- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 2:en Aargang. 1878 /
116

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

116

Fedraheimen·

1ste Juni 1878.

ikkje av, daa Fylkesthinget (»Amtsformandskabet«)
ikkje vilde skjota til Pengar. No skal me saa ny
Lærar, og me kann daa hava Von um ymse
Umboter med Skulestyret vaart·

Heradstyret skal hava tenkt paa aa kaupa inn
Voker og faa til ei Boksamling; men med det ser
det ut til aa ganga nokot traatt·

J Politikken er her stavstilt. Endaa den
Gongen, daa Haalands-Medhjelpararne vann sine
— nokot ymise — Laurber i Striden um Preste-
valet, stod Madla paa »loy’al« og konservativ Grunn,
— og det var væl.ikkje det Verste helder. Ein
kann vera veel hjelpt med den nye Presten, Tor-
nøe, og i Herads- og Skulestell ser det ut til han
baade vil og kann gjera meir til gagnlege Fram-
tak, enn Folk enno kann fullt skyna seg paa.
Som Einskildsmann er han sers godsleg og bond-
skeleg; men endaa kann ikkje ,,Laegfolket« semjast
med honom.

Her hev voret eit framifraa laglegt Veer fyr
«· Landmannen denne Vaaren. Eng og Anker stend
—so vænt, at det er ein Hugnad« Men Pening-
knipa et um seg og trykkjer ned Prisarne paa Bon-
dens Varar. ——— No hi Vika skal det i Stavanger
vera burtkomen· ein Mana; dei trur han hev gjoyint
seg av, for han skal hava .brukat falske Namn i
Bankarne og hellest sett seg i stor Skuld med aa
liva flust. — — :.11.

Storthiugct vart ferdugt med Tollsaki Tys-
dagskvelden Kl. 9, etter at det hadde haldetpaa i 6
Mete, og 35 ymse Talarar hadde havt Ordet-
Alle dei hogste Tollpaalegg som Nemndi hadde
innstillt, gjekk igjenom· Paalegget paa Tollen fyr
Vrennviii (10 Øre) vart vedteket med 69 Røyster,
fyr Kaffe med 62 Røyster, fyr Lampolje med 65
Røyster, fyr Sukker med 75 Røyster, fyr Malt
med 89 Røyster, og fyr Tobak (10 Øre fyr Pund)
mot 14 Røyster· Gtter detta vil Tolken heretter
vera soleids: fyr Brennvin· 65 Øre Potten, Kasse
20 Øre Pundet, MaltavgiftisV2 Øre Vandet-Lamp-
olja 5«Øre Pundet, Sukker i Toppar og lxost 22
Øre og myrkt 18 Ore Pundet, Tobak 5(·) Ore Pun-
det. —— Tilsamaii vil dessa Paalegg gJeva Stats-
kassa ei Jnnkoma stor 2,385,000 Kr., og so van-
tar det endaa 900,000 Kr. som dei maa faa paa
andre Maatar·

Fyr alle Tollpaalegg reiystad 40 Mannx Bøhn,
Kaxrud, Schroder, Hille, Tonning, Ellingsen, Bef-
—ring, Vugge, Klonteig, Egge, Leer, Skattebøl, Lø-
venskiold, Jensen, Borch, Bang, ·Olsen, Vogt, Groas·
Jakobsen, Kyhn, N. Hansen, Aschjem, Laage, Cl)ristie,
T. Nielsen, Spilling, Sandberg, Lindstøl, Holin,
Liestøl, ngand, Olafsen, Gross. Jverseii, Lund,
Huser, Wiig, D. Jversen, Moses Møller, Ny-
fetvold. · »
Mot all Tollpaalegg roystad 12 Mann: Tho-
mesen,Jaabæk, S. Nielsen,Havig, Seljelid,Aretan-
der, Castberg, Steen, Øverland, Quam, Velde og
«Bjørnsgaard.

I London er det eit Samlag, som hev teket
paa seg aa sora Varme umkring til 200 Hus»z dei
hev berre ein stor Dampovnz og so fører dei den
varme Dampen inn i Husi gjenom Røyr; dei hev
no lagt ned Royr i ei Lengde av 3 engelske Mil».
Med denne Varmen kan Ein gjera all Ting, baade
koka og bryggja og baka. « »

Johmc Svcrdrllp melderlno, at han hev
gjenget fraa Bladet »Verdens Gang.’«« . ’

Diger Timbcrstokk. Paa eiSag i Helsing-
land i Sverike vart det nyst sagat eiii ufampleg
Stokk. Han var 16 For lang og i Smalenden
24 og i Digerenden 23 engelske Tummar i Tverk
maal. Stokken var den nedste og fjorde tav ei
Gran, som hadde stadet 500 Fod fraa Husi paa
ein Gard i Soknet· Treet var friskt alt igjenom.
Stokken maatte firskjerast og endaa ein »Gong
ganga gjenom Sagraama, og det vart ei heil
Tylot firkantutte 2 Toms Plankar av honom.

