250 /■','/kehogti kulen. Denne komité koin med ei lang innstilling, som vart senrl til alle ungdomsskular, amt sskules tyra, skuledir ekt ørane og amtstinga. At ikkje den gamle striden millom folkehøgskulen og amtsskulen var so utjamna som mange trudde, syner dei uttalelser og innlegg, som denne innstilling gav høve td. Komiteen stod heilt fritt og kunde ta spursmaalet op fraa grunnen av. Den s eg jer: „Det kgl. departement Lar ikke gi t eller antydet noget nærmere program for komiteens arbeide utover det almindelige, mandat: at utrede sp ors mani et. om den hensigstmæssigste ordning av ungdomsskolerne. Komiteen, tar imidlertid neppe feil, naar den tinder sit program git ved ungdomsskolens stilling i vort land, i de klager og andragender som er fremfort navnlig ang. skolernes økonomiske forhold, og i de forhandlinger som herom og om andre spørsmaal vedrørende ungdomsskolen er ført i de senere aar saavel i stortinget som utenfor." Komiteen minner so om, korleis amtsskulane i si tid kom op, og dei fylgjer det fekk for folkehøgskulen. Den hold sterkt fram den meining, at ungdomsskulen maa byggjast paa det pri rate initiativ- „Som et brudd med ungdomsskolens princip maa det betegnes, at dens styrere og lærere ansættes av et kollegium som staar utenfor skolen, og som ikke altid kan forudsættes at være i besiddelse av den rette forstaaelse av skolens krav og av personernes betingelser — dem de ofte alene finder i eksaminer og attester. Lederen av en skole for voksen ungdom, som skal hjælpes til forstaaelse av livet og sin opgave som menneske og borger, tii karakterdannelse og harmonisk utvikling, maa ikke alene besitte kundskaper, men først Og fremst selv ha gjennemgaaet en personlig | utvikling, være on karakter, eie en tille vet livsanskuelse og ha evnen og viljen til at leve blandt norsk lands-ungdom og lede dens utvikling i de bestemmende aar. Baade opgaven selv og de forhold hvorunder dell skal løses, stiller store krav til ungdomsskolernes ledere. De kræfter som med haap om held skal tjene ungdomsskolen, maa ha kjendt kaldets magt over sig, saa de med hele sin personlighed tar saken