Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
K. F. Oppegaard,
M. N. I. F.
skoler.
Lys i
Berg (i Osram A/S),
1930, No. 30
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
interessante objekter, idet man kommer inn på ne
sten alle grener av elektroteknikken. Det som gjør
installasjonsbranchen såvidt interessant som den vir
kelig er, er jo nettop at man stadig står overfor den
opgave å føie elektroteknikken og dens spesielle
krav inn under de forlangender som den enkelte be
drift stiller til sine anlegg som helhet betraktet.
Dette krever ved siden av gode elektrotekniske kunn
skaper ikke så liten innsikt i de forskjellige bedrif
ters forhold.
ramler ivei midt på natten. Man har derfor forsøkt,
og med hell, i større hoteller hvor der alltid finnes
etasjevakt, å innskrenke brannanlegget til små an
legg som kan settes i drift av vaktene og som kun
varsler de av personalet som har plikt til å assistere
i tilfelle av fare. Man kan da vekke gjestene stille
og rolig og efterhånden få dem ut fra de deler av
bygningen hvor der er overhengende fare, mens man
såvidt mulig søker å oprettholde full ro i de deler av
komplekset som ikke er utsatt. Man tror at dette sy
stem er å anbefale, men naturligvis under forutset
ning av at man har effektivt vakthold til enhver tid
i alle avdelinger.
Den allsidighet som herved kreves, er nettop det
som gir installasjonsfaget sin største charme, og et
hotellanlegg er et godt eksempel på denne allsidighet.
Som det fremgår av disse spredte beraerkninger,
er hotellanlegg for en installasjonsingeniør overmåte
delig, er intet mindre enn horribel, ja man tør trygt
si at lyset, når det brukes på den måte, er et tortur
redskap.
Belysningen er et sørgelig kapitel nær sagt overalt,
men intet sted sørgeligere enn der, hvor belysningen
nyttiggjøres i barneopdragelsens tjeneste. Nettop der
hvor man skulde trenge en ekstra god belysning er
den i almindelighet ekstra dårlig.
I middelalderen og blandt ville folkeslag like til
nu, blev forbrydere eller folk som man vilde til livs,
blindet på den måte at man sperret deres øine op og
Hvor mange skoler har ikke fremdeles en belysning
som den der er vist i fig. 1? Der anvendes bare lam
per med en flat porselensskjerm over, og lampene hen
ger et godt stykke ned fra taket så det er umulig å
undgå å se like mot dem. Barna kan ikke se mot
kateteret eller tavlen uten at lampene befinner sig i
synsfeltet. Ä angi eksakte data for hvad dette betyr
med hensyn til plage for barna, nedsatt arbeidsevne
og øienlidelser, er ikke mulig. Hvis sådanne data
kunne skaftes vil de forferde, ti en belysning som den
som er vist i fig. 1 og som ennu er temmelig almin-
dem for direkte sol-lys. Det er noe henimot
det samme vi gjør nu, bare med den forskjell at det
er våre egne kjære barn vi utsetter for behandlingen.
Således som fremgangsmåten er nu, fører den vanligvis
ikke til blindhet, ja jeg vil ikke engang påstå at den
fører til øienlidelser eller svekket syn, seiv om der er
meget som tyder på det og en hel del undersøkelser synes
også å bevise det. Blandt læger er det i denne hense
ende forskjellige opfatninger. Alle andre organer svekkes
eller tar skade når de utsettes for overanstrengelse
og molest. Det vilde være eiendommelig om øiet
skulde danne en undtagelse. Men om man også ser
bort derfrå, plagen ved det blendende lys og nedset
telsen av arbeidsevnen kommer man i alle fall ikke
utenom.
Arme barn som skal plages av et sådant, lys time
efter time, og som settes tilbake i sin utvikling på
grunn av lyset. Ja, arme lærere også som skal under
vise i et slikt lys. Både barna og lærerne blir mindre
skikket til å gjøre sitt arbeide godt.
Det er uten tvil dem som vil si at delte er over
drivelse. De er blitt så vant til det blendende lys at
de ikke resonnerer over det og er blitt så vant til
plagen at de ikke føler den som plage. At de ser
dårlig eller i alle tilfelle mindre godt legger de ikke
merke til, og når tretthetsfølelsen kommer faller det
dem ikke inn at der er et årsaksforhold mellem den
og det dårlige lys. La mig da få lov til å belyse
saken ytterligere:
The Eysight Conservation Council of America kon
staterte ved hjelp av inngående undersøkelser at av
Av ingeniør Lars
Fig. i.
Slett belysning, samtidig både blendende og for svak, et tortur
redskap for barn og lærere, fotografert i oktober 1930.
400
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
