Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3
rahei
Eit Blad aat det norske Lstoltan
MWB
Kjem ut tvar Onsdag og Laurdag.
Pris shr Fjordnngaarett s
Kr.1,10 (= ZZ ß) med :
Porto og alt. Betaling s
fyreaat. ,
H-
«.d)
Mi.
W
Onsdag den 21de August.
Lysiugar kostiir 10 Øre
(3 F) Petitlitia, og daa
etter Maaten fyr storre
Bokstavar.
1878Y
Ncrstra11d.
Nerstrandslandet er ei·Halvøy, ei h·og, diger,
firkantad Bergtunga, som stikk ut i Buknsjorden.
J Nord og i Aust og fyr det meste i Vest gjeng
Lidarne bratt i Sjoen; mot Sud ligg ei Rimsa
Land, bakkutt og daputt, med Aasar, smaae Moar
og Myrar, uttungat og inskoret av Res, Vikar og
Vaagar. Her er det Tungen av Folket bur. —-
Framande Folk segja, her-er »pent«, me sjolve
segja det same, ogpaa ein Maate hava me visst
Rett au. Lauvskogen veks fraudugt kring Aasarne;
her og der speglar han seg i Smaavotti, som
blenkja upp milloin Humpar og Hamrar; sumestader
er Jordi bra rudd, so der er gilde Boar og Aak-
rar — til paa Vestlandet at vera —— og daa Fol-
ket her strcevars. med at byggja gild«e Hus, som di
attaat gjerna vilja hava maalade, er det mangein
Gard, som ser baade vinleg og hyggjeleg ut. Ein
Ting vantar daa til at her skulde vera retteleg
vent — her yantar dettande Vatn. Du gjeng og
njosnar upp etter Fjellsidom, uin du ikkje ein elder
annan. Stad kann verta var nokot kvitt, som ledar
paa seg; men du skodar og lyder faasengt. Ei
liti Sylvborda deroppe i Sladet, ei liti Govsky
der burte i den myrke Skogdeildi elder litetvetta
Sus og Diir fyr Øyrat, der du gjeng srametter
"Vegen, skulde haoa gjevet Formerne meir Liv;
som no det er, standa Fjelldragi der nokot dauvlege
og tunge. Men med detta er det fulla liti Bote-
von, so me faa vælnøgja oss med det, som det er.
Nerstrandslandet utgjorde elder rettare sagt til-
hoyrde i gamle Dagar Leiranger Skipreida. Paa
den sudvestre Pynten av Landet stikk eit hogt Nes
ut. Toppen av dette Neset kallast enno Tenen,
og ein Gard, som ligg attmed Neset, heitte Tedna-
land· Desse Novni hava desse Staderne av, at
paa Neset stod Texten, som skulde Vara aat, naar
Ufredsfaare var fyr Hondom, og paa Tednaland
budde vcel dei, som skulde halda Vakt og kveikja
Veten. Fraa ,,Tenen« kunde dei sjaa Logeii inkje
bert paa Nerstrandslandet, men og nordigjenom
Tysoer og Skjold, som og hoyrde med til Skip-
reida. Jnkje langt ifraa Tenen ligg Garden Leir-
anger, som Skipreida hadde Navii etter, og inn-
med Leirangervaagem ei liti grunn og duld Vik,
ligg Murarne etter Skipsnaustet enno. Tusti er,
um eg inkje tek sormyket i Mist, millom 40 og 50
Fet lang; men ho er smal etter Maaten. Furde-
legt er det, at ho ligg so langt upp fraa Flod-
maalet.
Daa fyr eiTid tilbake alle »Skibrehder« vorto
umnevnde til »Herreder", vart og »Leeranger Skib-.
rehde« umbrigdt til »Nærstands Herred«. Preste-
gjeldet heve og Navnet Nærstrand, men Sokni
heiter Hinderaa etter Prestegarden
Nerstrand er elles Navnet paa eit ,,Torp«’,
som »ligg rundt Botnen av ei breid, halvruiid Vik·
Kanii- ·
med eit langt, kvasst Nes paa kor Sida.
henda er det etter desse Nesi, at Plassen hever
Navnet, som daa retteleg skulde vera Nes-strand.
