Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hastighet. C. Den skinneløse omnibuss.
Sikkerhet.
Belysningen. -
Bekvemmelighet.
Økonomi.
Drift.
Hastighet.
Belysning.,
Tilpasningsevne.
Økonomi.
Drift.
Trafikkhensyn.
Tilpasningsevne.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 19
I ruter med mange stoppesteder kan motorbussens
gjennemsnittshastighet ikke bli høi, idet hver start be
tyr 3 eller 4 gearforandringer. Akselerasjonen er min
dre enn ved en sporvogn, men der kan opnåes høiere
maksimalhastighet således at kjøretøiet byr på de stør
ste fordeler for forstadstrafikk og trafikk byer i mellem.
Denne type er mere stabil enn sporveien. Den har
et lavt tyngdepunkt og hører omtrent til samme kate
gori som motorbussen på dette område. Likesom ved
motorbussen kan vognføreren på den skinneløse manøv
rere klar av hindringer og har dessuten den fordel på
grunn av den enklere styring at han mere kan konsen
trere sin opmerksomhet på ytre forhold, mens ved mo
torbussen chaufføren må håndtere gearet og samtidig
bolde øie med oljetrykket, vanntemperaturen, bensin-,
standen og belysningen.
Den innvendige belysning later meget tilbake å øn
ske og har sin naturlige begrensning derved at hver
buss må føre med sig sin egen belysningsstasjon der
er kostbar og vanskelig i vedlikehold samt tung av
vekt.
Den moderne skinneløse er likeså komfortabelt ut
styrt som den moderne buss og overtreffer langt spor
veien med hensyn til stille kjørsel. Overbode er den
skinneløse ethvert annet kjøretøi overlegent med hensyn
til bekvemmelighet og står derfor i en klasse for sig
seiv. Den besidder alle fordele med hensyn til utmer
ket fjærutstyr, pneumatiske ringer, samtidig som den
ikke har kraftmaskin, gearutstyr og larm ved gear
veksel. Den kan med hensyn til bekvemmelighet sam
menlignes med en moderne elektrisk elevator.
Ved kommuner som anvender både sporveisdrift og
bussdrift, er det ikke sjelden blitt konstatert at de un
derskudd der er forbundet med den førstnevnte drift
i noen grad blir kompensert gjennem inntektene på
den siste. Dette skyldes i hovedsaken de mindre kapi
talutlegg samt publikums større forkjærlighet for bus
sene.
Hver motorbuss har sin egen kraftcentral som kre
ver individuelt pass og tilsyn såfremt driftseffektivi
teten skal holdes på et høit nivå. Chaufføren har også
innflytelse på brenselforbruket, så vel som på maski
nens og gearmekanismens levetid.
Den übegrensede disponible kraft, den hurtige akse
lerasjon, fråværet av gear som er karakteristisk
for sporvognen, kjennetegner i samme grad den skin
reløse, men samtidig har den alle motorbussens fordeler
fremfor sporvognen, såsom bevegelsesfrihet og evne til
å passere og passeres av andre kjøretøier.
Hvis man tar en bilpark på 100 biler har man 100
kraftenheter i drift under åpen himmel, utsatt for all
slags vær, skjøttet av 100 forskjellige chauffører som i
første rekke er kjørere og forstår lite av det kostbare
utstyr der er betrodd deres varetekt. Samtidig er det
samme kjøretøi ikke alltid under én manns kontroll
stadig, således at den individuelle interesse for kjøre
tøiene går tapt.
Den indre og ytre belysning er utmerket på grunn
av den übegrensede strømtilgang. Belysningen er uav
hengig av spesielt kraftutstyr, og det skal fremheves
at spørsmålet om god belysning tillegges vesentlig be
tydning av det reisende publikum da et godt oplyst
kjøretøi i regel vil tiltrekke trafikken.
Motorbussen besidder en bevegelsesfrihet som tillå
ter at nye ruter åpnes og om nødvendig nedlegges eller
veksles uten vanskelighet eller utgift. For åpning av
nye ruter og forsøksruter er dette ideelt fordi de nye
trafikkmuligheter kan undersøkes og trafikken even
tuelt nedlegges, såfremt resultatene ikke viser sig å
svare til forventningene. En preliminær rute kan og
så underholdes med forholdsvis ringe tap, inntil utvik
lingen av et nytt beboelsesdistrikt er fullført. For for
stadsdrift og interurban drift har motorbussen vesent
lige fordeler fremfor et hvilket som helst annet tran
sportmiddel.
Da der ikke er noe kostbart skinnesystem å legge
eller vedlikeholde, er driftsomkostningene i dette tilfelle
mindre enn for sporvognen. Samtidig representerer
driften en belastning for kraftstasjonen og landets na
turlige kraftkilder blir utnyttet for kraftproduksjonen.
Hvor der föreligger elektrisk sporveissystem krever
overgangen til skinneløs drift liten forandring.
Vedlikeholdet er meget lite og krever kun smøring
av et lite antall roterende deler.
Motorbussen bar ikke noen av de ulemper som
sporveien er bebeftet med. Den kan legge til ved for
tauget for av- og påstigning av passasjerer og i til
felle av driftsstans kan den lett transporteres vekk uten
gene for efterfølgende trafikk.
Den skinneløse er nødvendigvis bundet til de ruter
der er forsynt med overledningsutstyr. Derfor kan ru
tene ikke forandres uten omkostninger, men disse om-
276
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
