Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 28
materiell er ca. 1900 tonn og for det gamle damp
raateriell ca. 2700 tonn.
triseringen av våre baner vilde tvinge sig frem ved
sin egen tyngde.
I det hele er det så, at den elektriske drifts for
deler først kommer helt til sin rett ved kjørsel over
lengere strekninger. Det gjelder ikke bare for del
rullende materiell; men også for vedlikehold etc. av
det elektriske anlegg og for driften seiv. Og ut fra
dette er det derfor overordentlig ønskelig å få gå
videre også i Drammen distrikt og fortsette elektri
seringen fra Kongsberg til Notodden og til Hjuksebö
event. Skien. Det er selvfølgelig meget uheldig at
et tog fra Oslo eller Drammen til Tinnoset i Kongs
berg og Notodden må bytte lokomotiv; men det veier
ennu tyngre at den korte elektrisk drevne Tinnos
bane ligger isolert fra distriktets øvrige elektrisk
drevne strekninger. Det vanskeliggjør i høi grad
personalets effektive utnyttelse. Til Noragutu og
Notodden vil det være også jernbanemessig riktig
straks å gå til elektrisering; til Skien er det sett fra
jernbanens synspunkt tvilsommere dersom man ikke
kan regne med trafikkøkning fremover. Og denne
måtte vesentlig komme som raassegods-trafikk fra
Hydro, da den vel knapt i noen større utstrekning
kan påregnes i distriktet for øvrig. Den kapital, som
skal til for elektrisering til Notodden og Noragutu
er inklusive rullende materiell ikke mere enn ca. 2,2
mill. kr,; til Skien vil i tillegg hertil komme ca. 3,5
mill, kr.
Dessverre har det ikke gått som den gamle stats
minister mente.
Yi står nu midt i en depresjonsperiode, det skor
ter med arbeide både offentlig og hos industrien.
Og som det er hos oss er det rundt i verden forøv
rig. I Sverige vil den pågående store Malmø-eléktri
sering skaffe mange hender arbeide. I Tyskland har
jernbanene optatt et større lån hos de elektriske fir
raaer for gjennera fortsatt elektrisering å bidra til
å minske arbeidsløsheten og samtidig utføre nyttig
arbeide. Og seiv i kullandet England er spørsmålet
om en vidtgående elektrisering av jernbanene tatt
op.
Den engelske komitéinnstilling er meget interes
sant. Kapitalbehovet er ca. 6 milliarder kroner mi
nus 20 % for gammelt materiell etc. Der er regnet
en besparelse av 7 % på anleggskapitalen. Det for
utsettes en 20-årig ombygningstid med sysselsettelse
for ca. 60 000 mann.
Komitéen påpeker at det kan tenkes at det store
utgiftsbeløp kan vekke alvorlige betenkeligheter hos
nasjonen; men vil da ha nevnt at landet i de siste
10 år har ofret ikke mindre enn 9 milliarder kr. på
sine veier, et arbeide som er utført uten noen egent
lig plan og uten tanke på rentabilitet.
Tanken om at Norges Statsbaner skulde søke å
få opta lån, for eks. hos leverandører, til videre elek
trisering synes ikke å vinne gehør. Og dog er det
en vei som lenge i ethvert fall var mulig, det har
ikke manglet på underhåndshenvendelser både fra
inn- og utland. Personlig forstår jeg ikke at denne
vei skulde være så avskrekkende, vel å merke hvis
man mener det er riktig å bringe våre baner mere
i overenssteramelse med tidens krav, enn hvad de
nu er.
Når Jarlsbergbanen blir ombygget til bredt spor,
hvad det synes som alle fornuftige mennesker nu
er enige om må skje, så vilde det være,naturlig også
å få denne elektrisk drevet. Man vilde da få et
ganske stort og koncentrert nett i Drammen distrikt,
hvor den elektriske drifts fordeler kunde utnyttes
efter sin forutsetning.
En faktor som i Sverige har fått en bred plass i
diskusjonen er de fordeler som økede toghastigheter
og hyppige förbindelser betyr for landets handels
og næringsliv. Dette blev sterkt understreket av
statsråden under behandlingen i riksdagen av Malmø
—Stockholra-elektriseringen. Det fremholdtes også
fra svensk side at elektriseringen av strekningen
Gøteborg—Stockholm ikke alene har medført øket
persontrafikk; men dette at også fraktgods nu kjø
res på en natt mellem Stockholm og Gøteborg har
også stimulert godstrafikken.
Om vi tenker oss en meget forsiktig foreløbig plan
for eks. en 5 års plan omfattende fortsatt elek
trisering fra Kongsberg til Notodden og Noragutu og
elektrisering av Østfoldbanen med dobbeltspor Ljan
—Kolbotn så representerer det tilsammen en utgift
på ca. 21 mill. kr.
Fra jernbane og man må ha rett til å si fra
landssynspunkt —» representerer dette en meget øn
skelig forføining. For Drammen distrikt vil det ikke
bare være de nyelektriserte strekninger som vil hø
ste fordeler; men også de nu elektrisk drevne. Vi
vil få en langt bedre utnyttelse av våre lokomotiver
og materiellet i det hele tatt. Og hvad Østfoldbanen
angår så har distriktschef Furuholmen i sitt fore
drag i P
. F. i vår pekt på de fordeler han der mener
å kunne regne med.
Frasett enkelte bombesikre dampentusiaster og
de som prinsipielt av forskjellige grunner er imot å
investere ytterligere kapital i driftsbanene tror jeg
der er stor og almen interesse blandt folket for fort
satt jernbaneelektrisering. Vanskeligheten er å skaffe
de nødvendige midler. Jeg har ofte beklaget —og
jeg tror med rette at avdøde general Holtfodts
plan ora en fast årlig avsetning til elektrisering
i likhet med hvad der gjøres til nybygging ikke
vant gehør.
Og det bør ikke glemmes, at for disse pengene til
elektriseringen vil der både ved Statsbanene og hos
privatindustrien skaffes mange hender arbeide til
ledningsbygg, understasjoner, lokomotiver, motor
vogner, dobbeltsporet etc.
Jeg var dengang med Holtfodt hos statsminister
Gunnar Knudsen da han antydet dette forslag. Gun
nar Knudsen hørte på det og svarte straks, at noen
årlig avsetning var her ganske overflødig, idet elek-
Vil man imidlertid ikke gå låneveien uten for
den dels vedkomraende som angår Bratsbergsbanen
398
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
