- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 3:die Aargang. 1879 /
88

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88(

Fedra»hei1n·en.

19de Marts 1879. ·

Lista med dei 6 Vedlag skuld·e vortet sendt til
» Øvrigheiti, daa Skulekommissjonen fann, «at detta
gjekk forvidt, men so blei det endelig avgjort, at

« ·«baade Lista og Vedlagi skulde ordrett inforast i

Protokollen, til eit Minne um Tilstandet i Selljor
i1879, og fyr at Lærararne seinare kunde faa
Utskrist av heile Greida· Skulekommissjonen tok

som venteleg var, inkje med Silkjehandskar paa

»Listemennerne; der vart gjevne kvasse Hogg inn i

dette Rotestell, og Provsteii» meinte, at Presten
shadde voret forlite varsam, daa han— inkje hadde
ettersokt kor Samanhengjet var her. Lærararne
matte fram, aa forsvara seg var lett gjort syr dei;
Listemennerne laag no paa sine Gjerningar. Prov-
sten Ording hev no voret tvo Gongjer til Selljor
fyr aa faa Greida paa Striden, og no. paa State-
kommissjonen sagde han, at han vilde famlastsmed
Medhjelpararne og andre Menn- i Bygdi; men han
heo»reift fraa oss og ingenting gjort. Eg trur, at
Bispen lyt sjaa aa faa litt Fart i sine Menn,
for rett no gjeng inkje dette lenger· Her i Sell-
jor er komen ei altfor stor Sprnnga i Stats-Kyrkje-
Muren til, at det kann betast paa med litt Katt-
·klining· b.

Kristiania, den 18de Marts 1879·

Skulestyret heo lagt fram fyr Thinget eit
Framset um Bygdemaalet i Skulen. Det inneheld
,,Betcenkninger« fraa alle Seminarstyrarar og alle
»Stiftsdire·ktionar, som alle ihop er forunderleg samde.
Alle vil hava Jnstruks7 ingen vil hava Log. Alle
er samde iiTankem men alle vrid seg fyr det
,,Praktiske««. Meii so mykje er iallsall vunnet, at
dei hev slepptsraa seg den Bonnevieske Tanken um
Laa lcera Borni upp til aa tala Bokmaalet, og
» Departementet lovar, at det vil faa inn i Skole-

Jnstruksariie eit Paalegg, som endeframt skal lyda so:

»Undervisningen i Alinueskulen bør
saavidt — muligt meddeles paa Børnenes
eget TalespUrog Efterhaanden opgier de i at
forstaa og skriftligt at udtrykke sig i det

« almindelige Vogsprog."

— Som Cin fer, heo dei set seg»nøydde til
aa gjeva etter i alt, so nær som idet; at deiikkje
vil hava Saki logfest. Kvat Thinget vil svara,
veit me ikkje. Men i Grunnen heo Skulestyret
no gjevet etter so langt, at Sakiikkje lenger kann
tapast. Me skal sidan sjaa aa faa Rom til nokre
Ordrag or Departementets Foredrag; det ftend
fraa no ao fast, at baade Thiuget og Stille-
Autoritctarne heo godkjent den Tanken; atU11-
dcroisningsmaalet i Landsskulen skal vera Bygde-
maaler.

Stortlsitlg vart haldet Maaiidag den 17
Martsz Storhandlar Jacobsen fraa Frede-
ritsstad fekk Heimlov nokre Dagsar paa Grunn
av Sjukdom i hans Hus. Adresse til Koiigen
» um Loyve fyr Thinget til aa vera saman leng er

enn dei grunnlogsette 2 Maanadar vart vedteken·
Jaabæt vilde ha Yperskristi »Til Kongen«« i
» Staden fyr »8JiaadigasteKongel« Fyr hans Forslag
roystad 21 (Jaabcek, Juel, Holiii, Listøl, S. Nielsen,
Arctander, Reierson, Holmesland, Castberg,Konow,
Hjelmstad, Øverland, Dahl, Leer, Qvam, Thomesen,
Rinde, Welde, Bentseii og Olafsen). — Odels
thing s. D. Cit Brigde i Logjerne um Sal av
Ekkj e-S ret e-G ard ar vart vedteket samrpystes. Vik-
eins Jnnstilling fraa Næriiigs-Nemnd No 2 um
Forslag til Log umEkspropriation av Vats-
krast til Fremstelling av elektrisijos. ———For-
slag til Log um Frediiing av Koal i Finn-
marki vart utsett til seinare, daa Forslagsstillaren
Andreassen var sjuk. — Jaabcekg Forslag um Av-
gift av Hiindar paa Landsbygdi og And-
svar fyr Skade paa Bufe ved Huiid vart

N

’i Flokk til Bjornfons Bustad

forkastat mot 18 av 78. —— Ovams Forslag um
Brigde i Formannskapslogi (bl. A. umser-
skilt Val til Landsthingi) vilde Justits- Nemndi ha
yversendt Regjeringi med Bøn um aa hoyra etter,
kvat Heradsstyri meinte um Saki, men detta vart
sorkastat og Qvams Forslag langt til Grunn fyr
Forhandlingarne mot nokre faae Rsyster Tysdag
same Saki.

