Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No 34, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
tap ved å anvende videregående midler enn dem
som brukes i den vanlige omsetning hvor leve
ring og kredittgivning er helt fri.
Et elektrisitetsverks rett til en sådan fremgangs
måte måtte i tilfelle utledes av det faktum at elektri
sitetsverket ikke har noen juridisk plikt til å levere
strøm til hvera som helst. Men som kommunal og
rnonopolartet virksomhet antas det dog å ligge visse
bånd på verkets handlefrihet i så måte. Det må vis
å-vis alle kommunens innvånere gåes frem efter ens
artede regler som ikke virker urimelige eller vilkår
lige. Eksempelvis vil det virke urimelig, mener jeg,
om elektrisitetsverket gjorde den nye eier ansvarlig
for eldre eieres strømrestanser, hvis den nye eier
ikke har hatt adgang til å gjøre sig bekjent med disse
restanser og deres konsekvenser. Og vilkårlig vil
det være om verket ikke var istand til å håndheve
sin freragangsmåte likt for alle under like forhold.
Hvilket resonnement elektrisitetsverket enn leg
ger til grunn for sin freragangsmåte for å opnå best
mulig dekning i et konkursbo, så må dog denne ikke
støte an mot god sed og skikk. Men jeg kan ikke
skjønne at en freragangsmåte som støtter sig på en
opfatning av strømleveringen som et kontraktsfor
hold og derved bringer elektrisitetsforsyningen på
lik linje med vannlevering og renovasjon kan sies
å støte an mot god sed og skikk, eller være utilbørlig
på noen vis, hvis der gåes frem korrekt og med mest
mulig hensynsfullhet.
For ikke å virke urimelig antas det derfor at
elektrisitetsverket straks ved konkursåpningen må
varsle boet om at de av boet solgte eiendommer ikke
vil bli «satt strøm på» før elektrisitetsverkets krav
på dekning av strømleveranse er skjedd fyldest, og
dette krav må dessuten tingleses som heftelse på
eiendommen. En eventuell kjøper vil da kunne finne
denne heftelse i panteregistret og har utsikt til å få
kompensasjon for det skyldige beløp ved et tilsva
rende lavere bud på eiendommen. Heftelsen vil da
isåfall som rett er gå ut over den oprinnelige
skyldner eller boet og ikke over kjøperen.
Den betraktning som gjør sig gjeldende i motsatt
retning ved bedømmelsen av elektrisitetsverkenes
freragangsmåte vis-å-vis boer er synet på elektrisitets
forsyningen som en kommersiell virksomhet som bør
drives helt efter forretningsmessige linjer som de an
dre bruks- eller driftsmidler den konkurrerer med.
Det er ikke til å legge skjul på at det vekker uvilje i
forretningskretser som også temmelig utbredt hos
den alraindelige mann overbode - at elektrisitets
verkene tilsynelatende søker å opnå en særstilling
for sine krav i konkursboer.
Da verkene selvsagt i det lange løp ikke er tjent
med å bli sett skjevt til i dette spørsmål, er det øn
skelig at saken diskuteres og retningslinjer for en
ensartet og til alle kanter rimelig freragangsmåte ut
arbeides om mulig og det er som nevnt derfor
saken nu er tatt op.
At den oprinnelige eier er et konkursbo eller en
konkursskyldner skulde ikke ha noen betydning.
Hvis denne ønsker den fortsatte strømtilknytning for
derved å heve eller oprettholde eiendommens verdi
har han adgang hertil, mot full dekning i henhold
til loven. Et forlangende om strømtilførsel efter at
det bestående leveringsforhold av boet seiv er hevet
vil være et forsøk på omgåelse.
Det har fra flere hold vært hevdet at elektrisitets
verkene heller skulde søke å opnå prioritet for sine
krav i boer, som vannverkene og renovasjonen har
det, enn å søke ved tvangsmidler å opnå en überet
tiget fordel på de øvrige kreditorers bekostning.
Personlig tror jeg ikke at tiden er moden for op
nåelse av en prioritet, men at den vel kan bli det
hvis verkene først kan enes om felles retningslinjer
for sin freragangsmåte til opnåelse av dekning for
rimelige krav og få disse gjennemført. Men er man
først kommet så langt, er man muligens best hjulpet
med å undgå en fortrinsrett i boer som for det før
ste sikkert vil bli upopulær og dertil efter all men
neskelig beregning vil bli tilknyttet en plikt i en
eller annen form til strømlevering til enhver innvå
ner i kommunen.
For en brukspanthaver er forholdet det, at han
inntrer i eierens sted hvad eiendommens bruk an
går, og det blir da klart at han må overta de för
pliktelser som påhviler den gamle bruker. At denne
har forringet pantets verdi for panthaveren ved sin
misligholdelse av strømkontrakten med elektrisitets
verket er noe panthaveren må tåle.
Det som her er anført ora elektrisitetsverkenes
stilling i spørsmålet strømrestanser i boer eller ved
salg av eiendoramer er selvsagt på langt nær uttøra
mende dertil er der for mange varianter av tilfelle
som kan forekomme og som ikke kan behandes likt.
Men det som er berørt er rauligens nok til at man
kan få istand en diskusjon og kanskje nå frem til
enighet om hvorledes verkene bør optre i de mest
alraindelige tilfelle eller iallfall bli så enig i hoved
saken at styret kan sende et forslag til retningslinjer
snarest til medlemmenes uttalelse.
Ganske særlig har vært omstridt og sett skjevt til
elektrisitetsverkets rett til likeoverfor en huseier som
har overtatt hus ved auksjonskjøp eller som bruke
lig pant, å stenge strømmen inntil strømrestansen for
den tidligere eier av buset er opgjort. Det hører
strengt tatt ikke hjemme her, men det er jo ofte et
konkursbo, der som den tidligere eier er den op
rinnelige skyldner for strøm, så et sånt tilfelle ofte
bringer elektrisitetsverket i forhold til boet og spørs
målet kan derfor godt sees i sammenheng med ver
kenes freragangsmåte vis-å-vis boer,
Kanskje bør i samme forbindelse medtas i disku
sjonen spørsmålet om verkenes krav i konkursboer for
levert elektrisk materiell eller utført installasjonsar
beide. Her står et elektrisitetsverk i almindelighet i
475
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