Jutntl Alder. J Ullensvang iHardanger
vert Folk gamle. Av 17 Dandsmaal var desse

Samstayping av

Aldrar- 88, 86, 83, 80, 80, 76, 76, 74, 70, 69,
65, 64, 35, 13, 8, 3 Aar.

Til Statsrevisor i Staden fyr Johnsen,
som hev gjenget ifraa, hev vortet innstillt Oberst-L-
Hjort og til Suppl· Selboe, Sekretcer i Stats-
revisionen Holaas og Adv. Vergh.

Utlandet. Tidenderne fraa Utlandet gjeng
ut paa, at Semjingi millom Ryssland og
Gngland gjer god Framgang, at det er aa halda
fyr viZst, at Samstemna kjem saman den 11te
Juni o. s. b.; men det vantar enno Upplysning
fraa rette Vedkomande. Den Løyndi, som fraa
fyrsto hev voret yver Sjuwalofs Ærend, er enno
ikkje broti, og det er difyr ikkje annat enn Gis-
ningar aa halda seg til um Grunnlaget fyr Sem.
jingi. Det er truleg mange Spursmaal, som enno
stend ulayste. Austrike hev med Samtykkje av dei
andre Magter hersett Festningi Adakale, som ligg
paa ei liti Øy i Donau, fyr aa hindra, at Skips-
ferdi paa Donau vert meinkad. Det kann hend«a,
at Austrike ogso kjem til aa hersetja heile Bosnia
og Hersegovina. Delegationarne hev no latet til
dei 60 Millionar Kronor, fom Regjeringi kravde
i Vetter, og det er rimelegt, at ho vil gjera annat
Bruk av deim enn berreaa hava deim til Skrcema
fyr Ryssland. Austrike og Ungarn hev i det
sidste vortet rædde, at dei skal verdta haldne utan-
syre ved den endelege Uppgjerdi millom Ryssland
og England.

Framlaget um Forbod imot socialdemo-
kratiske Skrifter og Samlag vart dryftat
i den tyfke Riksdag i fyrre Vika, og Raadlaget
endad sidste Fredag med det, at fyrste Paragras
vart forkastad med 251 mod 51 Røyster, og so
tok Regjeringi Framlaget tilbake. Formannen i
Rikskanslersembcettet, Minister Hoffmann byrjad
Ordskiftet med aa forsvara Framlaget. Alle tenkj-
ande Statsinenner hadde havt Augat opet fyr dei
indre Faarar, som er fyr Staten, og arbeidet paa
aa boegja deim. Men til dessa hadde kvar slik
Freistnad strandat paa Motstand fraa Riksdagen.
Forbrotet den 11te Mai gjorde det til jei Skylda
fyr dei sambundne Regjeringar aa stiga fram imot
Faaren paa nytt Lag. »Me krev", sagde Tala-
ren, ,,ikkje nokor Tillitsroysting av Riksdagen,
men Raad imot Faareii held me fyr reint naudleg.
Neittar De Dykkar Samtykkje til Logi, hev Forminds-
raadet gjort si Skylda, og Andsvaret fyr Etterkomorne
kjem ikkje til aa kvila paa Forbundsraadet elder dei
sam-bundne Regjeringar, men paa Riksdagen Det er
sjolvsagt, at ei Umfram-Log elder Loggjeviiig i det
heile ikkje kan fordriva den socialdemokratiske Tanke.
Aa gjera det er fyrst og fremst Fyreloga aat
Kyrkja, dincest aat Skulen, og so lyt andre aandek
lege Tarvende koma med. Men det hjelp ikkje,
naar ikkje Staten gjer si Skulda og freistar aa
hindra, at Soeialdemokratiet fær- breida seg utyver.
Staten maa i ser leggja seg imillom, der Sam-
lagsretten og Samlingsretten vert 111isbrukad.«
So las den socialdemokratiske Fyregangsmaw
nen LiebkneclJt upp ei Kunngjerd um, at dei
socialdemokratiske Thingmenner heldt seg fyr gode
til aa vera med i Ordkastet, men dei vilde vera
med i Aoraystingi· Jarg (av Midflokken) talad
imot Logi, fordi dei Raader, som var fyreslegne
ikkje vilde gjera nokon Mun; dei vilde bere verta
haldne fyr Teikn paa Vesalldomen; klokare vare
det aa taka Valretten fraa Socialistarne. Fyrst
Politiet sette seg i Gaiig vilde alle andre Krafter
sluta aa arbeida imotSocialismen. Denne var ei
Avkoma av det nye Knltnrliv, ein Skugge, som
fylgde det, men som vilde vera vandare aa skilja
fraa Kroppen enn i Fortelingi um Peter Schlemihl.
Logutkastet var visseleg gjort i Sinne, og det var
ikkje faarlegare til enn aa taka Aatgjerder iSinne.
Den nye Loggjevningi mot den katolske Kyrkja var
eit Fyred·ø1ne paa det. Den socialdemokratiske
Røra, eit Slags Muhamedtru, utbreidd med Ov-
hug, utan Allal) og Forsi)n, var uppkomi ved ei
»Slliagespursmaalet« med den
Materialisma, som no er uppe. Ministeren hadde
nemnt Kyrkja som eit godt Vaapeii, og rett var
det, men vilde dei, at ho skulde stiga fram med
Kraft, maatte dei ikkje leggja ho i Vand. Ben-
nigsen talad motLogipaa dei Nationallibeisale sine
Vegner· Han sagde ogso, at «Logi vilde vera