Det hev i det siste voret eit fælt Staak og
Vraak i Flagsaki — paa Gata.
Vika var det fjolgmennte Flagmeite i Arbeidarsam-
fundet. Seint paa Kvelden elder Notti stimad Fol-
kemengdi til den Staden, der dei trudde Hr. Ber-
ner budde"; dei tok i Misst og gjorde saklause
Folk Uro med Skrik og Straal, men likso
mange ropad Hurra fyr Berner, som dei, som peip.
—Fredag Kveld var det Lag fyr Bjornson i Hotel
Royal; dit styrmde Folkehopen, men vart motteken
an Politi og Hestfolk· Ogso der ropad ein heil
Hdp Hurra fyr Verner, Bjrjrnsoin Sars osb· og
song Songar av Bjornson. Seinare paa Kvelden
gjorde dei eit Sjokk til Berner og fannnog langt
um lengje Garden, han bur i, men ikkje Mannen.

Blandad Selskap; Hurra og Pipelaat um kvartannat.«

So kom Laurdage«n. Daa var ijirnson innboden
til Apothekar Thaulow. Det hadde gjengjet Bod-
stikka, og det var Tanken aa pipa utanfyr Thaulows
Hus, men Politiet motte upp og jagad Mengdi

— burt. So skulde Fjolden kring til Studentarsamfuiidet
— pipa fyr Formannen Vullum —, Professor E. »
,Sars — pipa — og Berner ——— pipa og slaa ut

Vindaugo. J Studentarsamfundet slokkte dei alle
Ljos til Gata, daa Hopen kom, so Skreidi maatte
fara ærendslaus’derifraa. Um dei fann SarZ,
veit me ikkje. Til Berners Bustad kom dei ogso
seint umsider og fekk kastat nokre Steinar paa Vind-
augo aat saklause Folk, som burisame Garden, men
fann ikkje dei Romi, som Berner bnr i, endaa
,,S)Iiorgenl)ladets« Redaktor Kristiaii Friele, som
,,Dagbladet« upplyser, var med. Folkehopeii var
eit Par Tusund, segjer ,,Morgenbladet,««.som altso
veit best Greida um detta. Eit Par Politimenn
vart særde av Steinkast· Laurdag Kveld var det
kannhenda enno fleire um dei tidlegare Kveldarne,
som nopad Hurrafyr Flagforslaget, stundom
endaa utan at det hovrdest Pipur. Det er altso
ikkje eingong so mykje som 2000 i Kristiania, som
er imot Forslaget. Endaa det faste Arbeidarsiiin-
sund er sundbytt i denne Saki: Formannen, Hr.
Boeck, var med og gjorde Staak under Flagmotet,
men Samfundets Songlag gjekk Sunndagkveldeii
og song utanfyr
Hotellet: »Ja, vi elsker dette Landet« og ,,Norges
bedste Værn og Fæste««· Maandagskvelden var ,,den
typograsiske Forening« like eins der ute og song
,,Ja, vi elsker« og ,,Jeg vil værge mit Land;« det
var ein stor Flokk;. Bjornsoii var ute og takkad·
»Morgenbladet« sa, at dei gjorde Fiasko med Flag-
møtet· Me hev høyrt mange, som fyrr var uoisse
elder endaa heldt med »Morgenbladet", taka til
aa skyna, at dei heo voret paa galne Begjer. Og
,,Morgenbladet« og dess Menn skal so visst ha
Takkz det er dei, som hev upplyst Folk um Miss-
taket. Allvisst er det mange Storthingsmemi, som
fyrr stod tvihugade, men no hev naatt fram til full

· Klaarskap idei siste Dagarne· ,,Morgenl)ladet« gjorde

styggt Fiasko ved aa skulda Hr. Sars fyr aa ha gjort
,,etfrcekt og usandfaerdigtAngreb paa Bla-
dets Holdningi 1844«-, naar han sa, at Bladet den-
gong var missnogd med Resolutionen ·av 20 Juni.
,,Dagbladet« heo gjort Ordrag or fleire Morgenblads-
artiklar um Saki fraa hitt Aaret, og Sars segjer,
som sannt er, at han ,,med største Lethed kunde faa
Morgenbladets Udtryk mortifieerede ved Dom,«
men ikkje vil bry seg med det.

Kristiania Bykasse tek ikkje. so litet inn i
Boter fyr Logbrot, mest mot Potitwedtekti nyrre
Aaret vart vedteket paa Politikammerer 71541 Krit-
nur i Bøter.

J anukrigcn er Nordmannen Styrmann An-
dreas Larssen fraa Frederikshall med som Sergeant
i den engelske Her. Missionslcekjar Oftebro hev
lovat aa fora ei innfodd Forsvarsdeild, dersom
Zuluarne gjer Jnnfall i Natal.

