Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
p = ledningens masse pr. lengdeenhet
v = I/ hvor
r p
v = forplantningshastighet.
s = strekk pr. tverrsnittsenhet
o— T —o
No. 14, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
mente å være kommet på den rette vei for å bekjempe
faren kom jeg igjen til å tenke på prof. Petersens for
telling om de tilsvarende forhold i Tyskland. Jeg fant
det da menihgsløst at vi her isolert hver for oss skulde
arbeide med samme sak hvor man gjennem et samar
beid kunne komme mange ganger så hurtig frem. Det
lå jo også nær i dagen å tro at tyskerne gjennem sine
langt bedre hjelpemidler kanskje hadde funnet ennu
enklere og riktigere utveier. Imidlertid mente jeg sam
tidig at jeg nok med våre egne resultater var tilstrek
kelig kvalifisert til å få delta i konserten og kunde kan
skje også lære de andre ett og annet.
Enhver ledning vil altså ha en bestemt forplant
ningshastighet for bølgebevegelse og dermed en bestemt
bølgelengde gitt ved frekvensen av den pulserende be
vegelse. Er f. eks. forplantningshastigheten 150 m. pr.
sek. og frekvensen 15 helsvingninger pr. sek., så er der
over en lengde av 150 meter strukket 15 hele bølger
og \ 10 meter. Jeg skrev til en venn av mig, en tysk overingeniør,
som inntar en ledende stilling på kraftledningsbygnin
gens område i Tyskland og blandt annet også har hatt
med de nye 220 000 volts ledninger å bestille. Jeg
sendte ham som smakebit et av mine svingningsdia
grammer og tilbød samarbeid på basis av full åpenhet
fra begge sider og full benyttelsesrett av resultatene.
Han bekreftet omgående at svingningsproblemet var
uhyggelig brendende, men om samarbeid kunde han in
tet love da der var forskjellige interesserte og saken blev
omfattet med adskillig hemmelighetsfullhet, men jeg
skulde straks få høre nærmere. Et par dager efter kom
så anmodningen om snarest å komme til Berlin og
bringe mine saker med, hvilket jeg promte gjorde.
Bølgenes opstående kan vi da altså forklare oss på
følgende måte. Ved en jevn svak vind tvers på et led
ningsspenn opstår disse forannevnte hvirvler hvis virk
ninger til å begynne med ophever hinannen innbyrdes,
idet de arbeider helt tilfeldig og motsatt rettet. Før eller
senere vil det imidlertid inntreffe at der over en strek
ning, f. eks. over en lengde på henimot 10 meter, vil bli
tilnærmet synkronisme mellem hvirvlene, hvorved en
vandrebølge fødes. Seiv om den er ganske liten så
bringer den enighet mellem de mange små drivende
krefter langs ledningen så de løfter i flokk hvorved det
første svake bølgetog dannes. Dette oparbeides hurtig
til en stående svingningstilstand bptraktelige dimen
sjoner, såfremt de resonnansmessige be
tingelser er tilstede.
Som rimelig kan være var jeg adskillig spent på
hvad jeg vilde få se og høre, men jeg kan straks med
dele, at jeg til min store overraskelse hadde seiv mere
å bringe enn de andre hadde å gi. Først fikk jeg
høre at studieselskapet i Darmstadt var opløst uten po
sitive resultater og at arbeidet nu blev drevet av de
store firmaer enkeltvis og i grupper. Således samar
beidet S—S og Hermsdorf og til denne gruppe var det
jeg sluttet mig efter først å være blitt enige om for
handlingsgrunnlaget, nemlig at resultatene ikke måtte
tjene særinteresser, men bli tilgjengelige og benyttbare
for alle. Jeg fikk så se, en rekke patenter, alle mer eller
mindre mislykkede og nærmest i amerikansk spor.
De resonnansmessige betingelser er da i første rekke
at spennlengden svarer så nær som mulig til et multi
plum av den bølgelengde som vinden (sammen med led
ningsstrekket) produserer. Dernest at der er fast fik
serte refleksjonspunkter som kan kaste vandrebølgene
skarpt tilbake og omgjøre dem i stående svingninger.
Dette siste er en meget viktig faktor. Vinden alene kan
kun produsere vandrende bølger og ikke faste knu
tepunkter. Dette siste kan kun de reflekterte bøl
ger gjøre og herigjennem skape resonnans med de hei*-
av følgende hurtig voksende kjente svingningsfenome
ner tilfølge. De hadde to store prøvestasjoner, en i Siemen’s ka
belfabrikk i Berlin og en i Hermsdorf med prøvespenn
og maskiner for kunstig frembringelse av svingninger.
Da resultatene med dempningen av svingningene var
Da jeg var kommet så langt i erkjennelsen av det
hele fenomen og likeledes på resonnementsmessig måte
alt uttrykt i c. g. s. system.
Fig 8. Direkte optegnede svingningsbølger jnat. størr.). Fig. 9. Forskjellige fremmede dempertyper.
189
—JL-i
1^
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
