Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 14, 1981 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
nedi fritt ophengt i en fjær og (fig. 4) tok dernest
et langt borstål som fastspent i den ene ende hadde et
naturlig svingetall som svarte omtrent til de svinge
tall vi mente å ha observert ute på ledningene. Så tok
ningen for øvrig, satt denne i slike svingninger at ap
parattavler og instrumenter holdt på å gå istykker.
For å studere dette problem lånte jeg en seismograf
av Holmenkolbanen som denne hadde anskaffet for å
studere rystelsene fra undergrunnsbanen. Denne hadde
en registreringsmetode for optegning av svingningene
som nettop var noe for våre ledningssvingninger. Det
var en høi papphylse hvorpå registreringspapiret blev
festet. Papiret blev sotet over en stearinflamme og
skrivestiften var en lett aluminiumsstift som da tegnet
nesten uten friksjon.
Så strakte jeg et prøvespenn over Mærradalen på
ca. 300 meter med den samme kabel og ophengnings
armatur som er anvendt ved Osloledningen og bygget
et lite hus ved den ene ende av spennet hvor vi i ro
og mak kunde foreta våre målinger. Med en liten fall
vekt av tre kunde jeg bibringe ledningen en konstant
svingningsimpuls og kunde så se demperapparatets
virkning og avhengighet av de tre ovenfor nevnte vari
able.
vi avlesninger av neddempningen av svingningene uten
spann og med spann og med spannet men med fastlåst
stempel. Og resultatet var forbløffende. Svingningene
avtok 10 ganger så hurtig ved hjelp av denne rått ut
førte demper når stemplet fikk svinge fritt. (Se fig. 5).
Samtidig drev vi stadig observasjoner over naturlige
svingninger ved et av de ledningsspenn hvor vi oftest
hadde iakttatt vibrasjoner. Også her bygget vi et ob
servatorium oppe i masten, men da ledningene var
spenningsførende måtte vi nøie oss med kun å måle
bølgelengder amplituder med målekikkert. Samtidig
satte vi op en vindmåler som angav vindhastigheten og
tok daglige lange observasjonsserier, alt sammen for å
komme også årsaken til svingningene nærmere inn på
livet.
Jeg skjønte da altså at jeg var på rett vei, men
allikevel samtidig at vi kun var ved begynnelsen av
veien. Det ikke minst viktige spørsmål var å finne de
rette dimensjoner av det hele. Her er jo tre variable å
bestemme, nemlig den rette størrelse av vekten, fjær
kraften og luftbremsingen, så jeg måtte nok finne en
nøiåktigere metode og fremfor alt en metode som bedre
stemte med de virkelige praktiske ledningsforhold og
måleapparater som registrerte svingninger og bremse
virkningen tydeligere.
Og efter hvert klarnet da begrepene. Jeg skal ikke
trette med å beskrive trin for trin, men gi det ferdige
resultat. Pussig nok har jeg ikke noe sted i literaturen
funnet noen sammenhengende fremstilling, men har
plukket op litt her og litt der. Den fyldigste redegjø
relse er gitt av Th. Varney i Journal o. A.J.E.E., 1926,
likesom Varney vistnok står bak det iår av det ameri
kanske aluminiumsyndikat uttatte dempningspatent.
Jeg hadde i de dager nettop tilfeldig et annet sving
ningsproblem å løse Vi hadde i Smestadstasjonen på
det tidspunkt satt i drift to store fasekompensatorer
som til tross for at de var opstillet på korkisolerte fun
damenter og helt fri fra enhver forbindelse med byg-
Selve svingningsproblemet kan da forklares på føl
gende måte. Har vi i et strømmende medium, f, eks.
luft eller vann, et cylindrisk legeme av en eller annen
lengde så vil der som fig. 6 viser dannes hvirvler på
Hvirveldannelse omkring cylindriske legemer.
Fig. 4. Skjematisk fremstilling av svingningsdemper.
Fig- 5- Kurver av dempede og udempede slagimpulser.
187
T
fsaæg-ra^
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
