Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 16. 5. juni 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 16, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
komme i drift igjen, bestemmes der i polisen at for*
sikringsselskapene ikke er erstatningspliktige for den
forlengelse av driftsstansen som sådanne forandringer
betinger, idet man jo ved den risikomessige bedømmelse
—• grunnlaget for kontrakten må holde sig til den
foreliggende bygningsmåte og maskinelle utstyr. Polisen
uttrykker dette således:
Hvad tidspunktet for tapsberegningen angår, er
man her ikke bundet. Der gis en viss frihet til opgjør
nårsomhelst, dog snarest mulig efter utløpet av ansvars*
tiden.
Når man gjennemgår en ansvarspolise vil man
straks stusse over de mange paragraffer og bestemmel*
ser og spørre sig seiv om alle disse virkelig kan være
nødvendige.
«Driften ansees avbrutt på grunn av brand kun for
den tid som er nødvendig for å bringe bygninger, inn*
redning, maskiner, eller inventar i samme stand som før
branden. Tid som er medgått til forbedring, utvidelse
eller annen forandring medregnes ikke.»
Erfaringen har imidlertid vist at der på et felt som
dette bør polisevilkårene klarest mulig gi uttrykk for
forsikringens omfang og erstatningsgrunnlaget, således
at enhver på den letteste måte kan bedømme hvad for*
sikringen er og gir. Det er nødvendig å ha spørsmålene
mest mulig avgjort på forhånd og undgå de mange for*
tolkninger, som en for kort avfattet polise nødvendigvis
må lede til.
Likeledes er det jo klart at vilde driften vært av*
brutt også av annen årsak enn brand, ydes erstatning
kun i den utstrekning branden har øket avbrytelsen.
Når det gjelder å fastslå de tap av nettofortjenests
og de utgifter som skal erstattes, bestemmes der at man
som en veiledning skal støtte sig til driftsresultatet i
den til avbruddstiden svarende periode 12 måneder tid*
ligere, den såkalte sammenligningstid, dog således at
man skal ta hensyn til de forandringer fra året før som
forholdene i avbruddstiden betinger.
Jeg har inntrykk av at bedrifts* og forretningslivet
har fått øienene op for denne forsikringsarts nødven*
dighet, at det kan være like så påkrevet å tegne av*
bruddsforsikring som brandforsikring, og det er jo klart
at den sterke utvikling, som i den senere tid har funnet
sted i industri og handel, intensitet i arbeidsydelsen i
forbindelse med økende konkurranse og de mange in*
teresser som er knyttet til bedriftenes uavbrutte pro*
duksjon og omsetning, har medført kravet til og be*
hovet for denne forsikring.
De spørsmål som blir å besvare i forbindelse med
disse beregninger kan, hvor det forlanges, besvares av
skjønnsmenn med opmann, utnevnt på samme måte som
angitt under brandforsikring i dette nummer. Den be*
svarelse av spørsmålene som skjønnsmennene even*
tuelt opmannen kommer til er bindende for begge
parter og kan ikke appelleres.
På samme måte som man tegner avbruddsforsikring
efter en brand kan man også tegne avbruddsforsikring
for driftsstans som er en følge av maskinbrudd.
Ansvarsforsikring av motorvogner.
orienterende
Noen bemerkninger.
Ragnar Bjerke.
overrettsakfører
Motorvognloven av 1926 bestemmer at der før
kjøretillatclse blir gitt må være deponert en garanti hos
politiet for det erstatningsansvar som bruken av motor*
vogn kan føre med sig. Denne garanti skal minst svare
til kr. 10 000,— for hver skadet person og kr. 5 000,—
for annen skade, men behøver allikevel ikke å utgjøre
mer enn kr. 20 000,— for hver ulykke.
under almindelige forhold ikke betinget av at der
er utvist skyld. Som følge av disse strenge erstatnings*
regler kan en motorvogneier aldri føle sig sikker på
ikke å komme i erstatningsansvar seiv om han er aldri
så forsiktig. Det er da ansvarsforsikringens opgave å
dekke det rettslige ansvar som man som motorvogneier
kan pådra sig.
Det spørsmål som her spesielt skal omhandles er
for hvor høit beløp man bør tegne ansvarsforsikring.
Garantien kan bestå i penger, verdipapirer, eller
også gis i form av garantierklæring fra .et forsikrings*
selskap. Da forsikringsselskapene i og med tegning av
ansvarsforsikring for motorvogn besørger deponert
nevnte garanti, er denne forsikring praktisk talt blitt
obligatorisk, idet det vel neppe forekommer at man
finner sig tjent med å gå frem på annen måte.
Det er en nokså gjengs opfatning at man er på den
sikre side når man tegner forsikring overensstemmende
med de beløp for hvilke det offentlige krever deponert
garanti hos politiet. Denne opfatning er dog helt feil*
aktig og kan komme til å bibringe vedkommende motor*
vogneier meget übehagelige overraskelser. Som motor*
vogneier hefter man nemlig på samme måte som i
andre forhold med hele sin formue for det erstat*
ningsansvar man pådrar sig.
Nødvendigheten av å tegne ansvarsforsikring skyl*
des dog ikke alene påbudet om deponering av garanti,
men like meget motorvognlovens strenge ansvarsbe*
stemmelser. Disse går nemlig stort sett ut på at en
motorvogneier plikter å betale erstatning for den skade
som bruken av motorvogn volder, seiv om hverken han
eller føreren har vist uaktsomhet, eller med andre ord
eierens ansvar er i motsetning til hvad det gjelder
I denne forbindelse bør det gjøres opmerksom på
at dette meget ofte langt overstiger de nevnte garanti*
suramer, Garantien hos politiet og den ordinære an*
svarsforsikring dekker som det vil sees maksimum
241
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
