- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 44. Årg. 1931 /
509

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. desember 1931 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

No. 36, 1931 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
stadig påbud om forandringer av materiellet vil den
nettop ha lett for å bli det. Det er kommet en del
nytt materiell på markedet, som ser pent ut og har
mange fordeler og som finner en stor avsetning. Men
jeg tror mange har gjort dårlige erfaringer for dette
materiells vedkommende, og jeg vil derfor gjerne
høre om hr. Grosch har tenkt sig et fortsatt arbeide
med f. eks. disse isolasjonsstoffer. Jeg vil henstille
at man er overordentlig forsiktig med å approbere
sådant materiell, så at ikke publikum efter kort tid
finner at det ikke duer. Jeg tror meget av dette
materiell ikke har vist sig så hensiktsmessig.
til at man får anvende større motorer av kortslut
ningstypen; men jeg mener at verkene må bestemme
hvor liøit man kan gå med startstrømmen og så får
man utføre konstruksjonen derefter.
Direktør T. W. Borthen: Jeg vil få lov til å
slutte mig til dem som anbefaler at man bør ha lov
til å bruke 10 Amp. for iy2 mnr ledning. På en
sådan ledning kan man ikke merke noen som helst
opvarmning ved en belastning på 10 Amp., og utover
landsbygden er det av ganske stor betydning at man
kan få lov til å belaste ledningen med litt mere enn
6 Amp.; man kan da ikke installere en varmeovn
f. eks. på C Amp., og det synes jeg er både teknisk
og økonomisk uriktig å sette en sådan begrensning.
M. h. t. kortslutningsmotorer så har vi i Aust-Agder
ingen grense for størrelsen av disse, d. v. s. vi har
forbeholdt oss å avgjøre i hvert enkelt tilfelle hvor
stor kortslutningsmotor det kan anvendes; spesielt
hvis den er tilknyttet direkte til høispenningsnettet
som for større industrielle anlegg, kan den jo være
på flere hundre hk. uten at det generer driften, det
er jo også praksis i utlandet. Men det er jo et spørs
mål som vel ikke angår installasjonsforskriftene, for
det må jo bli hvert enkelt verks sak å bestemme
hvordan det vil forholde sig der. Nu er jo de kort
slutningsmotorer man nu har konstruert slik at de
skulde ikke være noe mere generende enn en motor
med sleperinger som anvendes uforsiktig og som har
stor belastning ved igangsetning.
Ingeniør Grosch: Jeg formoder at det er det nye
isolermateriell Frogner sikter til, bakelitt. Da dette
i sin tid fremkom var man klar over at det besatt
vesentlige fordeler fremfor det materiell det var
ment å erstatte, spesielt da i mekanisk henseende.
Men hvad ildsikkerhet angår stod det dog en del
tilbake. Man hadde derfor valget mellem å tillempe
prøveforskriftene efter det nye stoff eller å holde
fast ved den ildsikkerbetsprøve med bunsenflammene
som i sin tid var foreskrevet. Denne prøve vilde
ikke det nye stoff kunne holde ut, og hvis prøven
blev fastholdt vikle utviklingen for så vidt stagnere
som innførelse av de nye isolerstoffer ikke vikle være
mulig. Av den grunn blev det nøie undersøkt om
den påkjenning med hensyn til opvarmning var så
stor at det nødvendiggjorde en så streng prøve som
flammeprøven. Inngående forsøk i en rekke land
viste at de temperaturer som kunde opstå på sokler
og lignende ved løsnede kontakter eller andre feil
kunde komme op i ca. 500° C., og på basis av denne
erfaring blev det konstruert et spesielt prøveapparat
for isolerstoffer. Prøve med 500° C. er foreskrevet
for sokler, mens for kapsler og lignende er fore
skrevet en prøve av 300° C. Med hensyn til anven
delse av bakelitt til øiemed, hvor keramisk stoff like
godt kan anvendes, tror jeg dog dette bør foretrek
kes. Vi har derfor prinsipielt hittil forbudt anven
delse av bakelitt til bryterunderlag, stikkontakter,
sokler o. 1. før man får helt sikre erfaringer å bygge
på. Spesielt gjelder dette med hensyn til anven
delse av det nye materiell i syreholdige rum og rum
med etsende dafnper, det vil si stall og fjøs, der bar
man sett dårlige resultater av dette materiell. På
den annen side er det også mange gode erfaringer,
så av den grunn helt å nekte det bør man ikke gjøre,
men man bør ha opmerksomheten henvendt på det,
og jeg er meget takknemlig for å få meddelelse om
erfaringer, særlig da slette erfaringer, som man måtte
gjøre. Jeg skal bare tilføie, at med hensyn til disse
isolerstoffer så er forholdet ikke så enkelt som med
de keramiske stoffer hvor ildsikkerheten ikke kan
variere noe. Av bakelitter finnes det en 10—20 kva
liteter og fremstillingen er ikke alltid ensartet. Det
er derfor ikke utenkelig at i enkelte av de tilfelle
hvor man har hatt dårlige erfaringer har kvaliteten
ikke vært god og det vil være av betydning å få
dette undersøkt. Jeg er imidlertid helt enig med
Frogner i at man bør være forsiktig m. h. t. anven-
Ingeniør Grosch: Hvad spørsmålet om sikring
av lyskurser angår, tror jeg ikke det lar sig løse på
annen måte enn at man i forskriftene sier: «Tillätes
sikret inntil 10 Amp.». Så kan da de verker som
ikke vil gå lenger enn til 6, anvende denne grense;
jeg kan også nevne at Statens forskrifter inneholder
den samme bestemmelse. M. h. t. brandfaren tror
jeg ikke den er synderlig større ved 10 enn ved 6
Amp. Det er overophetning av kontakter som er den
byppigste brandårsak, og en dårlig kontakt vil bli
overophetet også ved 6 Amp. For øvrig tok jeg det
forbehold at 10 Amp. kun burde anvendes på anlegg
med nytt materiell. Ved gamle anlegg med gamle,
dårlige koblingsbokser bør man være forsiktig.
Installasjonsingeniør Anker-Nilssen: Bergens Elek
trisitetsverk var en av dem som anbefalte 10 Amp.
ved nyanlegg og 0 ved gamle anlegg, nettop av hen
syn til dårlige bokser og lamelsikrede stikkontakten
o. 1. Jeg vil få spørre ingeniør Grosch hvordan det
stiller sig her.
Ingeniør Grosch: Jeg mener at denne bestem
melse kan, og i første rekke bør gjøres gjeldende for
nye anlegg, og selvfølgelig også for gamle anlegg
hvor man i sin tid påbød IV2 mnr tverrsnitt, men
ikke vilde gå lenger enn til 6 Amp. Når utskiftning
av stikkontakten etc. er foretatt og anlegget forbedret,
så er det ingenting i veien for å gå til 10 Amp.
Driftsbestgrer Frogner: Formannen nevnte før
idag at man skal være forsiktig med ikke å gjøre
elektrisiteten upopulær, men på denne måte med
519

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:58:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1931/0533.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free