- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 43. Årg. 1930 /
328

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1930, No. 25
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
slipper å søke på måfå når feil opstår, eller når sta
sjonens rekkevidde av en eller annen grunn blir liten.
forretningsfolk og unggutter som nettop har avlagt
middelskoleeksamen. De gode utsikter til straks å få
lønnet erhverv, har ofte lokket folk med bedre utdan
nelse til å søke radiokursene.
Der kan fremkomme feil i maskinene, i lednings
forbindelsene, i transformator, kondensator, elektronrør,
isolatorer eller avstemningen. Der kan bli feil i mot
tager, forsterker, nødsender eller i peileapparatene.
Feilen kan være så liten at det næsten ikke kan kal
les for feil, men resultatet kan allikevel bli at telegra
fisten ikke når frem til den stasjon for hvem han kanskje
har et viktig telegram.
Hvert kursus varer g måneder, med 7 timers dag
lig skoletid. Den teoretiske undervisning foregår i
klasseværelset med alle elevene samlet. Laboratorie
undervisningen derimot, utføres i grupper på 7 mann
ad gangen. Derved får hver enkelt elev adgang til
apparatene og lærer å behandle disse.
Den teoretiske undervisning fordeler sig på radio
teori, teknikk, radioreglement, engelsk, samt øvelser
i telegrafering og mottagning. Ved undervisningen i
teori og teknikk anvendes de autorisiserte lærebøker
av Bugge og Horn.
Den radiotelegrafist som har lært så meget teknikk
at han forstår hvorledes apparatene og maskinene virker
og samtidig har den vesentligste del av ledningsfor
bindelsen i hodet, fordi han lærte skjemaene utenat på
skolen, vil lett og hurtig finne feilen og rette denne.
Radiotelegrafisten ombord i et skib må kunne klare
sig helt på egen hånd, når skibet er i sjøen eller
man befinner sig på hvalfangst. Han har ingen å
spørre om råd, og heller ikke har han da anledning
til å henvende sig til et radio- eller elektrisitetsfirma
for å få hjelp. Radiotelegrafisten kan ofte bli stillet
overfor nokså vanskelige opgaver, hvis apparatene
kommer i ulage. De må kunne finne feilen ved egen
hjelp og være istand til å reparere i tilfelle av brudd
eller skade. Det er derfor av største betydning at radio
eleven får den best mulige tekniske utdannelse, så han
På radioskolen begynnes der med et kortere kursus
i matematikk og trigonometri. Dette er nødvendig forat
alle elever kan følge med i, og seiv utføre de elemen
tære beregninger som senere forekommer både i elektro
og radioteknikken.
Den del av undervisningen som av radioelevene
omfattes med den største interesse, er dog laboratorie
undervisningen. Den veldige tiltrekningskraft som tek
nikken utøver på vår tids mannlige ungdom kommer
her tydelig frem. Interessen er overveldende. Mens
skoleungdom under allehånde påskudd ofte forsøker å
korte inn på de reglementerte skoletimer, er forholdet
her akkurat motsatt. Da der i det forløpne skoleår
blev gitt elever adgang til eftermiddags- og aftenvakt
i skolens laboratorium, var det vanskeligste problem å
fordele de frivillige, således at fordelingen kunde bli
rettferdig og flest mulig kunne komme til.
Oslo Sjømannsskoles Radioavdeling har konsesjon
på sine radiostasjoner således at de med visse inn
skrenkninger også kan benyttes for korrespondanse
med andre stasjoner. De er i den anledning tildelt de
offentlige kallesignaler LLO for korrespondanse på
en av de vanlige skibsbølgelengder, og L A 1 H for
korrespondanse på korte bølgelengder.
På de bølgelengder som er tildelt amatører med
sendetillatelse, har man hat anledning til uinnskrenket
korrespondanse. Denne anledning blev utnyttet såsnart
radioelevene hadde opnådd den fornødne ferdighet i
sending og mottagning. De korte radiobølger har jo
også en meget stor gjennemtrengningsevne, således at
man med forholdsvis liten energi kan nå frem over
meget lange distanser. Dette gav nu en mulighet for ikke
alene å skaffe elevene anledning til helt på egen hånd å
korrespondere med fremmede stasjoner, men også den
spore til å yde sitt beste, som ligger i kappestiiden
for opnåelse av de beste förbindelser og de lengste
distanser.
På grunn av forskjellige forhold er den nevnte
adgang til offentlig korrespondanse kun i ganske liten
utstrekning blitt benyttet i tidligere år. I det sist for
løpne skoleår blev dette rettet på, og i de 3 siste
mäneder blev der alle dager, undtagen lørdager og
helligdager holdt stadig vakt utenfor skoletiden, inntil
midnatt, ja somme tider til kl. 1 om natten.
Fig- 3-
Marconi D/a kilowatt gnistsender med roterende gnistbane.
328
111 1j fflM||^^%.uX
$ \i *’ VJ&v ’ •’ ’-• -a S (ivt^S a

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1930/0392.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free