Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1930, No. 23
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ner, ikke på gamle, hvad man formoder andre har
gjort. Man mener dog også i Amsterdam at termitt
sveisningen er bedre, (termittsveisningen er også
nu blitt billigere enn hvad den var før), og man
bruker derfor elektrisk sveisning bare for pass
stykker. I Malmø brukes elektrisk sveisning for
og man mener med denne montasje å opnå en leve
tid (på rette strekninger) av 35 år. Praktisk talt
overalt har man bølgedannelse (Riffelbildung) på
skinnene. Hvad denne angår, har man bl, a. i Duis
burg bemerket at bølgedannelsen blir mindre, når
man anvender vogner med større hjulstand.
Nauvs Uenfafaen | QttøJhr&tesa
UntopbQthmg/SmciäÉG i I ,
C&uxidcf)en<zr Ba&atteftfff J \
f6/i6
b.
a.
kurver med R r<C 50 m. og for komplekser, ellers
anvendes termitt.
Mens den elektriske sveisning gjennemgående
har vært uheldig for skinneskjøtene, er den derimot
med meget gode resultater blitt anvendt på andre
områder. For komplekser anvender man således i
stadig større utstrekning elektrisk sveisning isteden
for nagler. Likeledes blir ofte nedslitte skinner og
nedslitte skinnedeler elektrisk påsveiset nytt ma
teriale.
Skinnene skjøtes nu som oftest med termitt
sveisning. Erfaringene med denne er overalt meget
gode, bortsett fra Wien, hvor man har konstatert at
termittsveisning ikke holder for skinner med her
det overflate eller skinner med en mekanisk fast
het større enn 80 kg./mm.2. En termittskjøt koster
vel det dobbelte av hvad en almindelig skjøt koster;
men termittsveisningen lønner sig sikkert allikevel,
da skinnenes levetid blir minst 50 % større. På en
strekning i Amsterdam, hvorover det går 7 linjer,
måtte man f. eks. før skifte skinner hvert 5te år av
hensyn til skinneskjøtene. I 1913 blev skinnene
montert med termittsveisede skjøter, og disse skin
ner ligger ennu. For bearbeidningen av de termitt
sveisede skinner bruker man i Køln en fresemaskin
(fig. 22), som til slipningen av en skjøt bruker
7—8 minutter. Denne maskin har nu bearbeidet
over 200 skjøter og har bevart sig meget godt.
Det kan til slutt nevnes at veksler som betjenes
av vognføreren under fart er meget almindelige.
Ved hjelp av disse sparer man tid og kraft, idet
man undgår en igangsetning, og disse elektrisk
betjente veksler er samtidig meget driftssikre.
Vekslene kan dog ikke anvendes hvis togene følger
for tett på hinannen, idet man da kan få av
sporinger.
IV.
Foruten for forstadsstrekninger anvendes også
i de ytre bydeler, eller hvor plassen tillåter det,
eget banelegeme for sporveien. Fordelen ved dette
er jo innlysende, særlig medvirker dette til å forøke
reisehastigheten. Hvor man på denne måte har eget
banelegeme, brukes gjerne vignolskinner. Også for
disse anvendes med hell termittsveisede skjøter,
idet skinnene da som regel ligger innklædd, og man
sveiser sammen fra 3—4 skinnelengder optil hele
1,5 km. skinner (Køln).
Erfaringene med elektrisk sveisede skinneskjø
ter er gjennemgående mindre gode. En undtagelse
danner Amsterdam, som i 8 år ikke har hatt ett
eneste hrudd på sine 400 elektrisk sveisede skinne
skjøter. Man har da vært meget omhyggelig med
sveisningens utførelse, og kun sveiset på nye skin-
Skinneskjøt-fresemaskin patent Bauing Schmidt, Køln. a. Selve
freseren. b. Aggregatet montert. Freserdiaroeter 170 mm.,
34 o/m, 1,2 kW motor for 600 V. Is.
Fig. 22.
Fig. 21.
Skinnemontering i Køln i asfaltgater (øverst) og i gater med
stenbrolegning (nederst).
300
1,1, % -k éoo • * j BefhjnqS/iiaÉ
yy "^y , > 1 ’-’ . .- > 1 !. .
r-..;, ".’1
/ Guägup>
CrJwés&tPungSgvaban
BO"U { Wk
JOO ~W> Canj
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
