Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 34
samme stilling som enhver annen handlende eller er
hvervsdrivende og står ikke i den særstilling hvad
kredittgivning og leveringsplikt angår som ved strøm
leveringen. Heller ikke dreier det sig i almindelig
het om et leie- eller kontraktsforhold. Hertil kom
mer også at elektrisitetsverker som driver installa
sjonsavdeling ofte gjør det i åpen konkurranse med
private som må finne sig i et prosentvis opgjør med
boer. Det må ansees som gitt at et elektrisitetsverk
her ikke har krav på prioritet. En benyttelse av
strømavstengning som middel til å opnå dette enten
vis-å-vis et konkursbo eller ved salg av eiendom vil
efter min mening virke urimelig og følgelig være et
misbruk.
grunnsetninger å kunne være noe til hinder for,
at kommunen gyldig kan opstille den nevnte kon
traktsbestemmelse for vannforsyningen, seiv om
man vil si at kommunen faktisk har en monopoli
sert stilling med hensyn til byens vannforsyning.
Da den derhen siktende kontraktsbestemmelse
er trådt i kraft førenn Centralbanken kjøpte eien
domraen og den omprosederte avgift kun gjelder
terminer, der først forfalt efter reglementets
ikrafttreden og Centralbankens overtagelse av
eiendommene, antas Centralbanken å måtte til
svare hele det nu omprosederte beløp.
Kommunen vil således bli å frifinne for Cen
tralbankens tiltale.»
Oslo overretts dom av 19 februar 1929 gir Fre
drikstad kommunale elektrisitetsverk medhold i
en foretatt strømavstengning til et konkursbo for
å opnå full dekning. Begrunnelsen var i hoved
saken at elektrisitetsverket hadde tilsvarende be
steramelser i strømleveringsbetingelsene.
Det vil utvilsomt være av nytte før vi diskuterer
saken at jeg kort refererer de rettsavgjørelser jeg
kjenner til som har interesse. Jeg medtar da også
dommer vedkommende kommunale vannverk som
antas å stå i noenlunde samme forhold i disse spørs
mål som et kommunalt elektrisitetsverk om enn ikke
fullt så gunstig, idet vannverket av flere grunner er
friere i sin kredittgivning. Også dommer som gjel
der telefonselskapers krav i konkursboer vil ha en
delvis interesse.
Dommen er av boet appellert til Høiesterett,
men appellen senere trukket tilbake.
Trondhjem overretts dom av 1. juni 1929 gir Grue
kommunale elektrisitetsverk rett til i henhold til
sine leveringsbetingelser å stenge strømmen hos
en abonnent som ikke har betalt fullt ut. Det
gjør ingen forskjell om det er akkordforhandling
som er skyld i at der ikke erlegges full betaling.
Betten la vekt på at verket ikke hadde vært for
sømmelig med hensyn til inkasseringen av strøm
avgiften. Saken er appellert til Høiesterett.*)
Det kan kanskje være av interesse å referere litt
fra en tysk dom som helt dekker den opfatning
jeg foran har hevdet:
i. Høiesterettsdom av 23. juli 1904 fastslår et tele
fonselskaps rett til å få telefonavgift for hele den
abonnerte termin dekket seiv om den ikke er ut
løpet. Men kun som uprioritert. Hermed skulde
formentlig være fastslått at telefonabonnement er
å anse som et kontrakts- eller leieforhold. Lik
heten med et strømabonnement er temmelig stor.
2. Høiesterettsdom av 3. nov. 1906 oprettholder en
av et kommunalt vannverk foretatt avstengning
av vannforsyningen til et hus kjøpt ved konkurs
auksjon og på hvilket der gjenstod udekket vann
avgift.
«Mellem elektrisitetsverket og konkursskyldne
ren er der oprettet en strømleveringsavtale. Efter
den gjeldende konkursordning har boet valg mel
lem å kreve opfyllelsen av denne avtale eller
ikke. I bekreftende fall må boet stille elektrisi
tetsverket i samme stilling som om konkurs ikke
var åpnet. Ønsker boet imidlertid å fragå kon
trakten må elektrisitetsverkets krav bli å henføre
til boets masse.
Av domspremissene (se Bettstidende for 1907,
side 1040) hitsettes;
«Den i saken omhandlede avgift er betaling
for de vedkommende eiendommers forsyning med
vann, hvilken kommunen kontraktsmessig har
overtatt, og det kan da i og for sig ikke sies å
være noen urimelighet i, at kommunen til sin
egen betryggelse opstiller sådanne vilkår for le
veransen av vann, at alle, der har stillet sig i
forhold til eiendommene som eier, kjøper, pant
haver eller rettighetshaver for øvrig, får inter
esse av og i tilfelle ansvar for at avgiften betales.
Litr. c. i den av magistrat og formannskap den
3. februar 1904 fattede bestemmelse angående
§ 9 i Beglement for vannforsyning fra Kristiania
vandværker er således ingen urimelig kontrakts
bestemmelse, og da den derhos gjelder som en
almindelig bestemmelse for alle eiendommer, der
forsynes med vann fra kommunens vannverker,
og således alle eiendommer i denne henseende er
stillet likt, skjønnes der ikke i almindelige retts-
Bobestyreren har forlangt avtalens beståen
kun under den betingelse at restfordringen for
november og desember blev anmeldt som vanlig
konkurskrav. Denne innskrenkede opfyllelse av
avtalen må likestilles med en avvisning av den
gamle avtale som således blev satt ut av kraft.
Bobestyreren forlanger allikevel viderelevering
av strøm efter ny avtale som må bli å opsette,
hvilken utvei imidlertid kun vilde stå bobestyre
ren åpen hvis elektrisitetsverket var underkastet
en tvang til kontraktslutning. Så er dog ikke til
felle, idet elektrisitetsverker selv om de drives
som kommunale må ansees som økonomiske fore
tagender.
*) Dora er falt og vil bli inntatt i neste nr. av E.T.T.
476
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
