Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 14. 15. mai 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
<\ j]
/ » Il I 1 ( ’
’ i i I > I’ 1 i /’ 1 1 r
\ • iJ I Ä i I* / ’ !’. i 1
S? 5o
£
£ <0 ,
•S S
\ xj*
5 3o
>s
Bo§ 2o
I gr
c: v 5 °
<u
•J < I * I
V v’
No. 14, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Demperens ideelle ophengningssted er midt i bølge
toppen. Men da dette sted forandrer sig med bølgeleng
den, gjelder det også her å velge med forstand. Stedet
må velges så langt ut at det ved de lange bølger får
tilstrekkelig bevegelse til å virke, men samtidig så
langt inn at det kommer innenfor første knutepunkt
ved de korte bølger. Dette gir en avstand fra 1,5—2 m.
fra ophengningsklemmen, idet vi i ethvert fall må regne
med bølger ned til 2—2,5 m. Vi har valgt en avstand
på 1,75 meter.
Med hensyn på det begrensede bølgeområde som
demperen kan omfatte, må man ha på det rene først
hvilke bølgelengder som er de hyppigste og dessuten
hvilke som er de farligste og også hvor stort område
demperen kan effektivt omspenne. Vi har samlet et
meget stort observasjonsmateriale i denne henseende.
Demperens virkeområde fremgår av fig. 12 som viser
forholdet mellem svingningene av en dempet og de
udempede tråder.
Ledningssvingninger. i forhold til dempersvingningene.
er ledningssvingningeiie.
• de herav bevirkede svingninger av det fjærcnde oj -
hengte dempeilodd.
Fig. 11 viser et oscillogram av kabelens og demper
loddets gjensidige bevegelse i samme punkt lagt over
hinannen, hvorav faseforskyvningen mellem disse med
tydelighet vil fremgå. I den øverste kurve er sving
ningsfrekvensen for demperen nær resonans og fase
forskyvninger derfor = 180°. I nederste er svingetal
let noe lavere, men dempervirkningen viser sig allike
vel å være ganske godt i behold. Man ser her altså
tydelig, at demperens virkning ved og nær omkring re
sonanspunktet er dobbelt effektiv fordi både utslagene
her er størst og fordi de er direkte motsatt rettet. Ved
å øke friksjonen kan man gjøre resonanspunktet min
dre utpreget og derved øke effektiviteten utenfor dette,
men minsker samtidig den maksimale effektivitet.
Med hensyn på dimensjoneringen må man være op
merksom på at det her handler sig om samarbeid mel
lem to forskjellige svingekretser, ledningen som den
ene og demperen som den annen, hvor de tre variable
størrelser i de to svingekretser må stå i et bestemt for
hold ikke bare innen sin egen men også i forhold til
den annen svingekrets. En demper som passer for en
ledning vil således ofte være mindre heldig dimensjonert
for en annen. Således må i første rekke vekten være
avpasset efter ledningens vekt. Er dempervekten for
liten skaffer den ikke nok motkraft og er den for stor
vil ledningen bare bli holdt fast og skaper et nytt re
flekspunkt, hvorved kun vanskelighetene flyttes, men
ikke fjernes.
Kurvene angir forholdet for to særskilte dempere,
den ene med et svingetall på 3 pr. sek. og den andre
med 7 perioder pr. sek. hvilket ved vår ledning altså
mplsvarer hølgelcngder på henholdsvis 11 og 25
meter. Da de lange bølger er sjeldne har det ikke lyk
kes å få med i denne observasjonsserie hele området
så at bredden fullt ut kunde konstateres, men med för
utsatt symmetrisk forløp blir for begge to forsøkte
dempere området ca. 1:5 (3:15 meter og 5:25 meter),
hvilket vistnok må ansees tilstrekkelig.
Også ophengningsstedet må velges med förståelse.
Først og fremst bør der helst være en demper i hver
ende av spennet så ikke refleksjon finner sted i noen
ende. Men vi må jo også se på økonomien. Det er jo
halvparten så billig bare å bruke en demper’ pr. spenn
og ved at refleksjon er förhindret på et av stedene, så
er jo også dermed oparbeidelsen av store stående sving
ninger förhindret. Jeg har derfor begrenset mig til å
arbeide med kun en demper pr. spenn.
Med hensyn på svingningenes fare for ledningene,
så kan vi som jeg sa innskrenke oss under våre forhold
i ethvert fall til å betrakte bøiningen ved klemmen.
Målet for bøiningspåkjenningen er den minste krum-
Fig. ii
Fig. 12. Pbrhold mellem svingningene i dempede og udempede
ledninger. (Dempningsområdet.)
5 /O 15 2o 25 30
Lenyde ai/cn halvbø/ye ! rr>.
191
v u
,r\ A
, ji J»
kun/eA :
Demjoerens egef svingefa] - 2/t
\ kurve B:
\ Demperens egef wfngefaf = 9
f
e i/ I 1/
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
