Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 16
ved at bedriftens produksjon/omsetning helt eller del*
vis ophører og forårsaker nedgang i nettofortjenesten,
samt tap derved at forsikredes ordinære utgifter ved
bedriften ikke i tilsvarende grad kan forminskes. Med
nettofortjeneste forståes fortjenesten av den virksom*
het forsikringen omfatter efter sedvanlige avskrivnin*
ger. Til ordinære utgifter regnes kun sådanne der er
forretningsmessig vel begrunnet eller rettslig nødven*
dige, såsom faste lønninger, renter av fremmed kapital,
leier og skatter.»
av ansvarstiden, er crstatningen begrenset til den halve
forsikringssum. Denne erstatningsbegrensning er i po*
lisen uttrykt således:
«Ved hel stans kan crstatningen bortsett fra ekstra*
ordinære utgifter ikke overskride gjennemsnittlig
kr. . . . pr. dag d. v. s. forsikringssummen dividert med
ansvarstidens dagantall, når året regnes til 360 dager.
Ved delvis stans er crstatningen tilsvarende begrenset.»
Å gå nærmere inn på denne bestemmelse skulde vel
ikke være nødvendig.
Som foran nevnt og som også den nettop citerte
begrensningsbestemmelse gir uttrykk for, ligger de eks*
traordinære utgifter som forsikringstageren får ved å
foreta f. eks. provisoriske anordninger til innskrenkning
av tapet utenfor såvel forsikringssum som erstatnings*
begrensning.. Det sier sig dog seiv og det ligger for
øvrig også i den ovenfor citerte bestemmelses ordlyd
vedrørende ekstraordinære utgifter, at disse kun erstat*
tes i det forhold hvori de står til den forsikrede inter*
esse. Tjener disse provisoriske foranstaltninger også til
innskrenkning av det tap forsikringstageren vilde lide,
enten ved at forsikringssummen er for lav eller ved at
ansvarstiden er for kort valgt, må utgiftene forholdsvis
belästes disse interesser.
Med hensyn til ekstraordinære utgifter inneholder
polisen følgende bestemmelse:
«Innen forsikringssummens grense erstattes ekstra*
ordinære utgifter som forsikringstageren med selskapets
samtykke pådrar sig i hensikt å begrense tapet eller,
i tilfelle av at samtykke ikke er innhentet, i den ut*
strekning de påviselig har forminsket tapet. I begge til*
felle erstattes utgiftene dog kun i samme forhold som
tapet for øvrig erstattes.»
Avbruddsforsikringer tegnes med 12 måneders for*
sikringstid og der ansvares for hver brand som inntrer
innenfor forsikringstiden og som fremkaller driftsstans
(avbrudd) med derav følgende tap. Da avbruddstiden
innen forsikringsåret kan være meget forskjellig i de
forskjellige tilfelle og ved de forskjellige bedrifter, er
der anledning til å begrense crstatningen til det tap som
faller innenfor et i polisen nærmere angitt tidsrum, den
såkalte ansvarstid. Denne kan efter som det passer set*
tes fra 3 til 12 måneder. 3 måneder er den korteste
ansvarstid som kan tegnes.
Jeg finner å burde nevne at jeg her behandler den
rent teoretiske side av saken. I praksis vil vel forholdet
ofte kunne løses på en annen måte, alt efter de fore*
liggende forhold f. eks. ved et forhåndsopgjør, så for*
sikringstageren står fritt med hensyn til disposisjonene.
Da det er en erstatningsmessig brandskade, som lig*
ger til grunn for avbruddsforsikringens erstatningsplikt,
inneholder avbruddspolisen de for tariffselskapene gjel*
dende almindelige brandforsikringsvilkår og dessuten
tilleggsvilkår spesielt for avbruddsforsikring, og det er
et par bestemmelser her som jeg gjerne vil nevne noe
om, nemlig erstatningsplikt og tapsberegning.
Det å bestemme ansvarstiden er noget av det vik*
tigste når avbruddsforsikring skal tegnes. Den bør vel*
ges ut fra det verste brandtilfelle som kan inntreffe
med hensyn til gjenopbygningsarbeidet, idet det jo er
klart at velger man for kort ansvarstid faller tapet i
de måneder som ligger utenfor ansvarstiden ikke inn
under forsikringen; man er da m. a. o. selvassurandør.
Når ansvarstiden er valgt, blir forsikringssummen å an*
sette til den andel av årets nettofortjeneste og ordinære
utgifter som faller på et tidsrum svarende til ansvars*
tiden. Ved en virksomhet som går med jevn drift, jevne
inntekter og utgifter over året, sålédes som et elektri*
sitetsverk i almindelighet gjør, vil forsikringssummen
være direkte proporsjonal med ansvarstidens lengde.
Hvad erstatningsplikten angår, er det en forutset*
ning at forsikringstageren gjør hvad han kan for å inn*
skrenke virkningene av en stans på grunn av brand og
gjør selve stansen kortest mulig, og dette er i vilkårene
uttrykt således:
«Hvis forsikringstageren ikke gjør sitt beste for og
medvirker til å treffe de praktiske foranstaltninger som
med rimelighet kan forlanges for å minske enhver av*
brytelse eller driftsforstyrrelse og for å undgå eller re*
dusere tapet enten ved istandsettelse, gjenopbygnmg
eller ved overflytning til annet område, taper han sin
rett til erstatning.»
Det kan i forbindelse hermed være riktig straks å
nevne noe om premieberegningen. Der gåes da ut fra
en premiesats, den såkalte «avbruddspremie», for 12
mdr. ansvarstid. Premien er stigende med synkende an*
svarstid, idet avbruddspremien får procentvise tillegg
for de forskjellige ansvarstider, således at ved f. eks.
9 mdr. ansvarstid blir avbruddspremien tillagt 25 pct.,
ved 6 mdr. ansvarstid 60 pct. og ved 3 mdr. ansvarstid
100 pct.
Man vil herav se at det er en forutsetning at be*
driften snarest mulig igjen settes i gang.
Hvad tapsberegningen angår, inneholder vilkårene
den almindelige hovedbestemmelse som i brandforsik*
ring, at forsikringen ikke skal føre til vinning, men kun
gi erstatning for virkelig lidt tap av den art som er
forsikret.
Hvad crstatningen angår, er denne selvsagt begren*
set til den anførte forsikringssum for full stans i den
angittc ansvarstid. Der er imidlcrtid innført en ytter*
ligere bcgrcnsning i erstatningsberegningcn, således at
ved en brand som f. eks. kun bevirker full stans i en
halvpart av den valgte ansvarstid og ingen stans i resten
Da det så ofte efter en brand av noen utstrekning
kan bli spørsmål om å gjenopføre på annen måte enn
tidligere, såvel bygningsmessig som maskinmessig, og
da dette jo kan komme til å øve adskillig innflytelse på
den tid innen hvilken vedkommende virksomhet kan
240
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
