Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 1. Planens bakgrunn og lovhjemmel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
III. Normalplanen av 1939
En folkeskole
uten forbindelse
med den høyere
skole
Ordningen
av 1896
Den kommunale
frihet må
innskrenkes
1. Planens bakgrunn og lovhjemmel
I den første tiden etter 1889 gikk svært få av folkeskolens elever
over i den høyere skole. Særlig var det sjelden at noen søkte dit
etter å ha gjennomgått hele folkeskolen. Ved utarbeidelsen av
folkeskolens planer var det derfor lite aktuelt å overveie mulige
ønskemål fra den høyere skoles side. Det skapte følgelig heller
ingen store problemer for arbeidet der at planene for folkeskolen
varierte fra kommune til kommune.
Men dette forandret seg raskt. Da ordningen av 1896 var
etablert, ble det i løpet av få år en betydelig overgang i mange byer
fra folkeskolens 5. klasse til den 4-årige middelskole. Dermed
begynte det derfra å bli gitt uttrykk for mer og mer bestemte ønsker
om at folkeskolen måtte forberede sine elever til en videregående
undervisning, og at denne forberedelse så vidt mulig måtte bli
den samme over alt. Det begynte altså å bli hevdet at
kommunenes frihet til å utforme skoleplaner for folkeskolen burde
innskrenkes av hensyn til samarbeid mellom skoleslagene.
Særlig etter hvert som det ble aktuell politikk å bygge et
skoleverk med hele den 7-årige folkeskole som felles grunnskole, ble
dette et utbredt syn. Enhetsskolekomiteen av 1911 var således
ikke i tvil om at folkeskolen måtte bli mer den samme over alt
hvis det skulle kunne tilrådes å løse enhetsskoleproblemet på den
måten at middelskolen ble gjort til en påbygning på avsluttet
folkeskole. Den sa seg nok enig i at det på mange måter hadde
vært til fordel for folkeskolen å bli lagt i en så utstrakt grad
under et kommunalt selvstyre, men samtidig så den det som en helt
nødvendig forutsetning for en tilfredsstillende løsning av
enhetsskoleproblemet at dette selvstyre igjen ble innskrenket. Etter
komiteens syn måtte folkeskolen i noen grad uniformeres om alle
videregående skoler skulle kunne bygge på den. Komiteen synes
da særlig å ha tenkt på undervisningstid, timenes fordeling og
undervisningsplanenes utforming. For å fremme utviklingen av
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
