Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. desember 1931 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kolloidal Grafitt.
Et resultat av den videnskapelige forskning av stor betydning for smøringstekniken.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1931, No. 35
arbeide med andre interesserte innen den elektriske
branche, installatører, forhandlere av elektrisk ma
teriell og lampefirmaene.
Således har Elektrizitätswerk Unterelbe A.G. i Altona
i henhold til nedenfor offentliggjorte tall i tiden
1928—30 hatt en økning i strømforbruket til lys på
nesten 25 %. Det er installatørene og de elektriske firmaer som
kommer i mest direkte kontakt med publikum. De
selger og installerer det elektriske materiell, de har
best anledning til å gi råd, og følgelig er det meget
om å gjøre at de er orientert i alle spørsmål som
kan melde sig. To store landssammenslutninger i
Tyskland, Arbeitsgemeinschaft zur Förderung des
Elektroinstallateur- und Beleuchtungsgewerbes (AFI)
og Zentrale fiir Lichtwerbung (ZFL), har stillet sig
den opgave å styrke samarbeidet raellem elektrisi
tetsverkene og de andre interesserte innen branchen
og virke for oplysning såvel innen sine egne rekker
som utad. De lokale sammenslutninger kalles Elek
tro-Gemeinschaften. Der er nu dannet ca. 130 så
danne, og der blir stadig dannet flere. Disse sam
menslutninger arbeider i første rekke med gjennem
førelsen av felttog for god belysning og riktig anven
delse av elektrisitet på andre områder.
Mens strømleveringen til kraft og sporveier er gått
tilbake med henholdsvis 6,1 og 11 %, er strømleve
ringen til lys gått frem med 12,8 %.
Det har vist sig flere steder at felttogene gav
bedre resultater enn man hadde ventet. Omkostnin
gene var meget små sammenlignet med den økede
inntekt. Det har også vist sig at et felttogs resultater
ikke er uttømt når felttoget seiv ophører. Virknin
gen viser sig ved fortsatt økning av strømforbruket
mange år efter. Det strømforbruk til lys som engang
har innstillet sig, går heller aldri tilbake. Når folk
engang har fått god belysning, bytter de den ikke
senere med en dårligere. Propagandafelttogene har
derfor ikke en förbigående, men en blivende virk
ning. Allerede de første år vil vinningen imidlertid
være langt større enn de utgifter man har hatt i
forbindelse med felttoget.
Efter de erfaringer man har gjort i Tyskland og
i andre land i de senere år har følgende propaganda
metoder vist sig særlig effektive:
Demonstrasjoner i elektrisitetsverkets lokaler.
Publikum kan derved seiv se, bedømme og sammen
ligne de forskjellige belysningsmåter. Elektrisitets
verkets propagandaingeniør måtte sørge for den
nødvendige rettledning.
Skriftlig bearbeidelse av abonnentene. Man kunde
f. eks. forsyne strømregningene med propaganda
påskrifter, fra tid til annen offentliggjøre små ar
tikler i pressen o. s. v. Det skulde være all mulig grunn for elektrisitets
verkene til å gå i gang med sin oplysningsvirksom
het jo før jo heller. Man kan være sikker på at de
gode resultater ikke uteblir.
Men elektrisitetsverkene skulde ikke bare nøie
sig med denne slags propaganda. De må også drive
propagandavirksomhet på en bredere basis i sara-
Hvem skulde ane det for en femten tyve år til
bake, at selve problemet smøring og lagerfriksjon i
det hele tatt skulde komme i en hel ny belysning,
og at strengt videnskapelige undersøkelser på labo
ratoriet over molekylartilstanden i meget tynne
væskeskikt skulde bli av en avgjørende betydning for
noe så praktisk og håndgripelig som lager og glide
flater i maskiner. Men det har i høi grad vært til
felle. En så epokegjørende konstruksjon som Michel
lageret vilde ikke være mulig uten at man på for
hånd kjente til lovene for de oljeaktige væskers for
deling på metallflater. Nøiaktig det samme kan man
si om selve de smøreoljer og andre smøremidler
som nu hrukes i maskiner: det ligger et intenst og
rent videnskapelig forskningsarbeide bak. Mens smø
ring før var et problem som utelukkende måtte løses
av de praktiske konstruktører, maskinister og ma
skinpassere, er det idag et stort felt for teoretisk
videnskapelig arbeide, og maskinfolkene i praksis
har fått merke forskjellen. Man kan nu gå til lager
belastninger og driftsforhold som tidligere vilde være
ansett for helt umulige.
Denne artikkel behandler populært et lite eksem
pel innenfor dette store område, nemlig den mo-
Strømforbruk til 1928 1929 1930
kWh. kWh. kWh.
En sammenligning av første halvår 1931 med
første halvår 1930 er høist interessant:
En slik stigning vilde ikke ha vært mulig uten en
energisk propaganda fra elektrisitetsverkets side.
490
lys .. 14 005 064 15 344 645 17 455 076
kraft .. 39 142 477 42 458 437 40 407 838
sporveier .... .. 4 775 929 4 988 812 4 622 732
Første halvår Første halvår
1930 1931 Stigning
Strømforbruk til kWh. kWh. %
lys 7 956 019 8 972 478 + 12>3
kraft . 20 216 282 18 992 318 - 6,1
sporveier . 2 359 166 2 099 545 - 11,0
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