Ordet lyder i Folkemunnen som Ne’strand, og det
er likeso rimelegt, at ein s kunde verdte utskoten
or Nesstrand, som at r’eii skulde verta burte i Ner-
strand. Men det er rettnok saniit, at »Stranda",
som me stutt og godt kallar det, ligg so laagt, at
det nok kann vera, at dei, som hava butt ikring
heran, hava kallathenne: den nedre Strandi. Men
Nærstrand, som det javnan heiter i det ,,ossicielle
Sprog« , maa fyr all Vissa vera galet
J eldre Tider, daa her var meire Skogi
Stavangersjordarne, var Stranda Ladeplass og
hadde baade Tollar og Tollbud. J Sakristieti
Kyrkja heng eit Bilcete av ein« slik Tollar, og etter
baade Vilcetet og «Underskrivti at doma, heve det
voret ein baade vælverd og vælncerd Mann (ein
Danske, sjolvsagt). Men daa Skogarne minkade
vardt Tollbudi nedlagd, og med henne kvarv væk
Tollaren au. Det vart soleides Slutt med den
Herleiken· Men kvat kunde inkje »Stranda« hava
voret, um inkje, som det so ofte hender i Verdi,
Svik og Lygn hadde senget raadt! —-
Som alle«veit, stod det inkje mcett til med
Stavanger ei Tid. Byen var baade faatok og
liten. Det saag so klent ut med honom, at det
var paa Snakk at flytja honom til ein— Plass, der
han kunde vonastvilja trivast betre, og ein sovoren
Plass maatte vcel Nerstrand vera. So kom Kun-
gen eingong herupp, og han munde tykkja der var
liti Botevon med Byen; han tok ut, og innigjenom
Fjorden bar det baade med Kongen og Fylgjet
hans-. Men kor skrale Stavangerarne vaaro, vaaro
dei daa inkje verre farne, held at dei vaaro god
fyr vera med og god fyr hava sine Aarar ute
attaat. Millom Oddarne av Nesi paa baade
Sidor aat Nerstrandsbugti ligg nokre Holmar tett
etter koradre; Bugti er soleides stengd fraa alle
Kantar og livd fyr allslags Veer: um det syd og
brakar alder det ute paa Fjorden, sitja msze like
tryggt herinne. Daa her attaat er ei god Jnnsig-
ling, og «Bugti er rumleg med god Dreggbotn, er
det den bedste Havn, ein kann ynskja seg. Men
Stavangerarne loste Kungen innigjenom ei smal
og krokutt Jnnsigling, der Skipet hans var paa Veg
til«at stoyta paa, og, daa Kungen peikte paa den
rette Jnnsiglingi og spurde, kvifyr dei inkje tok inn
der, svarade Skjelmarne: Neidaa! der er so grunnt
der·t Skip kann inkje fljota inn der! — Ja, Kun-
gen var trugen han: naar inkje Skip kunde koma
inn, var det sjolvsagt, at der helder inkje kunde
verta nokon Br). Dermed sniidde han tilbake, og
dei, som log godt i Skjegget, det var Stan-
angerarne· (Meir.)
Ei nicrkcleg Fcrd
» Selsangar-Einiskipet »Magdalena,« Kapt· A.
Krefting, kom heim til Tunsberg den 1ste August.
Det hadde gjort ei god Fengd; men fem av Maan-
skapet vantad· Medan Skipethadde leget uppunder
Grønland, hadde det hendt einDag, som Vaatarne
var ute og skulde fanga Storsel, at ein Baat med
sem Mann ikkje kom att. Skipet hadde daa drygt
ikring sjortan Dagar der i Faniatiiet og leitat etter
dei Burtkomne; men det hadde voret faasengt, og
,,Magdalena« hadde maatt taka paa Heimferdi dei
fyrutan. Det var soleids ikkje stor Von til, at dei
var i Live lenger. Men det var ikkje lenge etter
at Skipet var he«imkomet, so kom eit danskt Blad
med den gledelege Tidendi, at Ferdessolk fraa’·
Vestlandet paa Jslaiid fortalde um ein open Sel-
xfangarbaat, som hadde gjort Ferditvert yver Grøn-
landshavet elder Danmarkstraktet og var komen inn
i ei liti Vik under Vesterjokulen; dei fem Vord-
menn, som hadde voret paa Baaten« var daa vent-
ande til Sudlandet« —— No er dei heimkomne, og
»Tunsberger·en« heo i eit av sine sidste Numer
Soga um denne Asoentyrferdi. slik som ein av dei
hev fortalt ho. Soga lyder so:
Den 6teJuli tok dei ut sraa Skipet og rodde
til Kl. 5——6 utan aa finna Sel. Dei sette difyr
Koseii til Skipet att, for dei laut tr«u, at det enno
laag paa same Staden. Men det var ikkje
moglegt aa finna det, og etter at dei hadde leitat
i 272 Jamdoger og ikkje Spor sunnet, og helder
ikkje hoyrt korkje Teikn sraa Eimpipa elder Skot,
maatte dei gjeva upp Leitingi· Det vart haldet
eit Skipsraad, og dei samdest um aa sreista aa
koma utor Isen. Dei fyllte den vesle Seks-Pott-
Dunken sin med Vatn, sankad litet Selkjot til Nista,
og tok so Stemna iil Jsland·« Hovudsmannen
hadde just Dagen fyre Utroren sraa Skipet ved eit
reint Slumpehove fenget vita av Styrmannen, kvat
Leid Jsland laag paa. J Fyrstningi heldt dei seg
til fast Jsbrun, og so gjekk det ei 4 til 6 Timar»
Men i Von um, at Skodda vilde lettna og Lufti
mildast lenger utfraa Jsen, heldt dei til Havs.
Det bles ei frisk Nordangul, dei saumad ihop tvo
Kobbeskinn til Segl, og daa dei rodde attaat, gjorde—
dei 4 Mil i Vakti, trur deisjolve. Tridje Dagen,
nett som dei sekk Timdi av Land, lygnde det av,
og dei tok seg no Kvild eit Par Timar og heldt
-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>