Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 12. 25. april 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektriske storkjøkkener.
Lars Berg i Osram A/S.
Propaganda
Glødelampe på 50 000 Walt.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 12, 1931
som. Når den er tendt, holder man sig helst på noen
avstand seiv om man snur ryggen til og er godt klædt.
systemet for kjeleanlegget. Man vovet imidlertid ikke
å ta så radikalt skritt, idet man ikke fant at der forelå
tilstrekkelige erfaringer med hensyn til den driftssik
kerhet som var påkrevet. Imidlertid blev kraftstasjonen
planlagt således at man senere kunde gå over til Ben
sonsystemet så fremt de erfaringer som blev høstet med
dette system var tilfredsstillende.
De ytre dimensjoner er ikke så store som man
kunde ha ventet. Høiden av lampen slik som man
ser den ovenfor, er qo cm. Diameteren er 38 cm.
Glødetråden er 2,5 mm. tykk og veier 0,61 kg. Av
det Wolframmetall som er medgått til tråden, kunde
der ha vært fremstillet glødetråder til 130 000 gløde
lamper å 25 Watt,
Resultatene av driften ved Langerbrugge stasjonen
vil derfor bli fulgt med en spesiell opmerksomhet.
Skulde systemet vise sig å tilsvare de forventninger
man setter til det, vil det utvilsomt bety en forandring
i dampkjeleteknikkens, henholdsvis dampturbinens ut
viklipgs historie.
Men hvad skal en slik lampe brukes til? Forelø
big er der intet behov for den. De største lamper
som hittil har vært anvendt praktisk, har et strømfor
bruk av 20 kW og brukes i spesielle tilfelle til belys
ning av filmatelier og flyveplasser. Det er imidlertid
kun et tidsspørsmål når den nye lampe vil finne prak
tisk anvendelse. Glødelampeteknikken må alltid være
et skritt foran den praktiske belysningsteknikk.
Nedenfor gjengis billedet av den største glødelampe
som hittil er laget. Den er på 50 kW og er frem
stillet av firmaet Osram.
I E.T.T. nr. 7 for 1931 ser jeg at hr. ingeniør
Halfdan Steen-Hansen har tatt til orde for elektriske
storkjøkkener og henviser i den anledning til de hel
dige forsøk der er gjort i andre land med tildels langt
vanskeligere og kostbarere adgang til elektrisk energi.
Det er gledelig at der nu endelig offisielt blir slått
til lyd for en mere utstrakt anvendelse av vår naturlige
energi i våre storkjøkkener enn tilfellet har vært hittil.
Imidlertid tror jeg at årsaken til den forholdsvis ringe
anvendelse, som elektrisiteten til disse formål har hatt
hos oss, må søkes i den måte hvorpå konsumentene
har fått adgang til å kjøpe denne.
Når man, som tidligere og tildels ennu her i landet,
er henvist til å leie et bestemt årskonsum efter vippe
tarifif eller maksimalmåler, blev der for slike anlegg et
rent misforhold, og bruken av elektrisitet dermed uøko
nomisk, idet en rasjonell anvendelse av så vidt store
strømforbruk som det her er tale om, ikke lett lar sig
praktisere, likesom anvendelsen til opvarmning etc.
dessuten kunde løses billigere på annen måte. Det
dreier sig her om relativt større forbruk i kortere tid
hver dag, slik at den overveiende brukstid av strøm
men vilde falle på andre formål enn selve mattilbe
redningen.
At det ikke er en smågutt innen lampefamilien
det her er tale om vil man forstå, når man tenker
over hvad 50 kW vil si: 50000 Watt, 68 hestekrefter
elektrisk kraft eller ca. 85 hestekrefter rå vannkraft.
Mange elektrisitetsverker utover landet er ikke så store
at de kunde levere strøm til en eneste slik lampe.
Der synes imidlertid nu å skulle bli en forandring
i dette, og förståelsen av målertariffen synes å trenge
igjennem. Med en rimelig målertariff muliggjøres straks
en lønnsom utnyttelse av den elektriske energi, også
i våre storkjøkkener, og de tiltak som er gjort på
dette område må over alt hilses med glede og inte
resse. Flere elektrisitetsverker er nu gått i gang med
målertariffer, og adgangen til utnyttelse av våre natur
lige kraftkilder i våre storkjøkkener på en lønnsom
måte er derved på disse steder kommet et langt skritt
frem. Det gjenstår da å få en pris pr. kWh som blir
fullt konkurransedyktig i økonomisk henseende.
Den bruker den samme strøm som 100 familier
med hver 500 Watt på vippe eller 500 familier med
hver 100 Watt, når alle familier bruker strømmen helt
ut. Den bruker like meget strøm som 2000 lamper
å 25 Watt og gir like meget lys som 5000 slike lam
per. Varmen fra en sådan lampe er selvfølgelig vold
Gn glødelampe på 50 kW
El. Times 18/io 1930.
171
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
