Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 10. 5. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 10, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ødelagt da det blev nedtatt. Efter de oplysninger jeg
har kunnet få, var der ikke gjort noen spesielle
foranstaltninger for å vedlikeholde dette. Ved led
ningsstolper er forholdet det samme i England, og
det er en meget omfattende statistikk man der har
å bygge på.
Dette lykkedes ham ved å begynne impregnerings
prosessen med lufttrykk og han opnådde å kunne
få redusert forbruket til omkring y 3. De store for
deler Riipings metode hød på var så innlysende,
at den overalt blev mottatt så å si med åpne armer,
og seiv fagmennene i det konservative England gikk
allerede for omkring 20 år siden over til Riipings
metode når det gjelder preparering til lednings
master.
Jeg har fra tid til annen hørt fremholdt den opfat
ning, at de erfaringer som er innhøstet med de
eldste fullimpregnerte stolper, som var preparert
med 200 kg. olie pr. m.3 og mere, ikke direkte kunde
overføres til Riipingimpregnert tømmer. Professor
Riiping påstår seiv, at man skal opnå en like god
konservering med hans metode, idet seiv tresuh
stansen da blir preparert, og det er jo den som
utsettes for ødeleggende innflytelse, og ikke de
mange hulrum i treet.
Ved denne metode, hvor der i hvert enkelt av
treets små hulrum blir heholdning av komprimert
luft, som når prosessen er slutt blåser ut igien den
overflødige mengde kreosotolje. har man adgang til
under innpresningen av oljen å gå til et høit trykk
og å holde dette trykk lenge, for derved å sikre hel
gjennemtrengning av alt preparert trevirke.
For å få en effektiv impregnering er det nød
vendig at treet har fått en god og jevn tørk. Man
må regne med en gjennemsnittlig lagringstid av om
kring 1 år, og stolpene hør i tørretiden være for
synt med tak for å heskyttes mot væte.
For ca. 12 år siden forela jeg dette spørsmål for
professor Suenson, Kjøbenhavn, som vel sikkert
ansees for å være Skandinaviens første material
ekspert. Han svarte hertil, at han an så Riinings
påstand for logisk, og de erfaringer som var inn
vunnet til da tydet på at påstanden vaø riktig. Suen
son hadde ikke funnet noe som gikk i motsatt ret
ning.
Den foran omtalte Rethells metode, som senere
har fått betegnelsen «fullimpregnering» (Full cell)
i motsetning til Riipings metode som på engelsk
heter «Emty cell proces», anvendes nu til dags for
preparering av peler som skal stå i sjøvann. Alle
fagautoriteter regner her med en effektiv olje
optagelse av omkring 200 kg. eller mere pr. m.s for
at prosessen skal komme inn under betegnelsen
«fullimpregnering».
Ved en god preparering efter Riipings metode
blir der alltid en del kreosotolje tilovers i hulrum
mene utover det som er bundet i den faste tre
substans. Når stolpene som har vært preparert
i horisontal stilling blir reist loddrett, vil en del
av den overflødige olje på grunn av sitt hydrosta
tiske overtrykk drenere nedover mot rotenden. Når
en rum tid er gått vil derfor forholdet være nraktisk
talt det samme ved Riipings metode som ved full
impregnering, idet der vil være overflødig av olie i
rotenden og noe mindre onover mot tonnen, men dog
alltid fullt tilstrekkelig til å gi en effektiv konser
vering også der.
Efter hvert som spørsmålet om å finne den tek
nisk og økonomiske riktige løsning for lednings
mastene blir grundig undersøkt hos hvert enkelt
elektrisitetsverk, vil helt sikkert også kreosotimpreg
nerte stolper bli mer og mer anvendt, og den dag
da der så å si utelukkende anvendes impregnerte
ledningsmaster vil overmåte store verdier være inn
spart for de enkelte verker og for landet. Den omstendighet at den overflødige kreosotolje
trykkes nedover mot roten gir også en logisk for
klaring nå, -at det ikke på noen måte skulde være
nødvendig å foreta luftning og stell med stolpene.
De studier og undersøkelser jeg har gjort på dette
felt har helt overbevist mig om, at det ikke er noe
behov for å foreta noen luftning av riktig fagmessig
impregnerte stolper. Som nevnt av Dem er det en
ganske betydelig utgift for verket å foreta et slikt
arbeide, og denne utgift tør jeg med full trygghet
anbefale å innspare.
Med hensyn til spørsmålet om «luftning» av im
pregnerte stolper skal jeg meddele følgende:
I Porsgrunn og Larvik med omegn blev der i 1892
opsatt en del kreosotimpregnerte telefonstolner. T
Larvik og omegn står disse i meget skarp sandjord,
hvor uimpregnerte blir helt defekt i løpet av 4—6
år. Disse stolper som ikke har hatt noe vedlike
hold i alle disse år, er fremdeles i utmerket stand. Larvik den 26. mars 1931.
T Victoria Dock i London har et kreosotimpreg
nert gjerde stått i over 70 år, og virket var ikke A. N. Fehn.
135
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
