Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
U-impregnerte Impregnerte
22 stk. å kr. 10,00 = kr. 220,00 11 stk. å kr. 30,00 = kr. 330,00
» > . » 12,00 = » 264,00 » » » » 12,00 = * 132,00
* > * » 10,00 » 220,00 » » » * 10,00 = » 110,00
81 » » » 4,00 = » 324.00 42 » » » 4,00 = * 168,00
192,00 110,00
Kr. 1220,00 Kr. 850,00
7 år 35 år
Kr. 211,00 Kr. 52,00
» 20,00 » 0,00
Kr. 231,00 Kr. 52,00
Anleggspris pr. km.
Amortisasjonstid
Forrentning og amortisasjon
Vedlikehold
Faste årsutgifter
Master
Transport og opselning
Beslag
Isolatorer og pigger
Tilsyn, forsikring m. v.
1931, No. 10
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Når det gjelder en høispentlinje, så vil kostendet
av den nye travers bli dekket ved det man inn
sparer i mastehøide, og i mange tilfelle innspares
der mer enn traversens kostende.
meste den underste arm ved påskjøtning eller ved
å legge på en ny tverrarm av større lengde. Den
mest rasjonelle løsning vil imidlertid hyppig være
å kassere de gamle beslag med trekantophengning og
gå til anskaffelse av nye traverser for planopleg
ning. En sådan travers kan da gjøres enten av jern
eller av impregnert tre, og denne siste utførelse har
meget store fordeler derved at den ikke behøver
noen maling eller vedlikehold, og den har mastens
varighet, som minst bør kunne settes til 35 å 40 år.
Til belysning av forholdet uimpregnerte og im
pregnerte master anføres nedenfor en sammenlig
ningsberegning. Enhetsprisene er selvsagt ikke like
overalt, og blir derfor å fastlegge efter erfaring på
hvert enkelt sted, og på grunnlag herav lignende
utregning å foreta:
at den ikke fikk noen nevneverdig utbredelse på
det européiske kontinent.
For høispentlinjers vedkommende, hvor de im
pregnerte masters fordeler kan utnyttes, er det
praktisk talt overalt avgjort at disse gir den beste
økonomi.
Omkring århundreskiftet foretok tyskeren
Riiping systematiske mikroskopiske undersøkelser,
og fant ut at der ved Bethells metode blev brukt
overflødig meget kreosotolje, idet konserverings
midlet ved siden av innpresning i selve tresubstan
sen også blev presset inn i de mange små hulrum
i treet. Riiping gjorde følgende resonnement: «Det
For lavspente ledningers vedkomraende kan spenn
vidden ofte ikke forlenges tilsvarende, men til gjen
gjeld kan dimensjonene der minskes således, at man
også der kan få utnyttet det impregnerte trevirkes
fordel.
For å klargjøre hvilken økonomisk betydning val
get av byggemateriale har, er det heldig å opsette
en grafisk fremstilling som viser hvad der til enhver
tid er nedlagt til anleggskostende med tillegg av ren
ter, amortisasjon og vedlikehold pr. kilometer for en
masterekke. Nedenfor er gitt sådan fremstilling
for en 10 kV linje med traverser, isolatorer
og beslag for henholdsvis uimpregnert tre, jern og
impregnert furu.
Impregnering med kreosotolje under trykk er om
kring 90 år gammel, idet engelskmannen Bethell i
1838 uttok patent på preparering med kreosotolje
under trykk i lukkede cylindre. Hans fremgangs
måte bestod i at der først tilføres impregnerings
cylinderen et vacuum som gjør trevirket mottagelig.
Under dette vacuum blir kreosotoljen sluppet til, og
denne blir da presset inn under stigende trykk.
Skulde denne preparering bli godt utført, krevet
den store oljeraengder. Der blev brukt optil 300 kg.
pr. m.8. Bethells metode blev derfor så kostbar
er tresubstansen som ødelegges ved råte og ikke
de mange hulrum i treet» og han satte sig som mål
å finne ut en fremgangsmåte således at selve tre
stoffet kun blev preparert og ikke nevneverdig inn
presning i hulrummene, da den olje som er i hul
rummene allikevel når stolpen blir reist, på grunn
av det hydrostatiske overtrykk, vil drenere nedover
mot rotenden.
Fig. 6,
134
/Qr?/eggsA’os Jer?c/e
•• 8000 -OmorA m.o. prJfro. Jor .
_e/? /OSfl/- JereA/re. 1
’ 6000 ou:
’
. 000 " - ,/MPR-
r 1
o /Gor 20 or 30 or 35a,\
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
