- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
405

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. 15. oktober 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

r =
Qo = 0,0219 m.
£2 mm2
Q = 0,017 m.
r= p Sl, hvor ler i meter og d i mm. (1)
11d 2
4 p Sl cir. mm. . ,
Qo = ~ 5
yr m.
a = d* cir. mm, (4)
l
r = p Sl
i
/ „
r = Qo H
a
Circular mils og cirkelmillimeter.
£2 cir. mm.
Formelen for en leders motstand blir da:
No. 29, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ved statiske eller dynamiske opladninger av antennen
skal hindres i å nå frem til mottagerapparatene ved
hjelp av den som finbeskyttelse virkende glimmer
lampe (se fig. 16). Som en fordel ved denne kon
struksjon fremheves den rumlige adskillelse av grov
og finbeskyttelsen som skal forebygge at mottager
apparatenes gassfylte rør ved sterke utladninger sam
tidig påvirkes og derved beskadiges eller eventuelt
fullstendig ødelegges.
3) Den som finbeskyttelse virkende glimmerlampe
(fig. 16).
Denne apparatur skal beskytte de verdifulle kring
kastingsmottagere mot lynnedslag og overspenninger,
hvorunder lynavlederpatronen som hovedgnistgap av
leder sterke atmosfæriske utladninger til jord over et
solid metallbånd av messing eller kobber av ca. 25
mm2 tverrsnitt. Mindre overspenninger som forårsakes
Er lederens tverrsnitt kjent lik a cirkelmillimeter,
går formel (2) over i
Ingeniører som bruker amerikanske håndbøker og
tabeller støter ofte på eiendommeligheten »cirkulär
mils«. I Amerika opgies nemlig den spesifike motstand
for cirkelformede ledere på basis av denne egenartede
størrelse.
Man er vant til at det amerikanske målesystem er
mere komplisert enn vårt. Straks man støter på ut
trykket »cirkulär mils« er man derfor tilbøilig til å
gruppere det blandt målesystemets eiendommeligheter.
Det er det nu imidlertid ikke helt riktig å gjøre. hvor q er tverrsnittett i mm.2
Kjenner man diameteren, d, og ønsker å finne
Denne amerikanske motstandangivelse har nemlig
intet med målesystemet å gjøre. Den er tvertimot
verd en del eftertanke.
tverrsnittet av lederen uttrykt i cirkelmillimeter, har vi:
Tanken som ligger til grunn for »circular mils«
skyldes amerikanernes praktiske syn på alt de befatter
sig med. Da det mest almindelige ledningstverrsnitt er det
cirkelformede, definerer amerikanerne den spesifike mot
stand av dette som motstanden av en leder med lengde
lik lengdeenheten og tverrsnitt lik den cirkelformede
flateenhet. Som cirkelformet flateenhet er antatt den
cirkelflate hvis diameter er 0,001 tomme.
Innføres i formlene 2, 3 og 4 foot istedenfor meter
og 0,001 tommer istedenfor millimeter er det ovenfor
utviklede system det som i Amerika går under den for
mange mystiske betegnelse »circular mils«. Som det
sees er det overmåte enkelt.
Det er enklere i bruk enn kvadratenhet systemet,
det er prøvet i Amerika, har slått rot derover og skulde
på denne anbefaling med fordel også kunne brukes
andre steder ved beregninger av runde ledere. Da må
meter og millimeter beholdes som gjort i utviklingen
ovenfor. Systemet blir da et cirkelmillimeter system.
For å gjør det system som derved fremkommer,
cirkelenhetsystemet, mere forståelig skal det forklares
med våre lengdeenheter.
I vårt gjengse system opgir vi den spesifike mot
stand (q) som motstanden i en leder av 1 m, lengde og
et tverrsnitt av 1 kvadratmillimeter. Med andre ord
motstandangivelsen er basert på den kvadratiske flate
enhet. Formelen for en leders motstand er da som
bekjent:
Dette fordrer en ny verdi for den spesifike mot
stand. Den er gitt ved;
For kobber er den spesifike motstand, basert på
kvadratisk flateenhet,
Nu er det intet iveien for å definere den spesifike
motstand som motstanden i en leder av 1 m. lengde
og et tverrsnitt lik den cirkelflate hvis diameter er 1
mm. Denne cirkelflate vilde da bli vår cirkelformede
flateenhet og burde kalles en cirkelmillimeter.
Da blir den spesifike motstand basert på cirkulær
flateenhet.
Med vårt nuværende system taler vi om ledere av
så og så mange mm2 tverrsnitt, skjønt det i praksis
vilde være vel så fordelaktig å benytte diametrene.
Mens vi i formel (i) har tre konstanter, har vi i
formel (2) kun en konstant.
som er analog med den nu brukte
415

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0429.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free