Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
V = vindhastigheten i cm. pr. sek.
D = cylinderdiameteren i cm.
f = frekvensen.
V
t = k • -|y hvor
1931, No. 14
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
mer så nøie som målingenes nøiaktighet gir anledning
til.
baksiden av dette. Hvirvlene fremkommer ved friksjon
mellem mediet og legemet og vil hvis alt er helt ut
symmetrisk også forløpe symmetrisk. Bak legemet får
man det kjente vakuum som likeledes vil virke symme
trisk i strømretningen. Kommer imidlertid ved den
minste tilfeldighet en übalanse istand, så vil den ene
av de to hvirvler briste og den annen utvikle sig dess
mer og vakuumet flytte sig til denne side og der opstår
en drivende kraft loddrett strømmen. Det er det samme
som man ved den berømte Magnuseffekt kunstig frem
bringer ved å la cylinderen rotere. Hvirvlen på trykk
siden vil efter en viss tid briste og en hvirvel vil danne
sig på den motsatte side, hvorved driv-kraften loddrett
strømningsretningen slår til motsatt side.
Denne rytmiske hvirveldannelse eller luftbevegelse,
som vi jo nu kan kalle det, da luft er det eneste som
interesserer oss i denne forbindelse, vil finne sted hvad
enten cylinderen som fremkaller dem er fast forankret
eller kan bevege sig. Når vi sier at det synger i tele
graftrådene, tenker vi oss disse uvilkårlig fungerende
som andre pianostrenger, men dette er å ombytte år
sak og virkning. Det er nok mulig at trådene svinger
med, sogar sannsynlig, men nødvendig er det ikke, hver
ken for tonen seiv eller dens forplantning. Lufthvirv
lene seiv er jo allerede lyd enten trådene vibrerer eller
ei. Det påståes bevist at vindens piping i riggen følger
den samme enkle lov, hvilket jeg ikke har noen grunn
til å betvile, men heller ikke har funnet det nødvendig
å kontrollere.
Forsøk utført forskjellige steder i verden og uav
hengig av hinannen viser at denne vekslende hvirvel
dannelse har en forut gitt rytme, frekvens, som i
samme strømmende medium kun er avhengig av dettes
hastighet og det spillerom som er levnet hvirvlene, det
vil si det cylindriske legemes diameter. Eksperimentelt
er dette forhold uttrykt meget enkelt således
En vesentlig del av det videnskapelige forsøksarbeid
på dette område har vært drevet ved de aeronautiske
forsøksinstitutter i Amerika og Tyskland. Det er jo det
samme fenomen som interesserer ved flyvemaskinbyg
ningen, om enn på omvendt måte, idet det her gjelder
å forebygge skiftende hvilveldannelse og beholde va
kuumdannelsen permanent over bæreflatene.
Vi er altså nu så langt at vi medgir at en vind av
en bestemt styrke alltid vil utøve en rytmisk vekslende
kraft på en fjernledning med en bestemt frekvens og
loddrett vindretningen. Men mellem dette og förkla
ringen av de stående bølger er der ennu et «missing
link». De stående svingninger betinger faste knute
punkter med matematisk faste avstander og at visse
deler av ledningen drives ned nettop som andre drives
op. Her er det imidlertid mere kjente og rent matema
tisk-fysiske forhold som spiller inn.
k er en konstant som vesentlig er avhengig av me
diet i ethvert fall innen visse grenser. Ved de diametre
som fremkommer ved fjernledniger kan k i luft ansees
å være konstant og = 0,185.
Jeg har nært megen skepsis likeoverfor denne den
såkalte Karmann’ske formels riktighet. Den syntes mig
for enkel for et såvidt komplisert forhold som disse
lufthvirveldannelser. Det fremgår allikevel av mitt
ganske store undersøkelsesmateriale at formlen stem-
Jeg må først minne om vår barnelærdom om de stå
ende svingninger. En stående svingning er i virkelig
heten to vandrebølger, kongruente i alle størrelser men
med motsatt bevegelsesretning. De fremkommer gan
ske enkelt ved at en vandrebølge reflekteres. Da kom
mer den tilbake imotsatt retning og med samme dimen
sjoner og gir så lenge den passerer innkommende bølge
tog en stående svingning med dobbelt amplitude. I
refleksjonspunktet blir naturlig et knutepunkt, idet inn
kommende og reflekterte bølger er like og motsatt ret
tet til enhver tid.
Har man altså en drivende kraft et steds i et led
ningspenn som frembringer en vandrebølge av konstan
te dimensjoner, så vil denne gå over i stående bølger
ved nærmeste refleksjonspunkt. Nu har vi sett hvorle
des vinden frembringer en pulserende bevegelse kun av
hengig av vindstyrke og ledningsdiametre uavhengig av
ledningenes øvrige egenskaper, men ingen bølger av
bestemt lengde eller amplitude.
For å få en vandrebølge av faste proporsjoner kre
ves imidlertid også at disse enheter er utvetydig be
stemt. Det besørger imidlertid ledningens egen
skaper og uavhengig av det øvrige. En pulserende be
vegelse i en kabel må alltid gå over i en vandrebølge
hvis forplantningshastighet er matematisk bestemt ved
formlen
Fig. 7, Forhold mellem vindhastighet og bølgelengde.
%
Bfilje/enc/c/e
188
(for
5.5
/r 201
5.0
Mo -Vi- V»|"8
\ i \\
« ‘’Mo- {-V
.Cn 35 -U^B
\\
<0 >0 So O-
N A
A 25 ——
S 2 ’V
S V
/_ srv
ZPT^ —
0,5 -I—“—
"-o-
10*7
/ 2 3 M 3 6 7 8 // /& ~
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