reint magtlaus imot Socialdemokratiet. Aa gjeva
den Regjeringi, som no er, ei slik Magt, som var
fyresleget, var unioglegt; ein visste ikkje idag-
kven som kom til aa styra imorgon. Ministerkri-
sen var paaherdande i eino. Han ynskte Ende
paa »Kulturkampen«, fyrdi Kyrkja i Royndi var
ei megtug Hjelp mot Socialistarne; men ho maatte
retta seg etter Statens Loger· Jnnriksminister
Gulenburg forsvarad Logi» Soeialist-Læra hadde
avlagat Hovudi paa Folk, so eit slikt Forbrot som
Mordfreistnaden mot Keisaren hadde vortet mag-
leg, endaa han ikkje trudde, at Socialdemokratarne
likefram hadde komet denna Freistnaden aa Stad-
Soeialistarne maatte tvingast til Togn, for at det
kunde verta Fred. Det var ikkje talande um
Sinne elder Hardleike, og Logi skulde daa berre
standa i 3 Aar. Det maatte ikkje ratast nokot,
som kunde samla alle gode Krafter til ei traust
Eining. Richter talad imot paa Framgangs-
flokkens Vegner. Han tok hardt paa Bismarck, og
sagde, at han og hans’ Raadgjevar Wagner var
dei rette Uppelskarar av Socialdemokratiet·

Rispur.

Giii Mann sat og fiskad, fortel dei. Daa han totte
han hadde fengjet Fisk nok, heiv han Taumen ut endaa
ein »Gong og sagde: »No hev Vaarherre gjevet meg so
mange Fiskar, no kann den hin Mannen aii gjeva meg
ein!« Og — han fekk ein Fisk, men den var lodenx

Ein Vonde kom inn til«ein Storfant eingong. Med
sama Bonden fekk eine Foten innum Durstokken, kjem
Maanen farande og spyr: »Va vil du?« — ,,Eg vil no
fyrst faa etter meg den andre Foten,« svarad Bonden.

Lærarp»oftar.

Eiii Lararpost i nardre Stromniens Kreds, Stroim
mens Prestegjeld fraa midt i Augiist. Skuletid 40 Vi-
kur. Loii 560 Kr. og av Statstillegget 80 Kr., fyr Flid-
nad og Uppelding av Skuleromet 80 Kr. aarleg. Det hoyrer
med Husocere som er bnrtleigd til 14de thober, og eit
Stykkje Jord til Hage. Kristiania Stistsd., Strominens
Skulekom., Svelvig, til 6 Vikiir etter 15de Mai-

— Andrelcerarposten ved Honefos Aalmugeskule fraa
15de August· Loii 720 Kr., Statstillegg 80 Kr. og fri
Bustad i Skulehuset. Skuletid 42 Vikur. Leeraren skal
annankvar Sundag leida Korsangeii i Kyrkja, difyr vert
det lagt sers Vegt paa godt Songmaal· Til Ringerikes
og Hallingdals Prosti, Honefos Skulekom· til 4 Vikur
etter 22de Mai. ’ ·

Dy sing an
Folketnetet paa Vetlehamar

vert haldet 3die og 4de»Juli iaar.

Middelet’

trie Aargangen av »Svein Urcedd.«
Nokre Eksemplar er enno aa faa i Ringvolds Boktrykkeri,
Jernbanegata 6, ved Eidsvollsstationen· Kostar heftat 2
Kronur.

os. « 0«
Maa April cm
kjem »Fedraheimen« tvo Gongcr i Vika. Prisen
er den same som fyrr: Kr. 2, 20 fyr Halvaaret
(elder Kr. 1, 10 fyr Fjordungaaret) med Post-
pengar og alt.

Bladet hev no betre Rom til nokot av kvartz
serleg kann det fortelja meir Nytt, so at Folk vil
kunna hjelpa seg med Bladet i den Vegen. So
hev det og ein fast Sluleaktikkeh som inne-
held Tidender (og andre Stykkje) um Aalmuge-
skulen, Folkehogskulen og Amtsskulen; ledige Lær-
llrpostcr m. m. Hellest vil det som fyrrinnehalda:
Utgreidingar um ymse Ting, Politik, Reise- og
Naturskildringar, Forteljingar, Segner, Dikt, Ri-
spur o. d. Gode Menn er med og skriv.

Bladet er enno aa faa fraa Nyaar 1878.

Trykt i Ringvolds Boltrykkeri·

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:21:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1878/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free