Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gilbert fremkom med følgende læresetninger:
er stadig tilstede i magneten.
berører.
tiltrekker ganske få.
No. 21, 1981 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
lenes motstand mot dreining. Følgende fenomener gir
Kirwans teori overbevisende støtte:
Ved sterke rystelser og bøininger og ved
ning taper en permanent magnet sin virkning helt eller
delvis, idet molekylene beveger sig tilbake til nøitral
stilling. Et legeme som magnetiseres strekker sig litt
og blir litt tynnere enn det før var og antar sin op
rinnelige form ved demagnetisering. Både under mag
netisering og demagnetisering opvarmes legemet ved
friksjonen mellem molekylene. Under avvekslende mag
netisering og demagnetisering ved en vekselstrøm op
står svingninger, idet legemet forlenges og forkortes,
hvorved der kan fremkomme en tonende lyd.
Efter denne korte utredning om magnetismen vender
vi tilbake til år 1600 for å betrakte Gilberts elektriske
opdagelser. I boken «De Magnete» gis der meddelelse
cm at en hel rekke stoffer som edle stener, bergkrystal,
svovel og harpiks blir elektriske ved gnidning. I hele
2200 år før blev bare ravet tillagt denne egenskap. Seiv
alkymistene fant ikke noe annet elektrisk stoff under
sine utallige forsøk.
gjennem en tråd, idet den blev forbundet til svovelku
len og tiltrakk lette gjenstander i den annen ende.
Guericke antok at himmellegemene bevegedes av
elektriske krefter.
Det kan være av interesse å merke sig i denne for
bindelse at Isaac Newton eksperimenterte med
elektrisitet og bygget bl. a. et apparat, nærmest et le
ketøi i form av en eske med glasslokk. Inne i esken
fikk han papirbiter til å hoppe opp og ned ved gnidning
av glasset idet de blev avvekslende tiltrukket og fra
støtt.
Gilbert innførte navnet elektrisitet og skilte mellem
elektriske og uelektriske stoffer som han delte i to
store grupper og påviste at alle faste legemer i begge
grupper blev tiltrukket av gnidde elektriske legemer.
Dette fant han ved å forme legemene som dreibare
nåler. Flytende stoffer viste sig å tiltrekkes av elek
triserte legemer, men ikke luft, flammer og glødende
legemer. I året 1700 sammenlignet engelskmannen Wall den
elektriske gnists lys og lydvirkning med lynets, men
beviset for denne antagelses riktighet skulde først gis
av Franklin 50 år senere.
1) Elektrisk kraft opstår ved gnidning. Magnetisk kraft
Engelskmannen Hawksbee utgav i 1709 en bok
«Physical-Mechanical Experiments» hvori et interessant
forsøk er beskrevet: Luften blev pumpet delvis ut av
en hui glasskule, hvorved der opstod et Toricellis tom
rum. Ved gnidning av kulen fremkom der lys i dette
tomrum. Samme fenomen viste sig ved rystning av
kvikksølvet i et barometer idet der opstod elektrisitet
ved friksjon mellem kvikksølvet og glasset. Denne kule
eller dette barometer kan muligens betraktes som den
første elektriske lampe.
2) Elektrisiteten försvinner i fuktig luft. Magnetismen
forblir uforandret uansett hvilket legeme magneten
3) Elektrisiteten tiltrekker alle legemer. Magnetismen
Efter Gilbert innordnedes stadig fler stoffer under
de to hovedgrupper og det påvistes at et elektrisert
legeme tapte sin ladning i nærheten av en flamme.
Den første elektrisermaskin blev bygget i året 1660
av Otto von Guericke (1602—1686), borger
mester i Magdeburg. Inntil den tid var elektrisitet
fremstillet bare ved gnidning av små legemer, men
nu fikk man et middel ihende til å opnå større ladnin
ger. Maskinen bestod av en dreibar svovelkule hvor
imot hånden trykkedes. Kulen viste sig ikke alene å
kunne tiltrekke lette gjenstander, men også å frastøte
dem efter berøringen. Dun kunde endog holdes sveven
de over kulen. Dette var en ny iakttagelse av stor in
teresse. Enn videre blev de små legemer som hadde
berørt kulen tiltrukket av andre stoffer, men efter be
røring med f. eks. hånden lot de sig igjen tiltrekke av
kulen.
Noen år efter ledet den engelske fysiker Gray og
presten W h e e 1 e r elektrisitet fra en elektrisermaskin
gjennem en 235 m. lang fuktig hampesnor ophengt i
silketråder, hvilket blev vist ved at snorens ende tiltrakk
lette gjenstander.
Gray innla sig også fortjeneste ved å skille mellem
ledende og isolerende stoffer -og påviste at elektrisitet
kan opstå i et legeme, foruten ved berøring med et elek
trisert legeme også ved å bringe det i nærheten av et
sådant. Han var også den første som fant at alle le
gemer blir elektriske, seiv de ledende, når de isoleres
og gnides med et isolerende stoff.
Ved hjelp av harpiks og silkesnorer opbevarte Gray
elektriske ladninger i optil 30 dager.
I et mørkt rum såes en lysning om hånden og der
hørtes en knitrende lyd. Guericke var den første som
så kunstig frembragt elektrisk lys og lyd av noen va
righet. Han var også den første som ledet elektrisitet
Franskmannen D u f a y skrev en rekke avhandlinger
i tidsrummet 1733—37 hvori han opsatte følgende lære
setninger: «Alle elektriske legemer tiltrekker alle uelek
Otto von Guericke’s elektrisermaskin, 1660.
307
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
