Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 5. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
)
IV.
2. Kontaktledning og skinner.
Banelegemet.
I.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 22
vil man forstå at det er meget å vinne ved å gå op
med spenningen. En annen ting er det at spennin
gen selvsagt ikke kan forhøies med en gang. Det
kan bare gjøres suksessivt, eftersom man får nye
motorer, og eftersom de resterende gamle motorer
blir omviklet.
tisk talt alle returs trømmer flyte fra 2 og 3 til 1,
og derfrå gjennem kabel A til stasjonens nullskinne,
mens kablenes B og C vil være meget lite blastet.
0: Skinnestrekningene 1—2 og 1—3 vil praktisk
talt være enkelt matet. Har man derimot avstem
ningsmotstander, kan kabel A’s ohmske motstand
kunstig forøkes. Følgelig vil kablene B og C overta
sin del av belastningen, og skinnestrekningene 1—2
Et meget vanskelig spørsmål ved praktisk talt
alle sporveier er returstrømmene og det av disse
forårsakede spenningsfall i skinnene. For at det
ikke skal optre vagabonderande strømmer med
derav følgende korrosjon, må spenningsfallet skin
nene være minst mulig, og våre forskrifter har også
noen temmelig strenge betingelser for den poten
sialdifferens som kan tillätes i et skinnesystem. Nu
er forholdene blitt meget bedre enn før. Man har
i alm. flere omformerstasjoner o: kortere retur
kabler, og man har termittsveisede skinneskjøtter,
noe som i vesentlig grad reduserer den totale skin
nemotstand. Mange sporveier, seiv Amsterdam, som
man skulde tro var meget ugunstig stillet m. h. t.
evtl. optreden av vagabonderende strømmer, heret
ter da også at forholdene er blitt tilfredsstillende
eller noenlunde tilfredsstillende ved at man har
like mange negative som positive matekabler, og
ved at man har termittsveisede skinneskjøter, eller
meget gode, helst sveisede skinneforbindelser, hvor
skinneskjøtene ikke er sveiset. Men seiv om det
negative ledersystem er anordnet som nevnt oven
for, kan det allikevel bli vanskelig å få spennings
fallet i skinnene tilstrekkelig lite — det vil enhver
ha erfart, som har regnet litt på dette. Man har
da følgende midler til reduksjon av spenningsfallet:
1) Anvendelse av treledersystem. 2) Anven
delse av en høiere spenning. 3) Flere omformer
stasjoner. 4) Negative mate- og forsterkningsled
ninger koblet parallelt til skinnene. 5) Boostere
og 6) «Negative toostere» 0: motstandsavstemning.
og 1—3 blir dobbelt matet 0: Spenningsfallet i
skinnene vil synke til omtrent fjerdeparten av hvad
det vilde være uten avstemning. Ampermetrene
brukes herunder til kontroll av at strømfordelingen
er den forønskede. Som man ser, er anordningen
enkel, billig i anskaffelse og også billig i drift, idet
tåpene i de ohmske motstandere ikke spiller noen
vesentlig rolle.
1) kommer ifølge det föregående neppe i be
traktning, og 2) kan iallfall ikke anvendes før efter
en temmelig lang tids forløp. 3 )og 4) forbyr sig
av økonomiske grunner, 4) fordi det trenges noen
overordentlig store kobbertverrsnitt, hvis anordnin
gen virkelig skal hjelpe. 5) anvendes praktisk talt
ikke, sannsynligvis fordi slike boostere blir tem
melig vanskelige maskiner med en meget stor strøm
styrke og en lav spenning. Tilbake står da 6).
Dette middel har man med meget gode resultater
anvendt i Duisburg, og da midlet dessuten er for
holdsvis billig og meget driftssikkert, kan det være
av interesse å omtale det nærmere. Anordningen
er skjematisk fremstillet i fig. 17, av hvilken det
fremgår at samtlige returkabler over regulerbare
motstander og ampermetre er tilknyttet stasjonens
nullsamleskinne. Hvis man ikke hadde avstem
ningsmotstander, vilde forholdene være som følger:
Kablenes ohmske motstand er alltid meget stor i
forhold til skinnenes motstand. Følgelig vil prak-
Kontaktledningens anordning er i høi grad be
stemt av den strømavtager man benytter. Dette
spørsmål skal. derfor bli behandlet først. Her i vårt
land anvendes som bekjent ikke trolley, og det ser
ut til at trolleyen, rullen, også vil bli forlatt i ut
landet. Riktignok har mange store sporveier i ut
landet fremdeles rulle, Berlin, Hamburg, Praha,
Miinchen og Kjøbenhavn; men alle undtagen Praha
tenker iallfall på å gå over til bøile, dels på grunn
av de sjenerende trolleyavsporinger og dels av hen-
A — ampermetre.
0—0 = stasjonens nullsamleskinne.
Tykt optiukne linjer = skinnesyslemer.
Strekede linje = negative matekabler.
£> = avstemningsmotstander.
Fig. 17.
286
il .-A 2,
|Ö CR £b
i ’ in J|n ]
i‘ "I 1,11
I I 1
j I
I | flfjfll
Z’ | I
i o-l_J—Loj
i i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
