Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Moderne transportsystemer.
A. Den elektriske sporvei.
B. Motorbussen.
B. Motorbussen.
C. Den «skinneløse» buss.
A. Den elektriske sporvei.
No. 19, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
De hestesporveier som først blev satt igang av George
Train var i noen tid meget populære, inntil en ulykkes
hendelse tvang ham til å fjerne sporene både i London
og Birkenhead. Ikke før hadde dette funnet sted innen
der inntrådte en kraftig reaksjon og publikums krav
om optagelse av hestesporveiene blev så høilydt, at det
blev nødvendig for parlamentet å gå til lovgivning og
arrangere et kontrollsystem både for konstruksjonen og
driften. Resultatet var The British Tramvays Act of
1870.
De første typer bestod av 1 etasjes vogner, hvilken
type er blitt bibeholdt i de européiske land og i Ame
rika,. mens i England den overveiende del av sporvog
nene nu bygges i 2 etasjer, efter en type som fremgår
av fig. 2.
Disse gamle hestesporveier gjorde i sin tid god tje
neste og var meget populære.
Vedrørende utseende av en hestesporvogn av tidlig
konstruksjon, henvises til avbildning, fig. 1.
Av de tallrike transportsystemer som er i bruk for
tiden verden over er 3 av hovedsaklig interesse, nemlig
følgende:
For ca. 20 år siden blev sporvognen betraktet som
det siste ord i transportspørsmålet, idet dette befor
dringsmiddel praktisk talt var enerådende, likesom det
også den dag idag ansees som det fordelaktigste, når
det gjelder å transportere et stort antall passasjerer på
kor’t tid i tett befolkede områder.
Hvert system har sitt eget anvendelsesområde hvad
der vil fremgå av den senere følgende sammenlignende
oversikt. I det følgende skal kort skisseres utviklingen
av de 3 transportmidler:
Det var først efter krigen at motorbussene dukket
op som alvorlige konkurrenter til de eldre systemer og
at motorbussen opnådde en slik popularitet, at den på
adskillige steder syntes å besidde en monopolstilling på
transportområdet. Mens varmekraftmaskinen har av
gjorte muligheter som drivmiddel i trafikkens tjeneste,
står den på flere punkter tilbake i sammenligning med
den skinneløse buss av moderne konstruksjon og det
kan vistnok påståes at sporveienes fremtid er høist
tvilsom i betraktning av konkurransen med de mere lett
bevegelige transportmidler.
Sporvognen blev likesom ethvert annet transport
middel, konstruert på basis av hvad der forelå i samme
retning, og for de første elektriske sporvogner blev den
allerede foreliggende hestesporvogn tatt som modell.
Av de data der föreligger fremgår, at det var i
året 1891 den første elektriske sporvei med overled
ningsutstyr blev innført i Storbritannia, idet en kort
strekning blev installert i Leeds. Til tross for det tem
melig uformelige utseende av disse kjøretøier kom man
hurtig på det rene med at der lå store utviklingsmu
ligheter i anvendelsen av elektrisitet for sporveisdrift
og faktisk tok dette befordringsmiddel kort efter et
veldig opsving, idet der blev startet en rekke selska
per likesom elektriske firmaer tok op konstruksjonen
av den nye hesteløse sporvogn.
Av illustrasjonene sees den utvikling der har fun
net sted på motorbussområdet. Avbildning nr. 3 viser
en av de tidligste motorbusser, mens fig. 4 viser en
buss av moderne utførelse, begge av den dobbeltdekkede
type.
Hestesporvogn.
Fig. 1.
Moderne engelsk sporvogn.
Fig. 2
273
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
