnt forholdsvis
gamle, hvorfor det ikke har noen hensikt å beskrive
dem nærmere.*) Det skal derfor her bare nevnes noen
ting, som kan ha krav på spesiell interesse.
*) Banens hoveddata er bl. a. angitt i N.l. F.’s jernbane
komité’s innstilling, 1924.
Fig io. Vognkasseverkstedet.
Fig. II. Boggiverkstedet.
185
’ L_j.- i **
w . v; SM . ?Vap:rHaKSMHpvi &’’- ’ v -.&.•• * a
HB fm jili VU* " * H ™”, -*iV,:;-. - >:. nt |r,. 3agSrl. .Ja —
R
HL_ : .ÆMHBHHHBHHHBHHHBBHB
:i1 ii ‘ ! «C 8,
;V Jr* f% ? jf’ * 1 l . ’É r.£.
nr • 1 *Ji rt fiMgRkJ - B
i<a > til IBI \ I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