Prcstell ·ks Vnalcr (Borgesysla) A. C. Tan-
næs er daaen, 65 Aar gamall.

Thorsdag i fyrre·

Eiii Straffange, som sit i Horsens Tukthus
(Danmark) fyr 7de Gongs Stuld og hev att tvo
Aar av Straffetidi« hev·saman med ei Syster ervt
8 Millionar Krnnur etter ein Bror, som i sin Ung-
dom strauk til Amerika og oart Plantage-Eigar.

J Millom- Afrika kring Khartum paa eit Ram
3 Gonger fo stort som Frankrik hev Turk, Sjuk-
dom, vg Hungersnaud rivet burt meir enn Helv-
ti av Jnnbuararne Fleire Missioncerar er
daane av Feber. J Kordosan finnst ikkje Korn, og
Medlemerne av Missionen der hev ikkje smakat.·
Braud i 7 Maanadar. J Khartuin kostar Korn
5——6 Gonger so mykje som fyrr. — J Kina er
og Hungersnaud.

I Berlill er nettupp i desse Dagar utgjevet.
ei Bok med 6 lithograferade Plancher um ,,Ut-
viklingsgangen og Konftruktionen av Bakladningsrif-
lur av alle Slag i dei nordiske Land.« Ved
ein Riksthingsmiddag strakst etter Nederlaget i Mu-
lebandlog- Saki var Bismarck likvel ooleg kvat
og slo paa, at det vel snart vilde henda nokot,
som vekkjer Visn Heile Tydskland kallar Prinsesse
Thyras Giftarmaal med Hannoverprinseii og Dan-
marks Aatferd baketter Konspiration (Samansverjing).
Eit Folk, som ikkje kanii semjast um dei greidaste
Ting, heo Bismarcksjolvsagt liten Vyrdnad fyr, og
den danske Riksntsending Qvaade bad 3 Gonger
faasengt um Andiens fyr aa spyrja, um Preussen
no var viljug til aa lata halda Avroysting isNordZ
slesvik· Eit annat av Nordlandi, som ikkje kanii
semjast um Flaget sitt, og som ikkje ein Gong vil
ha ,,reint Flag,« bryd han seg visst helder ikkje
stort um. Det torer difyr henda, at det er Tan-
ken ikkje aa venta rett lengje med aa innlema Jutlaiid
i det store Riket. ·

Utlcinch Frankrike. Folkethinget heo
med 317 R. mot 169 forkastat Forslaget aat Gi-
teroknadsnemndi uni aa setja Sekstande-Mai-Mini-
steriet under Tiltal. Hogre roystad med" vinstre
Centrum og det moderate Vinstre imot Forslaget.
Clemenceau, Foraren fyr det radikale Vinstre fyre-
slo simpel Dagsordniiig"; det Forslaget vart forka-
stat med 225 mot 187 R. Et motiverad Dags-
ordning av Rameau, som fordoiner Ministeriet av
16de Mai, vart vedteki med 240 mot 154 R
Ministeriet Waddiiigton er soleids frelst fyr ei Tid
iminsto . Kannhenda ein og i denne Avroystingi-
kann sjaa eit Teikn til, at dei meir hovsame bland
Hogremennerne er viljuge til aa slaa Lag med dei
moderate Republikanerar fyr aa halda deiRadikale
nede. Det kann ikkje negtast, at desse i den sidste,
Tid hev teket til aa bera Hovudet høgre, enn dei
fyrr hev gjort. Dei heo mange duglege Folki
sin Fylking, og den djeroe gaavefulle Clemencean
er den Maan, som nok kann fora ein Flokk. Clles
er det vist so, at-me aalment held dei franske Radi-
kale fyr mykje verre enn dei verkeleg er. Dei
fleste av dei Umboter, dei krev, er slike, at me undr-
ast hver-, at eit fritt Land kann ha funnet seg i
aa onvera deim til denne Dag. —— Dei konserva-
tive Blad inneheld fylgjande Motnnele fraa Minist-
rarne av 16de Mai imot den brennande Dagsord-
ningi aat Folkethinget: ,,Thinget hev yperstiget sin
Rett etter Riksskipnaden. Oornen aat den ’ugilde
Domstolen er daud og magtlaus. Thinget kann
forklaga Ministrarne, men ikkje domadeim uhoyrde»
Det kann sreista aa raama deira· personlege Fri-
dom, men det hev ikkje Rett til aa taka paa deira
«2Cra. Ministeriet yoergjev hugheilt Dagsordningi
til Folkets Dotn. «

J Tydskland ventar dei, at Bismarck skal
vilja senda Riksthinget heimatt. J so Fall vert
det«3dje aalmenne Riksthingsvalet paa 2 Aar.

Dei som ikkje hev betalt fyr 1ste Kom–

tak maa gjem det no, dersom dei ikkje vil

faa Stans i Bladseudingi.

Kristislllill.· Trykt i Ringvolds Boktrykkeri.
(Jernbanegata No. 6-)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:21:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1879/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free