Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
j I kunstig lys
dagslys 300 ] ux j00 iux 20 lux
Setning av 1620
typer koster kr. 1.55 1.55 1.73 2.02
Som grunnlag for beregningen av belysningsom
kostningene velges et setteri på 8X X 4 m. og med 12
1 -55
j I kunstig lys
dagslys 300 lux 100 lux 20 lux
Setternes ar
beidsydelse i %
av dagsydelsen r00 100 qo 77
Dette viser at setteren ved utilstrekkelig belysning
trenger mere tid til å sette et visst antall typer, enn
vpH pn tilctrpkkplicr stprk hplvcninor T vårt tilfpllp
Hvad koster dårlig belysning?
Innhold: God kunstig belysning, be-
belysningsstyrker følgende arbeidstider;
I kunstig lys
I
dagslys 100 lux
300 lux 20 lux
Arbeidstid til
setning av 1620
typer 1 time 1 time og
7 min.
1 time 1 fime og
18 min.
pä
timelønn
Regner man med en gjennemsnittlig
kr. 1.55*) koster setningen av 1620 typer:
Antall typer pr.
time 1621 1621 1460 1250
tiltok ved avtagende belysning således
Settefeilene
I kunstig lys
I
dagslys 300 lux 100 lux 20 lux
0.6 0.6 0.75 1.4
I kunstig lys
I
dagslys 300 lux 100 lux 20 lux
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1930, No. 30
Av dipl.ing. W. Kitcher og dipl.ing. L. Schneider, Berlin.
Översatt og overført til norske forhold av ingeniør Lars Berg.
Det viser sig altså at dårlig belysning ikke bare
forårsaker avtagende arbeidsydelse, men også økning
av settefeilene, hvorved resultatet ytterligere forverres.
For å forenkle utregningen, skal økningen av settefeil
settes ut av betraktning, Setternes arbeidsydelse avtar
i forhold til deres arbeidsydelse i dagslys på følgende
måte:
dømt efter produksjonen, er billigere enn
dårlig belysning. Det anføres et eksempel
på hvorledes man foretar en slik beregning.
Det har lenge vært en kjent sak at øiets og der
igjennem menneskets ydeevne er avhengig av belys
ningen. Denne avhengighet er like stor ved alle be
lysningsstyrker. Det viser sig at ydeevnen stiger først
raskt, senere langsommere, efter hvert som belysnings
styrken økes. Den når vanlig sitt maksimum ved en
belysningsstyrke mellem noen hundre og noen tusen
lux. Ethvert arbeide bør utføres ved den belysnings
styrke som lar arbeidet gå lettest.
Den anskuelse gjør sig imidlertid ofte gjeldende
at kunstig belysning er dyr, mens dagslyset ikke koster
noe. Dagslyset får vi nu allikevel ikke helt gratis.
Anbringelse av vinduer, overlys og lysgårder, samt
begrensning av en bygnings høide i forhold til gate
bredden og lign., bevirker nemlig at byggeområdet
ikke kan nyttiggjøres fullt ut, hvorved selvfølgelig
anleggs- og driftsomkostningene for det innvunne gulv
areal blir relativt større. På den annen side er heller
ikke den antagelse riktig at kunstig belysning er dyr.
Man må riktignok betale for strømforbruket, men man
må ikke se på denne utgift som en uproduktiv penge
anvendelse. Så snart man setter utgiftene til lys i for
bindelse med den økede arbeidsydelse som man opnår
ved lyset, vil man finne at god og rikelig belysning er
billigere enn dårlig belysning. Dette skal påvises i det
følgende ved et eksempel.
ved en tilstrekkelig sterk belysning. I vårt tilfelle
trenges for å sette 1620 typer ved de forskjellige
En undersøkelse som blev utført av Medical Re
search Council og Department of Scientific and Indu
strial Research, London, og som gikk ut på å finne
arbeidsydelsen i et setteri ved forskjellig belysning,
gav følgende resultat:
I dagslys blev det gjennemsnittlig satt 1621 typer
nonpareille-skrift i timen. Ved en kunstig belysnings
styrke på 300 lys nådde setterne det samme antall
typer. Ved 100 lux klarte de 1460 typer og ved 20
lux bare 1250 typer i timen, altså:
arbeidsplassar. Arbeidsplassene er ordnet i tre rekker,
hver med 4 settekasser, Settekassene ligger 2 og 2
overfor hinannen. (Se fig.). Belysningen består av
almenbelysning og plassbelysning. For å tilveiebringe
en gjennemsnittlig belysningsstyrke på 300 lux, blev
det til almenbelysningen valgt 3 belysningsarmaturer
for halvt indirekte belysning og til plassbelysningen
6 verkstedsarmaturer. I hver armatur blev det anvendt
en 300 Watts glødelampe. Dette gir tilsammen et
strømforbruk på 2.7 kW. for rummet som helhet, eller
*) Det regnes her med den gjennemsnittlige lønn for en
typograf her i landet (nærmere bestemt i Oslo).
Pct. settefeil.
404
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
