Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
111. Omkostninger.
IV. Konstruksjon og driftsanordninger.
3) Lav premie for kaskoforsikring.
No. 25, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
De opgitte tall representerer resultatet av prøver
utført på standard-transportbilmodeller av moderne
konstruksjon.
1. Høie anskaffelsesomkostninger. (Hvad der i noen
grad opveies gjennem lang levetid som ovenanført.)
2. Begrenset hastighet og begrenset aksjonsradius gjør
elektrobilen mindre økonomisk når hastighetskravet
overstiger 45 eng. mil pr. time og der kreves mere
enn 70 eng. mil pr. dag.
De antyder hvad der kan opnåes i retning av hastig
het og aksjonsradius pr. batteriladning med nuværende
motor, utvekslings- og batteriutstyr. Fabrikantene av
elektriske biler mener at deres nyeste modeller med for
bedrede motorer, redusert gearfriksjon og høitrykks
bilringer vil øke både hastigheten og aksjonsradien over
10 % uten forandring i batteriutstyret.
Som det vil sees vil omkostningsspørsmålet, når det
gjelder sammenligning mellem elektrobilen og bensin
bilen i meget vesentlig grad avhenge av anvendelsesom
rådet.
Ved full utnyttelse av det forhåndenværende mate
riell og med henblikk på de forbedringer som er bebudet,
er der all grunn til å tro at meget kan gjøres for å ut
vide anvendelsesområdet for elektriske transportbiler i
elektrisitetsverkenes tjeneste.
På grunn av de forskjellige konteringssystemer som
brukes av medlemmer av NELA er det vanskelig å få
noen oversikt over de omkostninger som det elektriske
bilhold medfører.
I almindelighet blir elektriske transportbiler kun be
nyttet av medlemmer når det gjelder tjeneste med liten
transportlengde pr. dag, hvorfor omkostningene pr.
mil (eng.) forekommer høie. Det er således vanskelig
å anstille nøiaktige sammenligninger for driftsomkost
ningene mellem bensinbiler og elektriske biler.
Der kan imidlertid settes op noen generelle punkter
som viser de fordeler som de elektriske biler byr på fra
et økonomisk synspunkt:
Eksempler på de former som anvendes for elektriske
transportbiler sees av illustrasjoner fig. 1 til fig. 3.
1) Der benyttes som drivmiddel elektrisitet som frem
stilles av selskapet seiv.
I sin almindelighet frembyr ikke konstruksjonen av
chassiset for elektrobilen noen andre problemer enn de
der föreligger når det gjelder bensinbiler. Batterikassen
under rammen reduserer dog bilens totale lengde, idet
bensinmotoren og tilhørende kappe faller bort, hvad der
utvilsomt betyr fordel.
2) Få bevegelige deler og enkelhet i konstruksjonen re
duserer vedlikeholds- og inspeksjonsomkostninger.
4) Fråvær av bensin reduserer premien for brandassu
anse.
Vekten er alltid en meget viktig faktor når det gjel
der konstruksjon av elektrobiler og hvad der kan tjene
til å redusere vekten av rammen er av vesentlig fordel.
6) Lang levetid reduserer amortisasjonsomkostninger.
men til gjengjeld er anskaffelsesomkostningene høi
ere.
5) Små utgifter til smøring.
Som ulemper kan på den annen side anføres:
Fig. 2. Varebil.
Fig. 1. Varebil, Fig. 3. Varebil.
367
£&J JMS -A‘ V.—; i"^-. ;• ,« •>’**"***™;
ftv.. *• ‘ i
M Mb mål „.nVL -’ - ~ • ‘ - ’ "
;* * X%- r.lP^’ >: /
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
