Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ledningsmaster.
Av direktør A. N. Fehn.
Travers av kreosolimpregnert furu fur 10 kV linje
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No 10
Jeg har gått ut fra de erfaringer jeg har fått på
stolpeområdet i de x 7 år som er hengått siden jeg satte
op stolpene i Hamar, Vang og Furnes.
Når elektrisitetsverksfolk og likedan telefonanleggene
fremdeles driver på med uimpregnerte stolper, må
grunnen være at lederne av disse anlegg ikke går
grundig nok frem. Et elektrisitetsanlegg, og det samme
gjelder telefonanleggene, er det jo meningen skal be
nyttes i nær sagt alle tider fremover, det skulde derfor
også synes både rimelig og fornuftig å utstyre disse
anlegg så disse i et hvert fall kunde stå uten større
vedlikehold i 30—50 år. Første gangs anskafifelse av
impregnerte stolper blir selvsagt meget dyrere enn
uimpregnerte stolper når man kun tar hensyn til inn
kjøpsprisen av stolpen; men regner vi stolpen opsatt
i marken blir det anderledes, uimpregnerte stolper til
lätes kun med 50 m avstand, mens impregnerte stolper
tillätes helt op til 150 m; men går vi ut fra bare 100 m
spenn for impregnerte stolper, blir en impregnert stolpe
opsatt i marken med beslag, isolatorer o. s. v. betydelig
billigere enn to uimpregnerte stolper, og når levetiden
blir fire ganger så lang, skulde enhver tvil om valg
av stolpemateriell synes utelukket. I Vang og Furnes
har vi tilsammen 94 km høispent og 358 km lavspent
ledning på uimpregnerte stolper, alle disse stolper skal
vi nu erstatte med impregnerte og dette vil medføre
en besparelse for vårt selskap på mellem 30 000 til
40 000 kroner pr. år i en 50-ärs periode. For de lav
spente ledningers vedkommende blir besparelsen bety
delig mindre pr. km. enn for høispente ledninger, da
man ved lavspenningsnett ikke kan ha stort mere enn
50 m mellem stolpene, men seiv med like stolpeavstand
spares i årenes løp mange penger.
Den uimpregnerte stolpe nedgravet i jorden må
utbyttes hvert 12 1/2 år, hvis ledningen skal være noen
lunde driftssikker. Den uimpregnerte furustolpe som er
satt på fot av betong, har jeg regnet med og har
også personlig erfaring for, må utskiftes efter 25 år.
Den impregnerte stolpe nedgravet i jorden, har jeg
også regnet med å måtte bytte efter 25 år; mens jeg
med den impregnerte stolpe på fot av betong regner
med 50 år. Kan vi imidlertid gå ut fra at en impreg
nert stolpe nedgravet på vanlig vis skal vare i 50 år
blir denne byggemåte under enhver omstendighet den
billigste, både hvad anlegg og vedlikehold angår. Det
skal bemerkes at disse beregninger gjelder høispente
ledninger med minst 100 m spenn; men også for
lavspente ledningers vedkommende blir det i lengden
betydelig billigere å benytte kun impregnerte stolper,
seiv her over Hedemarken hvor vi har forholdsvis lett
adgang til god furu. Jernmaster til disse fordelings
anlegg hører ingen steds hjemrae, for det første blir
anlegget så meningsløst dyrt og for det annet viser
det sig nu efter adskillige års erfaring at jernmastene
efter en del år blir mindre pålidelige, idet vannet ikke
kan stenges ute fra alle sammenklinkninger, så jernet
efter hvert spises op.
Ved nye anlegg kommer vel jernbetongen efter
hvert til å innta førsteplassen, men å erstatte gamle
stolper med betongmaster blir forholdsvis kostbart, fordi
man ikke kan utnytte det gamle materiell.
For flerheten av elektrisitetsverkene er linje
nettets vedlikehold og utbedring et av de mest aktu
elle spørsmål, og herunder kommer igjen valg av
stolper med den største tyngde.
impregnert furu er det materiale som nu velges når
utskiftning skal finne sted. Det hender nok ennu i
skogdistrikter at der fremkomraer omtrent følgende
betraktning; «Det er da i grunnen meningsløst å
kjøpe ledningsmaster annet steds fra når vi har
Der er i hundrevis av kilometer elektriske led
ninger rundt i landet bygget på uimpregnerte tre
stolper, som nu er i en så dårlig forfatning at
målet ora utskiftning ikke lenger lar sig skyte til side.
De beslutninger som treffes når utskiftning skal
finne sted blir av den største betydning for drifts
økonomien. Det må derfor sies å være en riktig
fremgangsmåte når verkets ledelse grundig under
søker hvilken innflytelse de forskjellige beslutninger
vil få på driftsøkonomien. Det som gjøres idag og
i den nærmeste tid freraover får betydning for en
lang rekke av komraende år.
Efter hvert som kjennskapet til impregnert tre
er øket er det blitt mer og mer klart at kreosot-
Hamar, den 17 mars 1931.
Fig. i.
med galvanisert beslag.
132
ITL!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
