Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 29. 15. oktober 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Besparelsene 1 til 9 inkl. utgjør 3 235 Dol. = kr.
12 131 pr. år.
7) Besparelse i rengjøringsmidler 60 Dol. = kr. 225
pr. år.
3) Pipefeining bortfalt. Besparelse 20 Dol. = kr. 75
pr. år.
Energiutgifler.
De årlige besparelser punkt 1
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 29
4) Hver annen måned måtte kullkomfyrene og ba
kerovnen for kullfyring rengjøres ekstra og
istandsettes. Dette bortfalt. Besparelse 60 Dol.
= kr. 225 pr. år.
5) Ved kullfyringen var en person 2 t. pr. dag lengre
optatt med å rengjøre kokekar. Besparelse 60 c.
= kr. 2,25 pr. dag, 219 Dol. = kr. 821,25 pr, år.
Det elektriske utstyr for kjøkkenet inkl. installa
sjonen kostet 3 100 Dol. = kr. 11 625, hvilket nesten
dekkes ved første års besparelser. Begner man imid
lertid med 15 års amortisasjon, 6 % renter og 2 % re
parasjoner, vil dette tilsvare en utgift av 361,50 Dol. =
kr. 1 356 pr. år, og herved reduseres de årlige be
sparelser til 2 553,50 = kr. 9 650. Denne beregning
er foretatt noe i kullfyrenes favør da der ikke er
regnet med amortisasjon og forrentning av disse, hvis
pris for øvrig ikke er opgitt. Den amerikanske for
fatter regnet bare med 100 Dol. amortisasjon pr. år
for det elektriske utstyr, hvilket er for lite. Dess
uten regnet han ikke med forrentning og repara
sjonen.
6) Ved kullfyring måtte kjøkkenet hovedrengjøres
hvert år, mens dette nu bare er nødvendig hvert
annet år, Besparelse 30 Dol. kr. 112,50 pr. år.
8) Matens kvalitet blir ved elektrisk kokning langt
bedre enn ved kokning med brensel på grunn av
den jevnere og lettere regulerbare varmepåvirk
ning som muliggjør større velsmak og mindre tap
av næringsverdier. Det er ikke så lett å omsette
denne kvalitetsøkning i pengeverdi, men man kan
dog sammenligne den med innkjøp av bedre mat
varer og således anslå den til minst 1 c. = 3,75
øre pr. porsjon, hvilket utgjør 1 200 Dol. = kr.
4 500 pr. år.
Seminarets bestyrerinne uttalte følgende ora det
elektriske kjøkken:
En stor fordel ved elektrisiteten i forhold til kull
er at varmen er så lett å regulere og at den er så
jevn. All stekning av såvel kjøtt som bakervarer
blir derfor meget penere og jevnere enn ved kull
fyring.
(Forfatteren regner også at der ved kullfyring
ødelegges mat ved svidning, inntørking m. v. og
anslår denne ødeleggelse til 120 Dol. = kr. 450
pr. år. Vi vil imidlertid bortse herfrå og la det
inngå i nevnte besparelse av 1 c. pr. porsjon.) I løpet av 20—30 min. kan komfyrene bringes op
i den største varme og seiv efterat strømmen er slått
helt av beholder den varmen meget lenge. I baker
ovnen blir der f. eks. tre ganger om uken i løpet av
én time bakt 40 brød kun med magasinert varme,
idet ovnen først benyttes til bakning av kjeks og
annet mindre bakverk og derefter fylt med brød og
utkoblet.
9) På kjøttregningen regner man ca. 8 % besparelse
ved elektrisk stekning. (Svinnet i vekt ved bren
selstekning er ifølge prøver 12—15 % større enn
ved elektrisk stekning.) Dette betyr en besparelse
av 684 Dol. = kr. 2 565 pr. år.
10) Kokekarrenes varighet ved brenselskokning 5 år
mot 15 år ved elektrisk kokning. Besparelsen kan
anslåes til 20 Dol. kr. 75 pr, år. Yed det elektriske kjøkken opnåes stor besparelse
av tid, krefter, matvarer, kokekar og pussesaker. Der
kan lettere fremstilles kvalitativt verdifullere mat
fordi kokken er komfyrens herre og ikke dens tjener
som ved den kullfyrte komfyr.
Herav er besparelse på kontoen næringsmidler
(punkt 8 og 9) 1 884 Dol. = kr. 7 065 (5,88 øre pr.
porsjon), altså betydelig over halvparten, hvilket er
meget sannsynlig.
Yed elektrisk drift spares megen plass i kjøkke
net og det er alltid pent og rent. Det er også meget
lettere å holde tjenere ved det behagelige elektriske
kjøkken, arbeidet er mindre anstrengende og langt
sundere enn i et brenselskjøkken ved at det f. eks.
ikke er übehagelig varmt som brenselskjøkkenet.
Det elektriske kjøkken er det best egnede for sko
ler, sanatorier, sykehuser, hoteller, restauranter og
overbodet for enhver større kjøkkenbedrift.
Forfatteren av den amerikanske artikkel kunde
dessverre ikke opgi det gamle kjøkkens kullforbruk,
men ved sammenligning med et annet lignende kjøk
ken antok han omkostningene for kull dreiet sig om
0,5 c. = 1,875 øre pr, porsjon. Da der serveres
120 000 porsjoner pr. år, var utgiftene for kull ifølge
ovenstående ca. 600 Dol. = kr. 2 250 pr. år, mens
strømutgiftene som nevnt er 75 Dol. = kr. 281,25
pr. md. eller 900 Dol. = kr. 3 375 pr. år.
De opgitte omkostninger for elektrisk energi,
brensel, apparater, tjenerhjelp, matvarer m. m. er
jo forskjellige i Amerika og Norge, og derfor kan
beregningene ikke direkte overføres på våre forhold.
De data som artikkelen inneholder vil dog kunne
tjene til noen veiledning ved de beregninger som
må opstilles i hvert enkelt tilfelle.
Der blir således en differanse av 300 Dol. = kr.
1 125 i kullenes favør for så vidt som prisen for
varmen angår.
Hovedposten, besparelser på matregningen, 5,88
øre pr. måltid, i alt kr. 7 065 pr. år, tilsvarer ca.
10 % av 60 øre pr. måltid og er neppe overdrevet.
Totale besparelser 2 935 Dol. = kr, 11 006
420
til 9 inkl. er 3 235 Dol. = kr. 12 131
differanse mellem utgiftene
til elektrisitet og kull 300 » = » 1125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
