Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av Dipl. Ing,
43.7 X 1000
54 43.7 37 231 ~ I*l7 Pro Mille Stop.
1
1
1
1
1 0.6 ’ Styreapparat istykker.
2.0 Varenettet. Under montering.
2
2 1.9 Stangen istykker.
1.8 Isolasjonsbolt avbrent. 0.6 Sideaksel tvers av.
0.4 Forfjær istykker.
1
1
1
1.7 Pålagt snekjeder.
1.4 Felg istykker.
1.2 Styrearm istykker,
1.1 Bolter i styrestag istykker.
1.0 Broisolator kjørt i ulage.
Fremtidsutsikter for elektrisk drevne sporveier og omnibusser.
4. Johne.
No. 19, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
2.4 Ledn. sluppet ien utslitt skjøtemuffe.
2.4 Ledn. slått sammen. Varmt 25 gra
der. Slyngn. måtte letes op.
0.6 Forlite luft i høire bakhj. vogn nr. 5.
0.6 Bolten i stangfjæren tvers av.
0.6 Stigtrin bøiet. Stygg gate på Tangen
(oparbeidelse).
0.4 Bråstopp for en mann i gaten.
Vognen blev slengt mot en stolpe, så
2 vindusruter gikk istykker.
man også fremholde Trondheims sporvei som et særde
les godt transportmiddel både i teknisk og økonomisk
henseende.
Av socialøkonomiske grunner bør ethvert transport
middel kun anvendes for den del av trafikken som det
til enhver tid egner sig best for alle forhold tatt i
betraktning. Konkurransen bevirker at transportmid
lene stadig søkes forbedret for at kunne vinne terreng
eller ihvertfall holde stillingen. Ethvert nytt transport
middel vil kunne vinne terreng inntil de gamle systemer
har tilegnet sig fordelene av det nye. Omnibussene
drar nu fordel av den lette og billige konstruksjon og
enkle betjening og har ingen eller små utgifter til byg
ging av veier og til disses vedlikehold. Jernbaner og
sporveier har større trafikkapasitet, kan yde passasje
rene større reisebekvemmelighet og er mere drifts
sikre, men har til gjengjeld betydelig større kapital,
utgifter enn omnibusser.
Det er av interesse å følge utviklingen i utlandet på
dette område. Jeg skal derfor anføre utdrag fra endel
tidsskrifter, idet forøvrig henvises til ing. Finn Sven
keruds interessante og utførlige utredning i E.T.T. nr.
22, 23 og 24 for 1930.
I det svenske «Teknisk Tidskrift, Elektroteknik»
for mars 1929 har Julius Körner gitt en utmerket over
sikt over de tekniske forbedringer som kan og bør före
tas ved sporvogner for å gjøre disse mere konkurranse
dyktige overfor omnibusser. Enkelte sporveisselskaper
har tatt omnibussene i sin tjeneste for supplering av
sporveiene og derved endret konkurransen til samar
beide. Ved planlegning av nye linjer vil man dog måtte
foreta beregning av hvad der stiller sig gunstigst.
For at kunne hevde sig i konkurransen må altså både
jernbaner og sporveier endre sitt materiell slik at f.
eks. vognvekten pr. sitteplass og betjeningsutgiftene
nærmer sig omnibussenes. Istedenfor tunge motorvog
ner med 1 og 2 tilhengere og inntil 15 minuttlig rute
samt 2 mannsbetjening på motorvognen gjøres der for
søk med lette énmannsvogner uten tilhengere og i hur
tig rekkefølge. Trafikkens automobilisering har ført
til at man forlanger større reisehastighet enn før.
Körner fremholder at sporvognenes kjørebastighet
innskrenkes ofte ved unødig kort avstand mellem holde
plassene. Derved økes utgiftene til vognmateriell. For
passasjerene er det av betydelig større interesse at
vognfrekvensen er stor. Hos oss motarbeides dette ved
kjøring med tilhengervogner, som nok kan være økono
misk fordelaktige, men en ventetid på 10—12 minutter
faller altfor lang, når der bare skal kjøres korte strek
ninger. Tilhengervogner må forbeholdes sterkt trafikerte
linjer hvor ilivertfall 5 minuttlig trafikk opretholdes.
På enkelte linjer vil forbedringer kunne opnåes ved an
vendelse av lette vogner i hurtig rekkefølge og en
mannsbetjening.
Sporveismateriellet i de forskjellige land er blitt for
eldet, da det er beregnet på å vare 20—30 år, hvad der
jo er av vesentlig betydning for amortiseringen. Omni
bussene derimot fomyes efter ca. 5 år og nye typer
bringes stadig på markedet. Som regel setter også pas
sasjerene pris på å kjøre med nytt materiell. Dog har
vi i Norge et eksempel på at en vogntype kan vise sig
hensiktsmessig i årtier. Jeg sikter til Holmenkollbanen.
Man må beundre den plan og forutseenhet som har
fastsatt denne banes vogntyper. Noen vesentlig for
bedring av disse synes vanskelig å opnå. Forøvrig kan
Kravet på bekvemme befordringsmidler er stigende.
Det er feilaktig å øke antallet av ståplasser på sitte
plassenes bekostning. Besparelser må gjøres på andre
hold f. eks. ved redusert vognvekt, mindre betjenings
utgifter, mindre kraftforbruk o.s.v.
Fritz Larsen.
1.0 Motoren. Nr. 3i 24 min. Nr, 4 i
36 min.
279
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
