Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 19
Med 4 vaktmenn og 5 mann i verkstedet kan vi
klare alle reparasjoner og bygge 1 å 2 nye vogner pr.
år.
Vi har her i Drammen gått vår egen vei og vårt
anlegg avviker i meget fra dem som brukes andre
steder. Vi har vår egen vogntype (som bygges på eget
verksted). Det kan være forskjellig å utsette på den,
men étt er sikkert, der kan neppe bygges en vogn som
er mer praktisk og økonomisk gunstigereT Overalt i
utlandet benyttes nu 2 kontaktstenger, mens vi kun
har 1. Det almindelige er å benytte 50 hk. vognmoto
rer, men vi har funnet 25 hk. tilstrekkelig, da vi ikke
har stigninger av betydning. Og da motoren kun veier
370 kg. har vi kunnet bygge våre vogner meget solide
uten at de kan kalles tunge.
Ved det skinneløse system bortfaller exhaustplagen,
som jo er blitt til stor géne i de større byer. Men en
ulempe er at der må anbringes kjøretråd i gaten.
På grunn av den jevnere drift er også gummifor
bruket betydelig mindre enn på bensinvogn. Oprinnelig hadde vi kjøretråden ophengt i utliggere
på trestolper, men trestolpene er nu utbyttet med stål
master, da disse er de eneste som bilene ikke klarer å
kjøre ned.
Anleggsomkostningene er større ved Trolleybusslinjer
enn ved bensinbusser, men betydelig mindre enn ved
sporveier.
Finnes der et sted hvor der er interesse for syste
met står vi gjerne til tjeneste med nærmere oplysninger.
Det er neppe mange byer her i landet, hvor trafik
ken er så stor at Trolleybusser med hell kan anvendes,
men i byer som Stavanger og Bergen vil et slikt anlegg
sikkert være det mest økonomiske. Og for Oslo vil det
også flere steder være på sin plass.
I Danmark har de en Trolleybussrute fra Hellerup
(ved til Jägersborg. Den drives av Nord
sjællands Sporveie, har været i drift i ca. 5 år, og både
selskabet og publikum er meget godt fomøid med den.
Mens sporveien går med underskudd har de overskudd
på Trolleybussene. Ruten er 5.8 km. lang.
Her i Drammen trafikerer vi 2 ruter, 1 på hver side
av elven. Strømsøruten er 3.2 km. lang og Bragernes
ruten er 4 km. På begge sider kjøres med 3 vogner i
12 min. rute.
Vore billettakster er 20 øre for enkelt billett og 14
øre ved kjøp av hefter å 10 eller 50 billetter med anled
ning til overgang. Fra 1934 skal 20-øres taksten ned
settes til 15 øre.
Trolley-buss fra Melleiup, Danmaik.
Vogn fra A/S Trikken, Drammen.
278
Stoppstatistikk for 1930.
Ay 37.231 vogntimer har trikken i
1930 stått:
Antall
ganger
Antall
vogn-
timer
Av årsaker som ikke skyldes Trikken:
2 13.8 Barnetog og Borgertog den 17. mai.
1 3.6 Bensinbil kjørt løpsk i Øvre Storgt.
2 3.0 Brand i byen.
1 2.4 Strømløst fra E. verket.
1 1.8 Demonstrasjonstog den 1. mai.
1 0.4 Vogn nr. 3 påkjørt av en lastebil
ved Staerck.
1 0.3 Dem. tog til Løkkebergene.
9 25.3
Av årsaker som skyldes feil ved anlegg
eller vogner;
12 5.3 Indre skjefte.
2 5.2 Sleperingen på stanghodet istykker.
NB. Vogn nr. 2’s stang fortidlig
pålagt under prøvning.
9 4.2 Punktering.
1 3.6 Huking.
3 3.6 Den gamle strømledn. Strømsø Torv
— Gyldenl. Pl. tvers av.
r*~*~ fsrf
«t* • *MP*aa* -jj.jjJHUMJHi saßiÄSaß^^wS^^^j^ra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
