Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 19. 5. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anleggsomkosfninger.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 19
Også i sammenligning med sporvogner kan man
nevne fordeler. Trolley-bussen er mindre generende for
trafikken da den ikke er bundet til en bestemt kjøre
bane, den er lettere å manøvrere og kan i kurver kjøre
med meget mindre radius enn sporvogner. På grunn
av dens lette konstruksjon kan den bremse og aksele
rere meget hurtig, hvorved den gjennemsnittlige kjøre
hastighet i gater med stor trafikk er større enn spor
vognens. Videre er den meget godt egnet for bakkede
og smale veier, hvor man ikke kunde tenke på å an
legge sporvei.
Trolley-bussens tekniske mangler i forhold til de 2
andre nevnte befordringsmidler er meget få og uvesent
lige.
I førnevnte publikasjon er inntatt rentabilitetsbe
regning basert på tyske forhold med en utførlig tabella
risk sammenstilling av omkostningene for anlegg og
drift av sporvogner, trolley-busser og bensindrevne bus
ser ved forskjellige driftsforhold. Det vil kreve for
meget plass å innta disse tabeller her, hvorfor jeg kun
vil opføre sluttresultatene av de førnevnte beregninger
som kurver.
driftsteknisk står trolley-bussen på noen måte tilbake
for disse.
De i trolley-bussen anvendte elektro-motorer har
betydelige fordeler både med hensyn til holdbarhet og
driftssikkerhet fremfor de mere ømfintlige bensinmo
torer. Driften er også enklere. Den elektriske motor
er således til enhver tid startberedt, mens bensinmoto
ren spesielt i koldt vær kan være vanskelig å starte.
På grunn av elektromotorens store overbelastningsevne
egner trolley-bussen sig utmerket for trafikk på veier
med sterk stigning. En forbrenningsmotor har som be
kjent meget mindre overbelastningsevne og må geares.
Som en vesentlig fordel må man også regne elektro
motorens roligere gang og de derav følgende mindre
rystelser. I den med bensinmotor drevne buss er det
som oftest generende lukt av bensin og olje, likesom
den ofte forpester tettbebyggede strøk med utpuffgass.
Disse ulemper har trolley-bussen ikke. Støien er også
meget mindre generende for passasjerene og de som
bor langs kjørebanen med trolley-bussdrift enn med
bensindrevne busser, spesielt når man kjører op stig
ninger. Brandfaren er også vesentlig mindre, likesom
alt søl av olje langs veier og gater bortfaller. Men
fremforalt må man ta i betraktning at trolley-bussen
drives med energi fra våre egne vannfall, mens drifts
midlet for bensinbussene må innføres.
Hvis noen skulde ha interesse av å utføre lignende
rentabilitetsberegninger for norske forhold, tror jeg at
de omtalte detaljerte tabeller kunde være til nytte.
Ved utarbeidelsen av nevnte oversikt over omkost
ninger og rentabilitet er man gått ut fra at en strek
ning av 20 km. enkel lengde trafikkeres i 18 timer pr.
døgn enten med sporvogn uten tilhenger, med trolley
buss eller bensindreven omnibuss. Vognene er tenkt
utført for 24 sitteplasser. Reisehastigheten er 15 km/
time.
Beregningene er utført for kjøreruter med trafike
ring hvert 60. 30. 15. og 7,5 minutt. I kur
vene fig. 3—7 er omkostningene i Pfennig pr. vognkm.
opført som funksjon av trafikeringen efter disse ru
ter. Verdiene fåes ved at anleggskapitalen henholdsvis
utgiftene pr. år i Pfennig divideres med det samlede
antall trafikerte km. med alle i drift værende vogner i
løpet av et regnskapsår. Disse tall utgjør for en tra
fikering med 60 min. kjørerute 263 000 km/år og pro
porsjonalt mere for de andre kjøreruter.
I fig. 3 er anleggsomkostningene pr. vognkm. op
ført som funksjon av trafikeringen. I disse omkost-
Fig. i.
Fig.3.
O 7.S iS 30 60 mm, rute.
286
<n° I—
/
500
/
s-Sf. orvoc. n.
s* 00 —+ r 1
300
ö* /
| Zoo
Q .’
’ Tiotley huss,
N Bensm-on mbus.i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
