Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1980, No. 30
arbeide godt. Jo finere arbeidet er, desto sterkere
belysning trenges der. Jeg skal ikke gå i detalj her;
men la mig nevne at i et stort klasseværelse på 40
til 50 m2 gulvflate er 4 til 6 lamper å 150 Watt
ikke på noen måte for meget. Står en belysningsmåler
til disposisjon, overbeviser man sig om at belysnings
styrken blir 60—100 lux. Valg av belysningsarmatur,
antall lamper og lampestørrelse og belysningsarmatu
renes plasering avhenger foruten av rummets størrelse
forhold også av tak og veggers beskaffenhet, vinduenes
plasering og arten av det arbeide som skal utføres.
ligere å skaffe tilveie god belysning når tak og vegger
er hvite eller i det minste lyse, enn når det ikke er
tilfelle. Helt hvite tak- og veggflater reflekterer ca. 70%
og absorberer ca. 30% av lyset. Når de hvite flater blir
skitne, kan lett det omvendte forhold bli tilfelle. Males
veggene i en farve, kan absorbsjonen av lys meget lett bli
både 70 og 80 %. Ved halvt indirekte og likeså ved
helt indirekte belysning er hvite tak og i det minste
lyse vegger uomgjengelig nødvendig. I denne forbin
delse kan det være på sin plass å nevne, at det er
meget viktig at belysningsarmaturene holdes rene. Støv
som legger sig på eller i armaturene absorberer en
mengde lys, 20 til 50 % er ikke ualmindelig. Man
skulde jo ikke la 20 til 50 % av det man betaler
for lyset bli kastet bort nytteløst.
Når det gjelder vanlige klasseværelser hvor der
skrives og leses eller undervises i geografi, historie,
religion o. s. v., bør lyset være diffust, d. v. s. lyset
må ikke kaste dype og hårde skygger. Lyset blir dif
fust ved at man lar en god del av lyset treffe tak og
vegger, hvorfra det reflekterer mer eller mindre, av
hengig av hvor hvite eller lyse flatene er.
Når det gjelder klasseværelse for kvinnelig hånd
arbeide er et mere hårdt lys fordelaktigere. Det kom
mer av at skyggene, som det mere hårde lys kaster,
gjør det lettere å se de ganske små plastiske detaljer
som skal sees, strukturen eller mønstret i stoffet, nåle
spissen, tråden o. s. v. Det er dessverre ikke mulig
for mig å si hvor hårdt lyset bør være, da jeg ikke
seiv har hatt anledning til å anstille forsøk herover,
og ikke kjenner andre forsøk på dette område. Så
meget tør jeg dog si, at ved kvinnelig håndarbeide er
direkte belysning tilveiebragt ved hjelp av takbeslag
med lysspredende kupler å foretrekke for den halvt
indirekte belysning, og det er mulig at belysningen
burde være ennu noe hårdere enn den blir på denne måte.
Kastes alt lys mot tak og vegger sier man at man
har indirekte belysning. Blir det meste lys kastet mot
tak og vegger, dog ikke alt — en del av lyset treffer
de gjenstander vi vil se som direkte lys — taler vi
om halvt indirekte belysning. Hvis det vesentligste av
lyset fra belysningsarmaturene kastes mot de gjenstan
der vi vil se, har vi det man kaller direkte belysning.
Der er intet skarpt skille mellem disse tre belysnings
arter. Alle overgangsformer finnes.
I vanlige klasseværelser gjør man helst bruk av
den halvt indirekte belysning (se fig. 2) eller av en
belysning som går under navn av direkte, men sterkt
nærmer sig den halvt indirekte. Denne belysning kjenne
tegnes ved at de lysspredende kupler som anvendes,
kaster lyset omtrent like sterkt ut i alle retninger.
Man ser et eksempel på belysningsarmaturer av denne
art i fig. 3. Armaturene utføres både for anbringelse
noe under taket og som takarmaturer. Vær ikke redd
for å anbringe armaturen høit. Belysningen blir jev
nere og ikke i vesentlig grad redusert. Seiv lysspre
dende armaturer virker i noen grad blendende. Jo
høiere de anbringes desto bedre undgår man blend
ingen.
Plassbelysningslamper er meget hensiktsmessige
når det gjelder kvinnelig håndarbeide — de skaffer
et hårdt lys — men i et klasseværelse er sådanne
lamper dog ikke på sin plass for de mange lednings
snorers skyld, uten eventuelt på kateteret.
Når det gjelder mannlig håndarbeide som skoma
keri, skreddersøm (internatskoler) og mekanisk arbeide
(tekniske skoler) er plassbelysningslamper derimot på
sin plass. I disse fag benyttes delvis faste arbeids
maskiner og faste arbeidsplasser, man sitter delvis
gruppert om et bord eller på et bord, og der må
regnes med større gulvplass for den enkelte mann.
Under sådanne vilkår er plassbelysningslamper hensikts
messige. Der sørges da for en tilstrekkelig almenbe
lysning ved hjelp av belysningsarmaturer med lysspre
dende kupler, og så anvendes plassbelysningslamper
ved de arbeidsplasser hvor ikke almenbelysningen er
helt ut tilstrekkelig. Plassbelysningslampene må henge
så lavt at man ikke ser nedenfra inn i reflektoren.
Enten man velger den ene eller den annen av de
her nevnte metoder, bør taket være hvitt og veggene
være hvite ned til 1,8 m. til 2 ra. fra gulv. Under
denne høide bør veggene ikke være helt hvite, men
ha en mellemlys farve. Dette er ikke bare av hensyn
til at veggene ikke så snart skal synes skitne, men
det er like nødvendig av hensyn til lystorholdene,
Bakgrunnen for det man ønsker å se, bør ikke være
lysere enn de gjenstander som man vil se. Øiet måtte
i tilfelle innstille sin lysfølsomhet efter de lyse flater
og vilde da se de gjenstander som skal iaktas, mindre
godt. Der opstår en art blending, den såkalte kontrast
blending. Øiet ser best når de gjenstander som man
vil se og bakgrunnen har omtrent samme lyshetsgrad.
Skal der være noen forskjell, bør bakgrunnen heller
være mørkere enn lysere enn gjenstandene.
Selvfølgelig er der intet iveien for at der ved
mannlig håndarbeide kan anvendes udelukkende almen
belysning. F. eks. ved sløid med høvelbenker i rekker
og rader, er en sådan løsning av belysningsspørsmålet
også naturlig. Selvfølgelig må almenbelysningen i et
sådant tilfelle være meget sterkere enn når man har
en arbeidsplasslampe på hver arbeidsplass, men dyrere
behøver belysningen ikke å bli. Da man ved almen
belysning har anledning til å gjøre bruk av færre større
lamper, som gir mere lys i forhold til strømforbruket,
kan ofte en ren almenbelysning være billigere enn
kombinert almenbelysning og plassbelysning.
At taket er hvitt og veggene hvite eller i det
minste lyse ned til ansiktshøide er nødvendig av øko
nomiske grunner. Det er meget lettere og meget bil-
402
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
