Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 19, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Sammenligning mellem sporvogn, motorbuss
og skinneløs buss.
På en tungt trafikert linje avhenger hastigheten ikke
alene av høi hastighet men også av akselerasjonsmulig
heten.
Ved valget av et kommunikasjonsmiddel for et spe
sielt øiemed kommer følgende hovedpunkter i betrakt
ning. q t
Økonomi.
En sporvei er en betydelig konsument av elektrisk
energi, og sett fra dette synspunkt, en god kunde for
det betreffende elektrisitetsverk.
1. Betjening av det reisende publikum.
2. Økonomi,
Sett fra et nasjonalt synspunkt stiller også sporveien
sig gunstig da der for frembringelse av den primære
kraft brukes kull (dette gjelder England, for Norge
gjelder det samme, nasjonaløkonomisk sett, idet vi kan
anvende de «hvite kull»).
3. Tilpasningsevne.
4. Hensyn til trafikkens art.
1. Betjening av det reisende publikum.
Her kommer i betraktning: Komfort, rask drift i
forbindelse med lave takster, förening av hastighet
og driftssikkerhet. Tilpasningsevne.
Sporveien har praktisk talt ingen tilpasningsevne
med hensyn til ruter, idet sporvognen må løpe hvor
skinnene er lagt.
2. Økonomi.
Økonomien må, foraten fra et almindelig synspunkt
også sees fra et nasjonalt, nemlig med hensyn til an
vendelsen av en primærkraft hvorved de nasjonale hjel
pekilder i størst mulig utstrekning tilgodesees.
Trafikkhensyn.
Som kilde til trafikkhindringer er sporvognen uten
sidestykke. Den går midt i gaten og kan ikke vike ut.
Hastigheten, de hyppige ophold og kommunale for
skrifter regulerer vognens bevegelser, og på samme tid
i høi grad bevegelsen av hele den øvrige trafikk, med
det resultat at mere hurtigløpende kjøretøier må be
vege sig i takt med sporvognene, mere eller mindre
rykkevis.
3. Tilpasningsevne.
Systemet må med lethet kunne forandres således
at nye ruter eller utvidede ruter kan settes igang på
et minimum av tid og med et minimum av utlegg.
4. Hensyn til trafikkens art.
I denne, de mekaniske transportmidlers tid, er den
veldige konsentrasjon av trafikken et punkt av største
betydning. Grannet den eksepsjonelle tiltagen av vogn
trafikken på de offentlige veier må spørsmålet: tran
sport av store menneskemasser på den kortest mulige
tid, vies et omhyggelig studium.
I tilfelle av driftsforstyrrelse på én sporvogn eller
hvis hele systemet kommer til stopp, er skinnesystemet
fullstendig blokert og det seiv om kun en eneste vogn
er ute av funksjon, hvad der går ut over 100-vis av
passasjerer i efterfølgende vogner.
B. Motorbussen
A. Elektriske sporveien. Sikkerhet.
Sporvogner er forholdsvis stabile og derfor sikre så
lenge som linjen er i god forfatning. Det forekommer
dog at sporvognen løper av skinnene og den er da full
stendig utenfor enhver kontroll. På grann av at man er
henvist til et fast skinnesystem har man ikke annet enn
bremsene å holde sig til, og vognføreren har ingen
mulighet for å styre av veien.
Den moderne motorbuss er et meget sikkert tran
sportmiddel, da tyngdepunktet ligger lavt og den er
utstyrt med gode bremser. Omennskjønt den må føre
med sig et temmelig stort kvantum av meget brennbart
brennstoff er dog muligheten for brand liten, såfremt
der utvises rimelig försiktighet.
Av- og påstigning av passasjerer foregår direkte
fra fortaukant, og kan derfor foregå lett og sikkert.
På grunn av den stadig voksende trafikk, er det
forbundet med fare å stige av og på en sporvogn, idet
skinnene gjerne ligger midt i gaten, hvorfor trafikk
strømmen må krysses når passasjerene skal på eller av.
Bekvemmelighet.
Den herskende intense konkurranse på området, har
betydelig hevet standarden med hensyn til utstyr av
seter og indre bekvemmeligheter, således at man nu
reiser i en motorbuss tilnærmelsesvis like bekvemt som
i en privatbil. Start og stopp foregår ikke så plutselig
som ved en sporvogn omennskjønt dette i noen grad
avhenger av chaufførens aktpågivenhet. Efter at mo
torbussen blev utstyrt med pneumatiske ringer og ef
fektive fjærer, er kjørselen blitt særdeles meget be
kvemmere. Den løper også forholdsvis stille. Exhaust
gassen kan bli übehagelig når et stort antall kjøretøier
trafikerer samme strekning, og varmen fra maskinen
kan også forårsake übehag.
Komfort.
Denne er i almindelighet ikke særlig god, hvad der
delvis skyldes bégrensningen i vognens bredde, samtidig
som komforten avtar med vognens og skinnelegemets
alder, idet kjørselen da blir mere ustø, hvortil kommer
den generende støi.
Hastighet.
For trafikk med hyppige stoppesteder, tillåter den
høie akselerasjonsgrad en god gjennemsnittshastighet,
likesom også gode maksimumshastigheter kan opnåes.
275
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
