Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Batteriladning over forbindelseslinjer.
Av Finn Svenkerud, M.N.E.F., M.N.I.F., Trondhjem. (Forts, fra nr. 22).
II. 111.
No. 23, 1930 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
tilbake til normalstilling og linjen stilles automatisk
atter til tjeneste.
ladestrømstyrke som behøves. Ladestrømkretsen er i
hovedcentralen anordnet således, at ladestrømmen av
brytes under istandbringelse av samtaleforbindelser i
begge retninger.
Sikringsallann. Når en sikring springer ien lands
central, kobles jord til B grenen av forbindelseslinjen
og der gis et permanent opringingssignal til telefonist
innen. Når telefonistinnen propper inn for å svare,
trer optattsignalreléet i virksomhet og gir optattsignal,
inntil proppen atter tas ut. Denne signaltone gjør
det mulig for telefonistinnen å skjelne mellem avled
ningsfeil på forbindelseslinjen og sprungne sikringer.
Landscentraler som er forbundet over forbindelses
linjer med 10 eller 20 linjers gjennemgangscentraler,
får ladestrøm over A-grenen av vedkommende forbin
delseslinje. Ladestrømmen fra hovedcentralen til de
små gjennemgangscentraler fordeles videre til landscen
tralene gjennem seriekoblede motstander, som avpasses
i størrelse efter strømforbruket ved hver central og
efter motstanden i de forskjellige landscentralers for
bindelseslinjer. Billedet fig. 2 viser en 10 linjers lands
central (eller under central som den også kan kalles)
i åpnet tilstand og fig. 3 i lukket tilstand. Den veier
kun 38 kg. og er 52 cm. høi, 45 cm. bred og 20 cm.
dyp. Fig. 4 viser en 10 linjers gjennemgangscentral
(også kalt »Tandem-central«). Den veier 39 kg,, er
52 cm. høi, 45 cm. bred og 20 cm. dyp. Plassbe
hovet er således helt minimalt.
Batteriene i de mindre centraler kan lades over
forbindelseslinjene.
Minuspolen av 48 Volts batteri eller batterier med
høiere spenning kobles gjennem en seriemotstand til
A-grenen av forbindelseslinjen i hovedcentralen. Mot
standen avpasses efter linjekretsens motstand og den
By*kommunikasjonsmidler i utlandet, særlig med henblikk på
den moderne sporveisdrift.
Kontaktledningen er innenbys i almindelighet
direkte ophengt. På forstadsstrekninger anvender
man derimot ofte indirekte ophengning, gjerne i
forbindelse med vektavspenning. Med denne av
spenningsanordning har man intet steds hatt be
sværligheter. I Amsterdam hvor man har en masse
delvis korte broer har man ofte helt sløifet kontakt
ledningen over disse broer. Dette har vært meget
godt — vedlikeholdet blir jo = 0 —; men det for
drer påpasselighet fra vognførenes side, da strøm
men bør brytes med kontrolleren og ikke med sle
pestykket.
Hvor sporveien ikke har eget banelegeme bru
kes overalt almindelige rilleskinner. Ofte, spesielt i
kurver, bruker man skinner med ekstra stor me
kanisk fasthet, eller skinner som har herdet over
flate (Hutschienen, Verbundschienen o. s. v.). I
Hamburg forsøker man å herde skinneoverflaten
efter Sandbergs metode (ophetning med gassflamme
med umiddelbar efterfølgende vannavkjøling). Noen
sikre erfaringer med hensyn til økonomien ved an
vendelse av Hutschienen m. m. föreligger visstnok
ikke ennu. For komplekser brukes undertiden
støpte manganskinner. Disse mener man i Kjøben
havn og Praha er for dyre, (koster 2V2 —3 ganger
så meget som almindelige krysninger), mens man
i Malmø mener at de er økonomiske i bruk så lenge
de varer dobbelt så lenge som almindelige skinner,
da man sparer en demontasje og montasje koster
i penger og bryderi. Skinnene monteres dels på al
mindelige sviller og dels på langsgående betong
sviller. I Dresden regner man med en levetid av ca.
30 år i første tilfelle og ca. 20—25 år i annet til
felle. I Køln monteres nu skinnene som vist i fig. 21,
Som master for kontaktledningen brukes i mange
byer delvis jernbetongmaster. Med disse er man som
regel ikke fornøid, da de påståes å være for dyre
og for svære, praktisk talt umulige å demontere. De
er videre vanskelige å komme op i, likesom det er
vanskelig å føre ledninger op i dem. De kan lett få
en utbøining. Endelig er man redd for små risser,
som man ikke kan se. I Kjøbenhavn blir derfor
jernbetongmastene hvert år oversmurt med ce
mentvelling.
299
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
