Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6. Almindelige bemerkninger om
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 34, 1930
Til bedømmelse av spesielt solstrålingens virkning
kan anføres at F. C. Becker ved sine ovennevnte må
linger for den københavnske administrasjonsbygning
har funnet at det riktige varmeforbruk fås når der
regnes med en innetemperatur som er 50 lavere enn
den man virkelig har. Det samme resultat har Chr.
Grassdal n) funnet ved 3 års målinger for den elek
triske opvarmning ved Stavanger postkontor.
som imidlertid ofte har fått en varmeteknisk sett mindre
heldig anbringelse vertikalt eller høit oppe i luften. I
enkelte tilfelle kan det efler min erfaring være heldig
å legge varmekabler i installasjonsrør umiddelbart over
gulvet. Engelske og franske firmaer har utført anlegg
i kontorer og almindelige beboelseshus med rørelementer
langs foten av veggene. I England er også anvendt
varmeplater, sorn blir innfelt i veggene eller i taket.
Isolerte motstandsledere er her innstøpt i puss, som
er anbragt på korkplate. Denne er igjen festet til
underlagsplate av asbestcement.
Alle de ovenfor nevnte utførelser er basert på over
føring av varmen overveiende gjennem konveksjon,
d. v. s, ved hjelp av luftens strømning. De foran gjen
nemgåtte regnemåter tar også først og fremst sikte på
denne art av opvarmning.
En prinsipielt forskjellig type av varmeelementer er de
som vesentlig virker ved stråling. Ved disse må de varme
avgivende flater ha en forholdsvis høi temperatur. Var
meoverføring ved stråling har like overfor konveksjons
opvarmning den fordel at der opnås det samme varme
inntrykk ved en lavere lufttemperatur, hvilket muliggjør
en reduksjon i varmeforbruket. Systemets forkjempere
hevder også at det gir en friskere og mere behagelig
følelse. De mener at virkningen av denne metode
forholder sig til den almindelige strømningsopvarmning
som en solskinnsdag på høifjellet eller om høsten til
en kvalm og lummer sommerdag.
Velkjent er det å bruke stråleovner for lokalop
varmning langs gulvet. Av sådanne finnes en utallighet
av utførelser i de forskjellige land. Herhjemme er
imidlertid strålingsprinsippet, såvidt vites, ennu ikke
anvendt for elektrisk opvarmning i stor stil. Derimot
er der i England allerede for noen år siden bragt frem
en elementtype herfor bestående av grafittiske mot
standsbånd, innstøpt i keramiske plater som gis et
overtrekk av glassur. Disse elementer monteres i skrå
stilling oppe på veggen eller henges under taket som
det er skjematisk antydet på fig. 18. De er også blitt
kombinert med lysarmaturer til store kroner under taket.
En plate av dimensjoner 65X33X1,6 cm. vil ved
en tilført effekt på 1750 Watt anta en temperatur på
henimot 300° C, og det angis at den da vil avgi oplil
85 % av sin effekt i form av strålevarme.
For det sydlige Norge kan man vel derfor regne
at solstrålingen hever innetemperaturen med 50 vår og
høst, men for sikkerhets skyld bør det kanskje antas
at denne virkning avtar jevnt ned til o midtvinters.
I fig. 17 er vist forløpet av Trondhjems midlere nor
maltemperatur. De helt optrukne brukne linjer angir
det nivå hvortil den kunstige opvarmning skal bringe
temperaturen henh. i en kirke og et beboelsesrum, mens
de stiplede horisontale linjer betegner de temperaturer
som virkelig opnås. Värmebehovet for hele året er
proporsjonalt med flaten mellem temperaturkurven og
den brukkede linje, mens den vertikalt skrafferte flate
betegner den antatte besparelse grunnet solstrålingen.
I almindelighet er der ikke tatt hensyn til denne.
Et opvarmningsanlegg bør være således at det gir
lavt värmebehov og riktig fordeling av temperaturen
samtidig med at der ikke opstår generende luftstrømmer.
Disse krav kan f. eks. søkes opfylt ved å anvende
elektriske varmeelementer med forholdsvis lav tempera
tur på de varmeavgivende flater samt ved å fordele
disse best mulig over rummet. Av praktiske utførelser
er vel anbringelsen av varmeelementer langs benkene
i kirker, skoler, teatre etc., mest kjent, men der finnes
også anlegg hvor varmeelementene er lagt i kanaler
i gulvet. For industrianlegg, drivhuser etc. er der i
adskillig utstrekning anvendt lange rørformede elementer,
E. Heinemann har i et foredrag i Svenska Teknolog
föreningen 1-) gjort propaganda for strålingsopvarmning
fra radiatorer innfelt i taket. Som varmemedium tenkte
han sig nærmest damp eller varmt vann, men også
elektrisk opvarmning kunne komme på tale. Det blev
hevdet at rumtemperaturen ved dette värmesystem kan
senkes fra f. eks. 18—20° til 14—15", hvorved han
konveksjons- og strålingsopvarmning.
april juli
Fig. 17.
Fig. 18.
Skjematisk fremstilling av opvarmning ved stråleelemenler S.
483
+20°
Temp. nivå, a/m. hus.
+ 18 1H fT.P rn TI11IT1-11 rn riT (1T ntit mntrnrn rnrn
Varme soistrd/im
Temp. niKa, kirke. yt—
t/2 ––\mTnnnnnri[Tnp^TnTnriTnTnTnTnrr’’
/o \ gr. sol. y
\ jMidi.
+ Z \ J ute temp. i
g \ / Trondhfem.
- 1.
juh fikt. jan.
TXT g 5K5BBB
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
